Hva ville skjedd med hverdagen din hvis du bodde i et land i krig? Skal du gå på skolen om morgenen? Er butikkene åpne? Kommer det vann fra springen? Kommer bussen? Er det strøm og internett? Og hvor kan du lade mobilen hvis strømmen blir borte?
For titalls millioner ukrainere har slike spørsmål vært en del av hverdagen i flere år. Krigen i Ukraina har forandret det vanlige livet, men livet har ikke stoppet. Folk går fortsatt på skole og jobb, tar buss, handler og planlegger framtiden. Forskjellen er at mange helt vanlige ting nå krever andre løsninger.
Når strømmen forsvinner i Ukraina
Ukrainas energisystem har vært et viktig mål for russiske angrep. Når kraftverk og strømnett blir skadet, kan strømmen forsvinne. Det kan igjen føre til problemer med oppvarming, vann, mobildekning og internett.
Derfor har ukrainere måttet tilpasse seg. En ladet powerbank er ikke lenger bare praktisk – den kan være nødvendig. Mobilen brukes til å få varsler om flyalarm, holde kontakt med familie og venner, jobbe og følge undervisning.
Næringslivet har også tilpasset seg. Generatorer og batterisystemer har blitt vanlig på kafeer, restauranter og i butikker. Mange steder kan folk lade mobilen og bruke internett selv om strømnettet er nede.
I Ukraina finnes det også såkalte «Punkty nezlamnosti», som omtrent kan oversettes til «motstandskraftpunkter». Dette er steder folk kan gå til ved lange strøm- eller varmebrudd. Der kan de få varme, lade mobilen og bruke internett. De finnes blant annet i offentlige bygg og hos private virksomheter. Det finnes tusenvis av slike steder over hele Ukraina.
Etter et angrep begynner energiarbeidere å reparere skadene. Men bak en enkel beskjed som «strømmen er tilbake» ligger det ofte farlig arbeid. Det har vært tilfeller der et nytt angrep har kommet etter det første, mens redningsarbeidere, energiarbeidere, frivillige og andre allerede har kommet til stedet. Arbeidet deres gjør at byene kan fortsette å fungere, men noen betaler for det med livet.
Men er butikkene åpne?
I de fleste ukrainske byer holder supermarkeder, apotek, kafeer, restauranter og banker åpent. Folk kjøper mat og medisiner som før, men også butikkene har måttet tilpasse seg krigen.
Det er lurt å ha både bankkort og kontanter. I områder nær fronten, der det er fare for okkupasjon, kan noen butikker slutte å ta imot kontanter. Andre steder kan strøm- eller nettbrudd gjøre at betalingsterminalene ikke virker. Da er det bare mulig å betale kontant. Derfor prøver mange ukrainere å alltid ha kontanter med seg.
En flyalarm kan også plutselig avbryte en helt vanlig handletur. En butikk eller et kjøpesenter kan stenge midlertidig, og kundene kan bli bedt om å gå til et tilfluktsrom. Alarmen kan vare i flere timer, og i områder nær fronten kan faren være nesten konstant. Når alarmen er over, går de ansatte tilbake på jobb – og hverdagen fortsetter.
Er livet likt overalt i Ukraina?
Det er viktig å huske at Ukraina er det største landet som ligger helt og fullt i Europa. Avstandene er store. Derfor kan «livet under krigen» bety svært forskjellige ting avhengig av hvor i landet du bor.
Kharkiv ligger øst i Ukraina, nær grensen til Russland. Lviv ligger helt vest, nær Polen. Det er over tusen kilometer mellom de to byene.
Hverdagen i Lviv eller Ivano-Frankivsk kan derfor være svært forskjellig fra hverdagen i Kharkiv, Zaporizjzja eller Kherson. Kyiv og Zhytomyr ligger mye lenger fra fronten enn byene i øst og sør, men også der finnes det fare for rakett- og droneangrep.
Situasjonen er spesielt vanskelig i byene nær fronten. I Kherson brukes det for eksempel spesielle nett over enkelte gater og veier for å beskytte mennesker og kjøretøy mot droner. Det viser veldig tydelig hvor annerledes hverdagen kan være der enn vest i Ukraina.
Så når vi sier at kafeer, skoler, butikker og busser fortsatt fungerer i Ukraina, betyr det ikke at situasjonen er den samme over hele landet.
Hvem får alt dette til å fungere?
Bak en åpen butikk, vannet i springen, bussen som kommer til holdeplassen eller strømmen som kommer tilbake, står svært mange mennesker: energiarbeidere, ansatte i kommunale tjenester, leger, sjåfører, bedriftseiere og ansatte i stat og kommune.
Men også enkeltmennesker spiller en viktig rolle. Noen hjelper en eldre nabo. Noen lar andre lade mobilen. Enkelte jobber frivillig, mens andre ganske enkelt fortsetter å gjøre jobben sin hver dag.
Det er summen av alle disse små og store handlingene som gjør samfunnet motstandsdyktig. Krigen har forandret livet til titalls millioner ukrainere. Men staten, næringslivet og vanlige mennesker har lært å tilpasse seg nye forhold – og derfor fortsetter landet å fungere.