Når nøden er størst – er hjelpen nær?

Hele fire ganger siden slutten av august i år har nødnummer i Norge i perioder vært helt eller delvis ute av funksjon. Hva betyr det for samfunnssikkerheten?

Onsdag 13. november meldte media igjen at nødnumrene ikke kunne brukes. Feilen skal ha skyldtes et strømbrudd hos leverandøren, Telenor. Dette er alvorlig. For den vanlige borger er enkel tilgang til kommunikasjon med akuttetatene helt avgjørende – enten det dreier seg om husbrann, kriminalitet eller alvorlig sykdom.

Hva er nødnummer?

London var byen som opprettet det aller første nødnummer. Den 30. juni 1937 innførte man 999 som nummeret som skulle ha prioritet hos alle sentralbord. Den gang måtte nemlig alle telefonsamtaler via en sentral, som videreformidlet til mottaker.  

Nødnumre i Norge ble innført tidlig på 1960-tallet. I starten var det Politiet som var ansvarlig, og flere politikammer hadde allerede opprettet nødhjelpssentraler. Etter det såkalte «Nødhjelpsutvalget» avga sin innstilling i 1964, ble det besluttet at alle politikammer skulle ha en nødhjelpssentral, og Televerket fikk oppgaven med å utvikle de tekniske løsningene for sentralene.

Tanken var – da som nå – at publikum skulle ha lett tilgang til nødhjelp når behovet oppsto. Telefonnumrene skulle være på bare tre sifre, slik at de skulle være lette å huske, selv når stressnivået er høyt. I starten var 000 et fellesnummer for all nødhjelp. Etter hvert oppsto diskusjonen om ikke det var enklere å skille de ulike instansene fra hverandre, med ulike nummerrekker. Det førte til at man innførte 001 for brannvesen, 002 for politi og 003 for ambulanse/medisinsk nødhjelp. Disse numrene besto helt til 1993, da de ble erstattet med dagens numre 110 (politi), 112 (brann) og 113 (ambulanse).

Hvem har ansvaret for nødnumrene?

Det er Telenor som leverer og vedlikeholder nødnummer-tjenesten i Norge. Selskapet har også ansvar for beredskapsplaner, slik at nødnumrene fortsatt er tilgjengelig under uforutsette hendelser. Likevel kan det iblant gå galt, slik vi har sett nå i høst. Hele fire ganger har systemet altså falt helt eller delvis ut, siden slutten av august måned. Det har ført til at Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKom) har varslet tilsyn.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er den statlige etaten som har ansvar for bl.a. telekommunikasjon. Myndigheten er underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Nkom ble opprinnelig opprettet som Statens teleforvaltning i 1987, og fikk senere ansvaret for tilsyn med postsektoren. I 2015 skiftet etaten navn fra Post- og teletilsynet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Hva går tilsynet ut på?

Når Nkom nå har åpnet tilsyn overfor Telenor, betyr det at de to aktørene vil gå gjennom det som har skjedd, og se om det er noe som kan gjøres for å hindre at det skjer igjen. Det er alvorlig når en person i en nødssituasjon ikke er i stand til å få kontakt med offentlige hjelpeinstanser. Det å sikre sine innbyggere, er en av statens viktigste oppgaver.

Myndighetene har tidligere varslet at en rapport vil foreligge i slutten av november. Siden også denne siste hendelsen skal inkluderes, kan det være at arbeidet blir noe forsinket.

Stortinget orienteres

Strømbrudd og tekniske problemer forekommer, og er naturligvis vanskelig å helt unngå. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det imidlertid heller ikke utenkelig at andre aktører kan ønske å utnytte eventuelle svakheter i systemet. Arbeidet som nå er i gang er dermed svært viktig, også fra et samfunnssikkerhetsperspektiv.

Torsdag 14. november er digitaliseringsminister Karianne Tung på plass for å redegjøre i Stortinget om de gjentatte problemene rundt nødnumrene. Opprinnelig var det FrP som hadde bedt statsminister Jonas Gahr Støre om å komme.

Det at saken løftes til Stortinget viser også hvor alvorlig situasjonen er. Uten fungerende nødnummer svekkes beredskapen og i verste fall utgjør det en fare for liv og helse for landets innbyggere.