Den 6. februar la de hemmelige tjenestene frem sine årlige trusselvurderinger. Mange av truslene beskrevet i årets vurderinger er de samme som ble beskrevet i 2025. Blant disse er trusselen fra Russland og Kina, men noen ting er nytt for i år.
Vurderingene fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har noe ulikt fokusområde, men de deler mange av de samme elementene. Her får du en oversikt over de viktigste punktene.
Det internasjonale systemet i endring
Den globale utviklingen preges av økende stormaktsrivalisering, svekkede internasjonale normer og en tydeligere vilje til maktbruk for å fremme nasjonale interesser. Kjernen i denne utviklingen er den vedvarende konfrontasjon mellom Vesten på den ene siden og Russland og Kina på den andre. Russland og Kina søker å forme en internasjonal struktur der makt, innflytelsessfærer og internasjonale regler i større grad ivaretar interessene til stormaktene på bekostning av mindre stater.
Den teknologiske utviklingen bidrar til den overordnende endringen i det internasjonale systemet. Nye militære kapasiteter, som avanserte missilsystemer, droner, rom- og cyberkapasiteter, og kjernefysiske våpensystemer senker terskelen for maktbruk og gir statene flere handlingsalternativer. Dette gjør at Etterretningstjenesten ser at et tiltakende globalt våpenkappløp er i gang.
I sum gjør dette at det internasjonale systemet vil preges av lavere forutsigbarhet, høyere risiko for konflikt, og økt risiko for feilvurderinger.
Russland fortsatt den største statlige trusselaktøren
Russlands krig mot Ukraina og hybride trusler mot europeiske land er fortsatt den mest destabiliserende faktoren i Europa. Krigen har utviklet seg til en stillingskrig med lite bevegelse av frontlinjen. Russland er i en langvarig konfrontasjon med Vesten og Russland viser ikke en genuin interesse for forhandlinger.
Russland legger fortsatt stor vekt på Arktis, selv om ambisjonene for utviklingen av området ikke har gått som planlagt. PST forventer mer aktivitet fra russiske etterretningstjenester, spesielt ettersom det vil være mer alliert øvingsaktivitet i Norge og Norges nærområder. For Norge innebærer dette et skjerpet sikkerhetsmiljø i Arktisk, selv om Russland fortsatt vil unngå direkte militær konflikt med NATO. De vurderer også at russiske etterretningstjenester kan se seg tjent med å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot norske mål. PST forventer også økt russiske cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og rekrutteringsforsøk.
Russland fortsetter å videreutvikle sitt atomvåpenarsenal. Den siste gjenværende atomavtalen mellom USA og Russland utløp 5. februar og det er ikke et samarbeidsklima som muliggjør en ny avtale.
Kina med globalt fotavtrykk
Kina er blitt sentral global aktør. Landet kombinerer langsiktig strategisk planlegging med aktiv bruk av økonomiske virkemidler, teknologi og diplomati for å fremme sine interesser. Samarbeidet mellom Kina og Russland beskrives som stabilt og dyptgående, og Kina vil fortsette å støtte Russland i krigen med Ukraina.
I Arktis søker Kina økt tilstedeværelse gjennom forskning, investeringer og infrastruktur. I hovedsak i samarbeid med Russland.
Kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å gjennomføre etterretningsoperasjoner i Norge. Den største etterretningstrusselen fra Kina er i cyberdomenet, men innhenting av informasjon via menneskelige kilder vil også forekomme. PST forventer at Kina vil også kartlegge norsk digital infrastruktur og true grupper og enkeltpersoner i befolkningen til å avstå fra kritikk av det kinesiske kommunistpartiet.
I sin søken etter å omforme det internasjonale systemet vil Kina fortsette å fremme alternative internasjonale samarbeidsarenaer som BRICS og Shanghai Cooperation Organization. Kina har også fremmet flere initiativ for å reformere FN-systemet.
Presset mot Taiwan vil også bestå og Kina har normalisert en økt militær aktivitet rundt Taiwan.
Iran forblir en aktiv trussel
PST forventer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil forsøke å innhente informasjon og gjennomføre påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026.Det iranske regimet kan også forsøke å angripe vestlige mål gjennom hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner.
Iran vil i hovedsak benytte seg av stedfortredere som svenske kriminelle nettverk i Norge.
Ekstremister og terror
Terrortrusselen er vedvarende. Internasjonale ekstremistiske nettverk viser fortsatt evne og vilje til å gjennomføre angrep, men mange planer avdekkes og avverges. Det er hovedsakelig høyreekstreme og ekstreme islamister som utgjør de største truslene.
Det forventes høy angrepsaktivitet fra ekstreme islamister i Vesten. Den islamske stat (IS) og al-Qaida søker primært å inspirere sympatisører til terrorhandlinger i Vesten. Norge er ikke øverst i fiendebildet til IS og al-Qaida, men har en sentral plass i fiendebildet til norske ekstreme islamister.
PST forventer at den høyreekstreme terroraktiviteten i Vesten kommer til å fortsette. Antallet mindreårige høyreekstreme gjerningspersoner hadde en stor økning i 2025 og det forventes at dette også vil være en utfordring i 2026.
Mange som radikaliseres til høyreekstremisme, motiveres i større grad av voldsforherligende ideer framfor ideologi. Digitale plattformer vil være hovedarenaen for rekruttering og radikalisering.
Andre risikofaktorer
NSM påpeker at betydelige mangler i norske virksomheters sikkerhetssystemer øker sannsynligheten for at konsekvensene av uønskede hendelser kan bli like alvorlige enten årsaken er målrettede angrep, tekniske svikt eller menneskelige feil.
Virksomheter oppfordres til å arbeide systematisk for å redusere sårbarheter og sikre at kritiske funksjoner og leveranser opprettholdes. Arbeidet må omfatte både digital, fysisk og personellrelatert tiltak. Reserveløsninger og gjenoppretting trekkes også frem som sentrale punkt.
I tillegg vektlegger NSM at avhengighet av enkeltleverandører eller leverandører fra samme land skaper konsentrasjonsrisiko. Det samlede omfanget av slike avhengigheter utgjør en nasjonal sikkerhetsutfordring som kan utnyttes til politisk eller økonomisk press. Dette må norske virksomheter i større grad ta inn over seg og arbeide for å redusere.