Kjernevåpenmaktene er de stater som produserer, utprøver, lagrer og utplasserer kjernefysiske våpen (atomvåpen). USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina er internasjonale godkjente atommakter i følge ikkespredningsavtalen om atomvåpen. India, Pakistan og Nord-Korea har senere utviklet atomvåpen, men har ikke skrevet under på avtalen. Det er også en utbredt enighet om at Israel har atomvåpen, selv …
(atomvåpen) er våpen der sprengvirkningen oppnås ved frigjøring av kjerneenergi. Man skiller mellom fisjon- og fusjonsvåpen. Fisjonsvåpen er våpen der energi frigjøres ved spalting, og fusjonsvåpen som er en termisk reaksjon mellom hydrogenkjerner, også kalt hydrogenbomber. Finnes også som nøytronvåpen. Felles for alle er frigjøring av enorme energimengder som fører til trykk som brer seg …
er forurensning som kan spres gjennom luft og vann i form av gass, væske eller organiske stoffer. Foruten spredning av forurensning fra kjernevåpen i krigstilstand, foregår dette i fredstid både fra sivile og militære installasjoner. Dette kan være fra depoter for radioaktivt avfall, lekkasjer fra kjernekraftverk eller fra militære atomdrevne fartøyer og kjernefysiske prøvesprengninger. I Norges …
ble vedtatt i Paris i januar 1993 og etablerte et totalforbud mot utvikling, produksjon og lagring av kjemiske våpen, samt påla ødeleggelse av gjenværende lagre med kjemiske våpen. Per desember 2022 har 193 stater skrevet under og ratifisert konvensjonen. Israel har skrevet under, men ikke ratifisert avtalen. Nord-Korea, Egypt og Sør-Sudan har verken skrevet under …
er våpen som bruker giftige kjemikaler, som gasser, væsker eller faste stoffer som virker dødelig eller skadelig på levende organismer. Enkelte stridsgasser har øyeblikkelig virkning (flyktig gass), andre er virksomme i lengre tid (varig gass). Det skilles mellom kvelende gass, irriterende gass (nese og tåregass), hudetsende gass, blodgass (virker inn på enzymsystemet) og nervegass (hindrer …