BRICS: En utfordrer?

Lederne for BRICS-landene møtes jevnlig. Her fra 2019. Foto: Alan Santos/PR (CC BY 2.0)

Nylig møttes landene i BRICS til toppmøte i Johannesburg. Hva er denne grupperingen, og hva ønsker de å oppnå?

BRICS er en gruppe land som består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Idéen om at disse landene sammen utgjorde en enhet ble først lansert som en idé av en økonom i investeringsbanken Goldman Sachs i 2001, den gangen som BRIC. Idéen slo an, og etter hvert begynte utenriksministerne i BRIC-landene å møte for å diskutere måter å samarbeide tettere på økonomisk, og å løse landenes felles utfordringer.

Et forum heller enn en organisasjon

I 2010 ble Sør-Afrika medlem i gruppen, som la til en S i navnet og ble hetende BRICS. Gruppen er ikke en formell multilateral organisasjon, som FN eller EU, men heller et diskusjonsforum. Landene skifter på å ha formannskap for ett år av gangen, og lederne i landene møtes én gang årlig for et toppmøte. I år foregikk dette i Johannesburg i Sør-Afrika.

Dette er en gruppe som inneholder flere av verdens største land, både i areal og folketall. Til sammen bor det nesten 3,3 milliarder mennesker i disse landene, altså rundt 41 prosent av verdens befolkning. BRICS-landene utgjør over en fjerdedel av verdens landmasse.

BRICS-landene utgjør en stor del av jordas overflate. Foto: LinuxPY (CC BY-SA 4.0)

Det er altså en gruppe svært store og mektige land som nylig avholdt toppmøte i Sør-Afrika. Russlands president Vladimir Putin deltok kun via video. Før toppmøtet hadde Sør-Afrika gitt diplomatisk immunitet til den russiske delegasjonen. Ellers ville landet ha vært forpliktet til å pågripe Putin hvis han kom til landet. Dette er fordiSør-Afrika er medlem av den internasjonale straffedomstolen, ICC, som har utstedt en arrestordre på Putin for å etterforske ham for krigsforbrytelser. Likevel valgte altså Putin å stille opp på video.

Hva ønsker BRICS-landene å oppnå?

Offisielt samarbeider BRICS om finansielle mekanismer, som en bank som gir lån til utviklingsland, og jobber for å løse regionale konflikter, som i Syria og Libya. Det har imidlertid blitt tydeligere den siste tiden at BRICS ønsker å markere seg som en motvekt til grupper som G7, som stort sett består av mektige vestlige land. BRICS-gruppen består av en rekke diktaturer, eller land som de siste årene har beveget seg i en mer autoritær retning. Disse landene støtter dermed ikke nødvendigvis den vestlige idéen om at fremgang drives av spredningen av demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Kinas leder Xi Jinping har vært en av pådriverne for BRICS. Foto: UN Photo / Jean-Marc Ferré (CC BY-NC-ND 2.0)

Mange ser på Kina som en av pådriverne i BRICS. Fra Kinas synspunkt vil det å bygge allianser og samarbeid med andre autoritære regimer bidra til å svekke Vestens innflytelse i flere deler av verden. Siden andre verdenskrig har USA og Vesten vært verdens sterkeste økonomiske og politiske makter, men dette ønsker Kina, og flere, å utfordre.

En BRICS-valuta, og nye medlemmer?

På toppmøtet i Johannesburg var også krigen i Ukraina et tema, om enn indirekte. Putin brukte sin videosendte åpningstale til å forsvare invasjonen. BRICS-landene har latt være å fordømme Russlands fullskala invasjon, og fortsetter å handle med Russland. Likevel kom diskusjonen aldri nærmere krigen, enn noen vage formuleringer om fredsarbeid. Brasils president Lula mente begge sider hadde skyld i det som ble omtalt som «konflikten».

Ekspertene spørs seg om BRICS kan være begynnelsen på slutten for Vestens dominans? På toppmøtet i Johannesburg annonserte BRICS at ytterligere seks land snart skal bli medlemmer; Saudi-Arabia, Iran, Etiopia, Argentina, Egypt og De forente arabiske emirater. Det betyr flere autoritære regimer som medlemmer, og flere medlemmer som er skeptiske til USA og amerikansk innflytelse. Mange har følt seg utestengt fra samarbeid med Vesten, men møtes nå med åpne dører av BRICS.

Siden Russland nå er utestengt fra mange finansielle samarbeid, har diskusjonen gått om hvordan BRICS-landene kan finne nye områder å utvikle økonomien på. Én idé som ble diskutert på toppmøtet var en felles BRICS-valuta, med mål om å ta over dollarens plass som verdens viktigste valuta. BRICS-landene er lei av å måtte handle i dollar, og etterlyser et alternativ. Det er imidlertid usikkert om dette ville kunne bli en reell utfordrer til dollaren. En felles valuta er ikke en prioritering for hverken Sør-Afrika eller India, og inntil videre virker landene uenige om både hva, hvordan og når.

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa var vertskap for årets BRICS-toppmøte. Foto: GovernmentZA (CC BY-ND 2.0)

Tiden vil vise

Det er imidlertid flere ulikheter enn likheter mellom BRICS-landene. India har også markert at de ønsker flere krav for land som ønsker å bli medlemmer i fremtiden. Ingen av landene unntatt Russland har noe uttalt ønske om direkte konflikt med Vesten.

Beslutningsprosessene i BRICS er, om enn noe ironisk, basert på konsensus. Med en rekke flere medlemmer vil det bli vanskeligere å finne enighet, siden ulike land har ulike prioriteringer. Dette gjør at flere store land, som Indonesia, venter med å melde sin interesse for et medlemskap.

Det vil bli viktig for BRICS å stake ute en tydelig kurs. Uansett er toppmøtet, og den store interessen et tegn på at land utenfor Europa og USA ønsker å samarbeide og løse sine egne problemer. Spørsmålet er hva som vil skje fremover. Land på tre ulike kontinenter og med mange ulike religioner, språk og kulturer må jobbe sammen dersom de ønsker å utfordre Vesten i fremtiden.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.