Fra andre juledag til 4. januar oppholdt det Panama-registrerte tankskipet «Mulan» seg utenfor norskekysten, hvor det sirklet i dagevis uten å sette kurs mot noen spesifikk destinasjon. Skipet er en del av Russlands såkalte skyggeflåte – et nettverk av fartøy som opererer utenfor radaren til det internasjonale skipsfartssystemet. Men hvorfor oppførte fartøyet seg slik? Og representerer denne skyggeflåten en reell sikkerhetsrisiko for Norge?
Norge har en sentral rolle i Europas energiforsyning og har etablert seg som en av de største eksportørene av gass til kontinentet. Samtidig er vi sterkt avhengig av undersjøiske kabler, som er essensielle for både internasjonal kommunikasjon og strømforsyning. Denne kritiske undersjøiske infrastrukturen er imidlertid svært sårbar og utfordrende å beskytte, noe som gjør den til et mulig mål for sabotasje eller andre sikkerhetstrusler.
Økt aktivitet av hybride trusler?
De siste månedene har en rekke urovekkende hendelser avdekket sårbarheten til undersjøisk infrastruktur.
Yi Peng 3
Den 17. og 18. november ble fiberkabler mellom Finland og Tyskland, samt Sverige og Litauen, kuttet. Mistanken ble rettet mot det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3. Skipet, som seilte fra den russiske havnen Ust-Luga 15. november med en last av kunstgjødsel, skal ifølge rapporter fra Wall Street Journal ha slept ankeret sitt langs havbunnen over en strekning på 160 kilometer. I løpet av denne perioden var skipets posisjonssystem deaktivert. Etter å ha ligget ankret i Kattegat i flere uker, fikk et inspeksjonsteam til slutt adgang til skipet. Hva de fant om bord, er foreløpig ikke offentliggjort.
Eagle S
Yi Peng 3 var ikke en del av Russlands skyggeflåte. Derimot mistenkes tankskipet Eagle S for å være tilknyttet denne skyggeflåten. På første juledag ble strømforbindelsen mellom Finland og Estland (Estlink2) kuttet, og Tankskipet Eagle S, registrert på Cookøyene, er under mistanke for å stå bak hendelsen. Den 26. desember ble skipet bordet av finske beredskapstroppen, med støtte fra det finske Forsvaret. Da besetningen ble bedt om å heve anker, viste det seg at ankeret var forsvunnet. Det er også mistanke om at skipet er utstyrt for å overvåke kommunikasjon mellom NATO-enheter i området. Skipet er nå tatt i arrest, og etterforskningen pågår.
Hva så med «Mulan»?
Mulan er et annet skip i Russlands skyggeflåte, og dets aktivitet utenfor norskekysten har skapt bekymring. Skipet ble observert seilende i et zigzag-mønster i internasjonalt farvann, en oppførsel som vekket mistanke. Ifølge Kystverket oppga skipet at de ventet på bedre vær, men værforholdene i Nordsjøen i den aktuelle perioden var ikke problematiske. Det er uklart om det finnes undersjøisk infrastruktur i området hvor skipet patruljerte, men det kan heller ikke utelukkes. Denne usikkerheten har ført til spekulasjoner om at hendelsen kan ha vært en russisk test for å vurdere Norges reaksjonsevne.
Når skip opererer i internasjonale farvann, en juridisk gråsone, blir det utfordrende for norske myndigheter å gripe inn uten konkrete bevis på mistenkelig aktivitet. Dette skaper både usikkerhet og mulig svekket tillit til sikkerheten rundt Norges strategiske ressurser.
Mulan har nå forlatt området. Hvorvidt skipets hensikt var knyttet til værforhold, usikkerhet rundt lasten, eller noe mer skummelt, forblir uklart.
Russlands skyggeflåte: Et skjult våpen?
En av de mest alvorlige truslene mot den undersjøiske infrastrukturen er de hybride truslene. I eksemplene over vises det at Russlands skyggeflåte kan brukes til å gjennomføre slike hybride operasjoner.
Skyggeflåten
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har omfattende sanksjoner mot landet blitt iverksatt, noe som har lammet store deler av den russiske olje- og gasseksporten. For å omgå disse restriksjonene benytter Russland seg av den såkalte skyggeflåten – en samling eldre skip, ofte uten forsikring og med uklart eierskap. Ifølge analyseselskapet Windward, utgjør denne flåten nå over 1000 skip.
I tillegg til å hjelpe Russland til å omgå sanksjoner, ser det nå ut til at de også brukes til å utføre militære og etterretningsrelaterte oppdrag som spionasje, kartlegging av undersjøisk infrastruktur og sabotasje.
Problemet med skyggeflåten er at den opererer i en juridisk gråsone. Når skipene slår av sine automatiske sporingssystemer (AIS) eller sender falske signaler, blir det svært utfordrende å holde oversikt over aktivitetene deres. Dette gjør det enkelt for dem å bevege seg nær undersjøiske kabler og utføre mistenkelige handlinger uten umiddelbare konsekvenser. I internasjonale farvann er det dessuten begrenset hva andre nasjoner kan gjøre for å stoppe dem, noe som gir Russland en taktisk fordel. Denne situasjonen skaper et alvorlig dilemma for land som forsøker å beskytte sin kritiske infrastruktur uten å eskalere spenningene ytterligere.
Hybride trusler krever nye tiltak
Hybride trusler, som kombinerer militære strategier, cyberangrep og skjulte operasjoner, utgjør en stadig større utfordring for nasjonal sikkerhet. Russland har både vilje og evne til å bruke sivile fartøy til slike formål.
Norge har svart på disse truslene ved å styrke overvåkningen av våre farvann. Blant tiltakene er avanserte teknologiske løsninger som undervannsdroner og sensorer plassert langs kritiske kabeltraseer. Disse systemene skal bidra til å avdekke og varsle om uvanlig aktivitet under havoverflaten. I tillegg til økt overvåkning med fly, fartøy og satellitter.
Til tross for disse tiltakene står Norge fortsatt overfor betydelige utfordringer. Juridiske rammer for hvordan landet kan operere i internasjonale farvann – hvor mye av den kritiske infrastrukturen som kabler og rørledninger befinner seg – er uklare. Selv når mistenkelige hendelser oppdages, kan det være krevende å reagere uten å risikere å eskalere situasjonen. Dette understreker behovet for å styrke internasjonale avtaler som regulerer adferd i havområder og sikrer bedre beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Det er i tillegg viktig å vise handlekraft i møte med slike trusler, slik Finland gjorde under Eagle S-episoden. Slike tiltak sender et tydelig signal om at uakseptabel adferd ikke vil bli ignorert, samtidig som det styrker tilliten til nasjonal og regional sikkerhet.