FNs havrettskonvensjon
kalles ofte havets grunnlov og ble vedtatt den 30. april 1982 med 130 signaturstater, inkludert Norge. FNs havrettskonvensjon har vært gjeldende siden den 16. november 1994 etter ratifikasjon. Per 2023 har 168 land, i tilleg til EU, sluttet seg til konvensjonen. Rettsinstanser er Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg, delvis FNs hoveddomstol i Haag og Den internasjonale havbunnsmyndighet på Jamaica.
Havrettskonvensjonen innebar ny folkerett og befestning av kyststaters sedvane. Havrettskonvensjonen er det mest omfattende multilaterale avtaleverk i regi av FN og har medført en revolusjon innenfor havretten. Dette innebærer nye og mer presise spilleregler for utnyttelsen av havområdene, og berører både økonomiske, strategiske og juridiske interesser for statene. Konvensjonen har stor betydning for Norge, grunnet Norges store og ressursrike havområder.