Visste du at Folk og Forsvar består av nærmere 60 medlemsorganisasjoner? Denne måneden kan du bli nærmere kjent med Norges Bondelag!
Norges Bondelag er den ledende organisasjonen for næringspolitikk i landbruket. Med nesten 60.000 medlemmer i ryggen jobber Bondelaget for å sikre de beste vilkårene for norsk matproduksjon.
Norges Bondelag er den største interesseorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å «samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.» Norges Bondelag mottar ikke statsstøtte, og er økonomisk og politisk uavhengig.
I 2021 feiret Norges Bondelag 125 år. I den forbindelse er organisasjonens historie de siste 25 årene samlet i et jubileumshefte: Med beina på jorda. Les det her.
Totalberedskap
Endringer i klimaet og andre hendelser, som alvorlige kriser og krig, kan utfordre systemene for internasjonal handel. En internasjonal militær konflikt kan true vår matforsyning. Bondelaget mener Norge må ta mer ansvar for egen matproduksjon i framtida, og økt selvforsyning er et politisk vedtatt mål. Norsk matproduksjon er allsidig og skjer under svært ulike naturgitte forhold på gårder spredt over hele landet. Høy løpende produksjon på disse gårdene er det beste utgangspunktet for å styrke norsk matsikkerhet og beredskap.
Egenberedskap
En verden i endring med et våtere, varmere og villere klima, stiller økte krav til egenberedskapen på gården. Produksjonene er avhengig av stabil energi og det bør derfor stimuleres til ordninger for å opprettholde tilnærmet normal drift på gården, selv i en situasjon med svikt i ordinær energiforsyning.
Fungerende infrastruktur er viktig, sammen med tilgang på landbruksvikar og veterinær. Bondelaget mener det er viktig at hver gård har en beredskapsplan for å være forberedt på å håndtere kriser og opprettholde driften under vanskelige forhold, som naturkatastrofer og bortfall av strøm.
Ber om helhetlig ansvar for matforsyningen
Bondelaget møtte nylig statsminister Jonas Gahr Støre for å snakke om beredskap. Vi mener dagens ansvar for matberedskap er fragmentert, og at det svekker både beredskap og forsyningssikkerhet.
– Som en start må primærprodusentene og Landbruks- og matdepartementet trekkes inn i Rådet for matvareberedskap. Det vil fremme samhandling og felles risikoforståelse på tvers av sektorer, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.
Avhengig av strøm, drivstoff og innsatsfaktorer
Gimming pekte på at bønder har beredskapsplaner for uforutsette hendelser på gårdsnivå, men at landbruket samtidig er helt avhengig av kritisk infrastruktur.
– Moderne plante- og husdyrproduksjon baserer seg på utstrakt bruk av teknologi og digitale systemer, og er svært sårbar når strømmen går eller nettet faller ut, sa han.
Bondelaget ber derfor om at matforsyning – fra primærproduksjon til videreforedling og distribusjon – prioriteres i situasjoner der kritisk infrastruktur og tjenester blir knapphetsgoder.
Nøkkelpersonell og ROS-analyse
Også den menneskelige beredskapen må regnes med, ifølge Bondelaget.
– I en krisesituasjon vil mange bli kalt inn til tjeneste, men ikke hvem som helst kan overta drifta på et gårdsbruk. Nøkkelpersonell må identifiseres – nyansert og kunnskapsbasert, sa Gimming.
Samtidig understreket han at mange bønder har både kompetanse og utstyr som er svært nyttig for samfunnet i kriser.
Bondelaget mener dette forutsetter en grundig og helhetlig ROS-analyse med bonden som utgangspunkt, og at denne må danne grunnlaget for den varslede langtidsplanen for matforsyning.
– Det er viktig at dette arbeidet ikke tar for lang tid, sa Gimming.
Viktig for nordområdene og hele landet
I innlegget viste Bondelaget også til regjeringens plan for landet, der nordområdene løftes fram som Norges viktigste strategiske satsingsområde.
– Landbruket og næringsmiddelindustrien spiller en nøkkelrolle for livskraftige lokalsamfunn, aktivitet og bosetting i hele landet – og dermed for beredskapen, sa Gimming.
– Den norske modellen er en beredskapsressurs
Avslutningsvis understreket Gimming betydningen av samarbeid mellom næring og myndigheter.
– Samarbeidet mellom næring og myndigheter, lokalt og regionalt er en styrke ved Norge, og den norske modellen er i seg selv en beredskapsressurs. Bondelaget og landbruket vil bidra, men da må ansvaret være tydelig, og landbruket må være med der beslutninger tas – både i kommunale og fylkesvise beredskapsråd.
– Økt selvforsyning, løpende norsk matproduksjon og velfungerende matsystemer er ikke bare landbrukspolitikk. Det er sikkerhetspolitikk, avsluttet Gimming.