Nylig bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre at Norge har en garderingsstrategi. Men hva går denne ut på?
NATO er hjørnesteinen i Norges sikkerhetsstrategi, hvor USA er den viktigste allierte. Slik kommer det til å forbli. Men på grunn av uforutsigbarheten til USA under president Donald Trumps lederskap, med Grønlandskrisen som den mest utfordrende tilfellet, har regjeringen besluttet å innføre en garderingsstrategi.
Hva er en garderingsstrategi?
En garderingsstrategi går ut på at man reduserer risiko ved å spre den ut på flere alternativer. Man legger ikke alle eggene i en kurv. Hvis en kurv revner og eggene i den blir ødelagt så har man andre kurver med egg som fortsatt kan brukes.
Dette er en vanlig strategi innen finans. En investor putter ikke alle pengene sine i kun en aksje, men investerer pengene i flere aksjer fra ulike bedrifter. Hvis den ene aksjen stiger veldig i verdi så vil investoren gå glipp av noe av økningen fordi ikke alle pengene er i den aksjen. Men det samme gjelder hvis aksjen plutselig faller mye så vil ikke tapet være like stort. Det er derfor en avveining som må gjøres.
Dette er en mer ressurskrevende strategi enn å legge alle eggene i en kurv eller pengene i en aksje. Hvis alle eggene er i en kurv så trenger man kun å tenke på den ene kurven og at den kurven er stødig. Problemet er at hvis kurven en dag ikke lenger er stødig, så kan du miste alle eggene på en gang. Uforutsette ting skjer, og det er dette en garderingsstrategi skal minske skadevirkningene av.
Hva er Norges garderingsstrategi?
12. februar holdt statsminister Jonas Gahr Støre en redegjørelse for Stortinget om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Der snakket han for første gang om at regjeringen har en garderingsstrategi for Norges sikkerhet.
Fokuset her er å samarbeide enda tydeligere med europeiske allierte, da spesielt nordeuropeiske land. Målet er å flytte deler av Norges sikkerhetsavhengighet fra USA til andre allierte. Landene som nevnes er Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Polen, Sverige, Danmark, og Finland. NORDEFCO nevnes som en arena for økt samarbeid mellom de nordiske landene.
Sverige og Finlands inntog i NATO, og Nordens ledelse samlet under samme NATO-kommando i Norfolk (Virginia) i USA, har muliggjort denne strategien på et helt annet nivå.
Andre arenaer for å styrke samarbeidet med disse landene er i det britisk-ledete Joint Expeditionary Force (JEF), og med felles materiellinnkjøp. Spesielt materiellinnkjøpet vil bidra sterkt til å få kostnadene ned, og øke samvirket på tvers av landene.
Disse tingene vil styrke den europeiske pilaren i NATO og på den måten også bidra til å holde NATO relevant for USA.
Hvordan gjennomføres strategien?
Selv om statsministeren først i februar bekreftet at regjeringen hadde en garderingsstrategi så har konturene av strategien vært til stede en god stund allerede.
Dette ser vi spesielt på materiellsiden. Dette har vært et fokus i NATO lenge, men det er i løpet av de siste par årene at man faktisk ser at dette prioriteres høyt hos flere land.
Tyskland
Ubåtsamarbeidet med Tyskland er et veldig godt eksempel. Canada er også i prosess med å velge nye ubåter og Norge og Tyskland jobber for å overtale canadierne til å gå for de samme ubåtene. Anskaffelsen av nye tyske Leopard 2 stridsvogner er også et godt eksempel.
Storbritannia
Fregattsamarbeidet med Storbritannia er et annet tilfelle. Storbritannia har vært en av Norges aller nærmeste alliert i veldig lang tid og selvfølgelig et naturlig land å styrke samarbeidet med.
Frankrike
Da Norge skulle velge fregatt var den franske med i konkurransen lenge. Selv om det ikke ble franske fregatter denne gangen har Frankrike og Norge intensjoner om å bygge videre på det eksisterende samarbeidet. President Macron sitt besøk til Norge i juni 2025 var første gang på 41 år at en fransk president kom på offisielt besøk til Norge og det understreker denne intensjonen.
Samarbeidet med Frankrike er nok det minst utviklede sammenlignet med de øvrige landene. Dette henger delvis sammen med at Frankrike har flere interesseområder som krever mye oppmerksomhet fra dem, blant annet i Middelhavet, Afrika, og Midtøsten. Delvis har det også med kultur å gjøre hvor Storbritannia og Tyskland står noe nærmere Norge.
Samtidig er det et stort potensial for videreutvikling ettersom landene har historiske forbindelser og at Frankrike er klar over at Norges og Frankrikes sikkerhet er utvetydig sammenkoblet. Dette er også bakgrunnen for at Norge og Frankrike 27. mai annonserte at de har inngått en ny forsvarsavtale hvor de forplikter å hjelpe hverandre ved behov og hvor Norge skal inngå i en videre diskusjon om franske atomvåpens rolle i beskyttelse av Europa.
Norden, Baltikum og Nederland
Sammen med de nordiske landene kjøper Norge inn felles bekledning til soldatene. Det er kun kamuflasjemønstrene som er forskjellige. I tillegg går Norge sammen med Sverige, Finland, Estland, Litauen og Nederland om kjøp av flere CV90 stormpanservogner.
Etableringen av felles luftkommando for luftvåpenet til Norge, Sverige, Danmark og Finland er enda et godt eksempel. Totalt har Norden 250 moderne jagerfly av typen F-35 og JAS Gripen. Dette er et svært kampkraftig luftvåpen.
Er dette noe nytt?
Svaret på dette er både ja og nei. Det er ikke nytt i den forstand at Norge har hatt inngående samarbeid og forsvarsavtaler med flere NATO allierte helt siden NATOs opprettelse. Det som er nytt er at regjeringen har sagt offentlig at Norge har en garderingsstrategi og at avtalene som inngås med europeiske allierte er i tråd med denne strategien. Dette kan også leses som en måte å styrke den europeiske pilaren i NATO for å imøtekomme USAs ønske om jevnere byrdefordeling.
USA fortsatt Norges viktigste sikkerhetspartner
Samtidig er det viktig å huske på at USA fortsatt kommer til å være Norges viktigste sikkerhetspartner. Dette er fordi de russiske ubåtene utrustet med atomvåpen holder til på Kola halvøya. Det er ikke langt fra norskegrensa og de må seile forbi Norge for å komme ut til Atlanterhavet. Et av de viktigste oppgavene Norge gjør for NATO og USA er å følge med på disse ubåtene. Det er fordi disse ubåtene ikke har våpnene sine rettet mot Norge, men mot USA. Dermed deler Norge og USA varige sikkerhetsinteresser, noe som gjør at landene vil forbli tette partnere.