Hvert år, den 11. november, stanser millioner av mennesker opp i to stille minutter. De tenker på soldater som aldri kom hjem, og på sivile som mistet livet i krig. Denne dagen kalles Remembrance Day, eller «minnedagen». Men hvorfor akkurat 11. november – og hvordan markerer vi noe lignende i Norge?
Remembrance Day ble markert for første gang i 1919, ett år etter slutten på første verdenskrig. Da het dagen Armistice Day – Våpenhviledagen. Våpenhvilen trådte i kraft klokken 11 den 11. dagen i den 11. måneden, og tidspunktet ble stående som et sterkt symbol på fred etter fire år med krig.
Utvikling og utbredelse
Etter den andre verdenskrig ble navnet endret til Remembrance day. Det er land som tilhører det Samveldet av nasjoner som først begynte å bruke navnet Armistice Day og senere Remembrance Day. Her forbinder mange dagen med den røde valmuen, «poppy», som ble et symbol på nytt liv og håp etter diktet In Flanders Fields av soldaten og poeten John McCrae. Den lille røde blomsten bæres på jakkeslag verden over. I Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand samles folk til minneseremonier, og klokken 11 den 11. november senker det seg to minutters stillhet.
De fleste land har en eller annen form for minnedag i november over sine falne og ikke bare fra den første verdenskrigen. I Frankrike kalles dagen Jour de l’Armistice og er en nasjonal fridag, med seremonier ved Triumfbuen i Paris. Tyskland markerer sin Volkstrauertag to uker før advent – en dag for å minnes både falne soldater og sivile ofre. I USA feires Veterans Day 11. november, men der står de levende veteranene i sentrum, ikke de falne. De hedrer sine falne på Memorial day som holdes siste mandagen i mai.
Hvordan Norge minnes sine falne
Sixten Simonsen / Forsvaret
I Norge bruker vi ikke betegnelsen Remembrance Day, men vi har to viktige minnedager, med ulikt fokus og uttrykk.
8. mai – Frigjørings- og veterandagen
Den 8. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene, og Norge ble fritt igjen etter fem år med okkupasjon. Denne dagen ble en minnedag for frigjøring og å hedre innsatsen for å gjøre Norge fritt. I 1962 ble dagen en offisiell flaggdag.
Etter hvert som det ble færre og færre veteraner fra den andre verdenskrig og flere veteraner fra internasjonal tjeneste, ble 8. mai i 2011 offisielt Frigjørings- og veterandagen.
Markeringen i dag handler både om å minnes de som falt under andre verdenskrig, og å takke norske soldater og veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner for FN og NATO.
På Akershus festning i Oslo arrangerer regjeringen og Forsvaret en nasjonal seremoni. Kongen og statsministeren deltar, det holdes taler, legges ned kranser, og veteranutmerkelser deles ut. Rundt om i landet markeres dagen med flagg, konserter og lokale arrangementer.
Første søndag i november – Forsvarets minnedag
Først i 2007 fikk Norge sin egen minnedag som hedrer alle norske menn og kvinner som har mistet livet i tjeneste for landet, både i krig og fredstid. Den første søndagen i november er Forsvarets minnedag. Den er annerledes enn 8. mai: Her står sorg og ettertanke i sentrum, ikke feiring. Nytt i år, er at dagen også inkluderer sivile ansatte i Forsvaret som har omkommet i tjeneste.
Dagen markeres med hovedseremoni på Akershus festning, med kransepålegging på Nasjonalt veteranmonument. Pårørende til falne deltar sammen med representanter for Forsvaret og myndighetene.
Mange opplever denne dagen som mer personlig og rolig enn 8. mai – et øyeblikk for å huske, ikke for å feire.
Hvorfor disse dagene?
Verdenssituasjonen er i endring og krigen i Ukraina viser at krig dessverre ikke hører fortiden til.
Å minnes de som falt, handler ikke bare om å se bakover, men om å forstå hva som står på spill, og hvorfor fred må tas vare på. Det er en del av å være bevisst på hvem vi er, og hvilket ansvar vi har videre.