Norsk sikkerhetspolitikk i Arktis: Kappløpet mellom stormaktene

Du tenker kanskje på Arktis som et kaldt, stille og litt glemt sted – fullt av is, isbjørner og forskningsekspedisjoner. Men sannheten er at nordområdene nå har blitt en av verdens mest omstridte og spenningsfylte regioner.

Mens isen smelter og nye skipsruter kan bli mulig i fremtiden, strømmer stormakter som USA, Russland og Kina inn med ambisjoner om makt og innflytelse. Midt i dette geopolitiske spillet står Norge – med kystlinje mot Barentshavet, en grense mot Russland og med Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen i skuddlinjen.

Det som skjer i nord nå, handler ikke bare om ressurser og miljø. Det handler om storpolitikk, om kontroll, om verdier – og til syvende og sist også om Norge.

Et nytt Arktis – både fysisk og politisk

I løpet av de siste tiårene har Arktis forandret seg dramatisk. Klimaendringene gjør at isen smelter raskere enn noensinne, noe som åpner nye farvann og gjør det lettere å hente ut naturressurser som olje, gass og mineraler. Det vil også etter hvert bli mulig å bruke nordlige ruter for internasjonal skipsfart. Noe som kan spare både tid og penger sammenlignet med rutene via Suezkanalen.

USA under Trump: Grønland og maktambisjoner

Da president Trump foreslo å kjøpe Grønland i 2019, var det ingen som tok han seriøst. Men i 2025, da han ble valgt til president igjen, ble det klart at forslaget ikke var en spøk. Det var en del av en større strategi for å styrke USAs kontroll i Arktis. Den nye Trump-administrasjonen har gjort det klart at de ser på Grønland som en strategisk nøkkel. I mars 2025 sa Trump at kontroll over Grønland er «absolutt nødvendig» for USAs sikkerhet. Og for å få det til, foreslo de, ifølge New York Times, å betale hver grønlender rundt 10 000 dollar i året, som en slags kompensasjon for at øya skulle bli en del av USA. President Trump har også i en pressekonferanse antydet at USA kan komme til å bruke makt til å få kontroll over Grønland

Danmark og Grønland svarte raskt og bestemt: Grønland er ikke til salgs. Likevel viser dette hvor langt USA er villige til å gå for å sikre seg en posisjon i nord. Det stopper heller ikke der. Trumps administrasjon har også åpnet for å bore etter olje og gass i områder som tidligere har vært fredet av miljøhensyn. Det sender et signal til verden om at USA vil dominere utviklingen i nord. Og at de er klare til å bruke både penger og makt for å få det til.

For Norge, som har vært vant til å se USA som en trygg alliert, kan dette bli krevende. Når en stormakt tar seg til rette på denne måten, må vi passe på at våre interesser og verdier ikke blir oversett i jakten på makt og penger.

Russland og Svalbard: Naboskap med press – og en traktat i sentrum

På den andre siden har Russland også blitt mer aktiv og konfronterende. De siste månedene har Russland kommet med harde uttalelser om Svalbard – en øygruppe som Norge har full suverenitet over, men som også er underlagt Svalbardtraktaten som fyller 100 år i år.

Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som ble inngått etter første verdenskrig. Den gir Norge suverenitet over øygruppen, men gir også borgere fra alle de pr. nå 45 landene som har undertegnet avtalen, rett til å drive næringsvirksomhet der – på lik linje med nordmenn. Russland (og tidligere Sovjetunionen) har hatt virksomhet i gruvebyen Barentsburg siden 1930-tallet, og Pyramiden frem til slutten av 90-tallet.

En utfordring i dag er at Russland mener Norge bruker traktaten på en måte som begrenser russisk aktivitet – for eksempel ved å gjøre det vanskeligere å få visum, stanse visse forsyninger og innføre strenge miljøregler. Norske myndigheter hevder på sin side at alt dette skjer innenfor lovverket og er nødvendig for å beskytte både naturen og sikkerheten.

