Akkurat hematt fra tokt med Kystvakta fra Svalbard til Tromsø, via Bjørnøya og Johan Castberg-feltet. Det hele var en del av Svalbardsymposiet i regi av Folk og Forsvar. Hensikten var å få mer innsikt i Arktis og nordområdenes betydning for norsk sikkerhet og beredskap. Bonusen var tid med mange flotte og kunnskapsrike folk – og medlemskap i Bjørnøya nakenbaderforening. Baksiden av medaljen var Barentshavets dønninger … Je er absolutt ei landkrabbe.
Norsk suverenitet praktiseres med tydelig og synlig norsk tilstedeværelse. Svalbard er en fullverdig del av Norge, og Svalbardtraktaten, som nå er 101 år, skal praktiseres korrekt. Derfor er håndhevelsen av norsk suverenitet avgjørende – gjennom tydelig norsk nærvær, fast myndighetsutøvelse og lav spenning. Poenget er å opptre klokt, forutsigbart og konsekvent, med tydelig norsk kontroll og et levende norsk samfunn på øygruppen.
Bakteppet
Klimaendringene gjør Arktis mer tilgjengelig, samtidig som geopolitikken i nord skjerpes. Mindre havis og økt interesse for Nordøstpassasjen gir nye muligheter, men også større risiko og mer stormaktsinteresse tett på norske områder. Kola-halvøya og Nordflåten er sentrale i Russlands sjøbaserte atomkapasitet, og dom dype havområdene utenfor Svalbard har strategisk betydning fordi de gir operasjonsrom for ubåter og andre militære kapasiteter. Derfor handler Svalbard og nordområdene mer og mer om sikkerhet, suverenitet, overvåking og tydelig norsk tilstedeværelse over tid.
Svalbardtraktaten, sjølve grunnmuren
Svalbardtraktaten anerkjenner Norges fulle suverenitet over Svalbard, men gir borgere og selskaper fra 49 traktatland rett til likebehandling på bestemte områder, blant annet næringsvirksomhet, jakt og fiske. Traktaten gjør ikke Svalbard til en demilitarisert sone, og NATOs artikkel 5 gjelder fullt ut fordi Svalbard er en del av Norge. Derfor må norsk myndighetsutøvelse være fast, presis og forutsigbar – med tydelig norsk kontroll, lav spenning og konsekvent praktisering av traktaten.
Longyearbyen
I Longyearbyen merkes klimaendringene under føttene: Når permafrosten tiner, synker hus, rullebana og annen infrastruktur. Også drikkevannet er sårbart. Tinende permafrost fører for høye mengder mangan, nikkel og sulfat inn i grunnvannet, som ikke kan drikkes uten rensing. Det er beregnet at utbedringstiltakene på disse områdene vil koste over 15 milliarder kroner.
Longyearbyen er et fantastisk samfunn. 2.500 innbyggere fra 66 land, men 6 av 10 er norske. Vi møtte en engasjert nestleder, Jo Daniel Gytri, fra Lokalstyret i Longyearbyen. Lokalstyret er en viktig bærebjelke i det norske familiesamfunnet på Svalbard. Gjennom ansvar for planlegging, infrastruktur, oppvekst, kultur og næringsutvikling bidrar lokalstyret til et fungerende og robust lokalsamfunn, sjøl om innbyggerne i praksis skiftes ut hvert fjerde år. Slik ivaretas norsk suverenitet i praksis – gjennom lokaldemokrati, norsk eierskap, norske institusjoner og varig tilstedeværelse.
Her møtte vi møtte også Lars Fause, Sysselmesteren som ivaretar Norges tydeligste sivile myndighet på Svalbard. Han leder roller som på fastlandet er fordelt på politi, statsforvalter, miljømyndighet og beredskapsleder. Derfor er Sysselmesteren avgjørende for at norsk suverenitet ikke bare er et juridisk prinsipp, men som han sa: noe som utøves korrekt og hyggelig.
Andre som både var korrekt og hyggelige, var Tolletaten på Svalbard. Her møtte vi tre representanter som fortalte om hverdagen til den nyopprettede stasjonen i Longyearbyen. Stasjonen ble opprettet i forbindelse med krigen i Ukraina og håndhevelse av sanksjonene mot Russland. Deres oppgave er å sørge for at Svalbard ikke blir et sted for omgåelse av sanksjonene.
Næringslivet er en viktig del av det norske familiesamfunnet på Svalbard. Etter at kulldrifta vart utfasa helt i fjor, er reiseliv, forskning, logistikk, energi, bygg og tjenesteyting enda viktigere for arbeidsplasser, bosetting og beredskap. Bedriftene bidrar ikke bare til aktivitet og verdiskaping, men også til tilstedeværelse, kompetanse og robusthet i et samfunn der avstandene er store og sårbarheten høy. Dette fikk vi blant annet høre om i møte med en av de mest sentrale aktører i Longyearbyen, Kongsberg Satellite Services (KSAT).
På tokt med Kystvakta
Kystvakta altså! Så viktig for norsk tilstedeværelsene i nordområdene. Det betyr noe når det kommer et stort, grått skip med kanon i bauen. Kystvakta er våre øyne og ører. Dom viser tydelig myndighet i praksis – gjennom patruljering, fiskerioppsyn, miljøberedskap, søk og redning. Kystvakta handler ikke bare om kontroll, men også om trygghet, situasjonsforståelse og evnen til å reagere raskt når noe skjer langt fra fastlandet. Et stort privilegium å få være med på tokt med KV Svalbard hos Einar Overå og hass mannskap. Makan til dedikerte, kunnskapsrike og trivelige folk!
Bjørnøya ble for meg et sterkt bilde på hele Arktisleksa: Ei øy som ligger alene i havet, mellom fastlandet og Spitsbergen, der Norskehavet møter Barentshavet. På Bjørnøya er norsk nærvær tydelig gjennom den meteorologiske stasjonen og dom 9 sjelene som arbeider der. Bjørnøya gjorde inntrykk utover det kalde badevatnet: langt fra alt, værhard og utsatt – og et tydelig minne om at norsk suverenitet i nord handler om varig tilstedeværelse.
Tusen takk til Folk og Forsvar som la opp og leda turen på en fantantisk tilstedeværende måte. Og – tusen takk til dom andre dektagerne på Svalbardsymposiet. En glede å reise sammen med så flotte kunnskapsrike folk