Men i russiske medier og blant ledere i Moskva fremstilles dette som et forsøk på å presse dem ut. De bruker Svalbard som et symbol i en større konflikt om innflytelse i nord. Samtidig har Russland planer for å ruste opp militært på Kolahalvøya, rett ved grensen til Norge. For norske myndigheter er det å holde fast på Svalbardtraktaten og norsk suverenitet avgjørende – samtidig som man ønsker å unngå konflikter.

Kina i kulissene – med en tydelig strategi

Kina ligger langt fra Arktis, men det har ikke hindret dem i å utvikle en svært aktiv arktisk politikk. I 2018 publiserte den kinesiske regjeringen sin offisielle «Arctic Policy». I dokumentet står det at Kina ønsker å være en viktig aktør i regionen – både når det gjelder forskning, miljø, handel og ressurser.

Kina kaller seg selv en «nær-arktisk stat», selv om de ikke har noen geografisk tilknytning. De begrunner det med at Arktis påvirker hele kloden – fra havnivå til klima. De mener Arktis er for viktig til at småstater skal ha ansvaret, og at Kina derfor har rett til å delta i forvaltningen. De er også spesielt opptatt av å utvikle det de kaller «den polare silkeveien», en arktisk handelsrute som skal bli en del av Kinas globale økonomiske nettverk.

Denne strategien virker fredelig på overflaten, men mange er bekymret for hva den egentlig innebærer. Private kinesiske selskaper har tidligere forsøkt å kjøpe seg inn i havner i Nord-Norge, etablere datasentre og få kontroll over sjøkabler – alt infrastruktur som kan være viktig både økonomisk og sikkerhetsmessig. I praksis er det vanskelig å vite hvor grensene går mellom privat og statlig virksomhet i Kina. Mange kinesiske selskaper som investerer i utlandet, framstår som vanlige private firmaer – for eksempel teknologiselskaper, byggefirmaer eller energiselskaper. Men i virkeligheten har mange av dem tette bånd til kinesiske myndigheter eller er delvis eid av staten. For å møte denne utfordringen har norske myndigheter blant annet endret Sikkerhetsloven i 2023.

Samtidig samarbeider Kina tettere med Russland i nord – blant annet om forskning og ressursutvinning – noe som gjør det tydelig at Arktis også inngår i det større spillet mellom øst og vest i verden.

Norsk sikkerhetspolitikk i Arktis

Norge er et lite land, men vi ligger strategisk til. Vi er en del av NATO, vi har ressursrike havområder og vi har ansvar for noen av de mest sårbare og verdifulle delene av Arktis. Når stormaktene presser på fra flere kanter, må Norge være tydelig – både i ord og handling. Dette var også noe som tydeligvis ble diskutert under møtet i det Det hvite hus med president Trump 24. april.

Det handler ikke bare om å bygge ut Forsvaret i nord, selv om det også er viktig. Det handler også om å være kloke diplomater, forvalte ressursene våre på en bærekraftig måte, og stå fast på våre prinsipper – som rettsstat, miljøvern og åpenhet.

Samtidig må vi erkjenne at lojaliteten til NATO og våre vestlige allierte ikke alltid betyr at vi har samme interesser. USA under Trump har vist at de kan handle hardt og egenrådig, selv overfor venner. Russland og Kina følger en annen logikk – mer langsiktig og ofte mer subtil – men like fullt utfordrende for norsk sikkerhet.

Hva har dette med deg å gjøre?

Kanskje virker alt dette fjernt. Men det angår deg mer enn du kanskje tror. Det handler om hvordan Norge skal sikre trygghet i framtida. Det handler om arbeidsplasser og miljø, om teknologi og overvåkning, og om hvilke verdier som skal gjelde – både i nord og i verden.

Når stormaktene krangler om Arktis, står Norge midt i konflikten. Og når beslutningene tas, er det viktig at vi forstår hva som står på spill. Det er fremtiden vår – og deres – det handler om.