Den 10. desember ble Nobels fredspris for 2024 delt ut. Årets vinner er den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō. Mange av medlemmene er overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Det var mange kandidater til årets fredspris. Valget falt på Nihon Hidankyō, som jobber for rettighetene til ofre for atomvåpen, og for et forbud mot atomvåpen. Organisasjonen har vært nominert tre ganger tidligere, i 1985, 1994 og 2015, av det Internasjonale fredsbyrået (International Peace Bureau) i Sveits. I 2024 ble det altså deres tur.
Kanskje har årets valg sammenheng med at vi i dag lever i en verden der atomvåpen igjen er på dagsorden. Under sin pågående krig mot Ukraina har Russland flere ganger «raslet med atomsabelen». Også Nord-Korea har utviklet atomvåpen, og har de siste årene prøveskutt en rekke raketter, ofte i retning Sør-Korea og Japan.
Om organisasjonen
Nihon gensuibaku higaisha dantai kyōgi-kai, som regel forkortet til Nihon Hidankyō, ble stiftet i 1956. Initiativtagerne ønsket å legge press på den japanske regjeringen om å gi mer støtte til ofre for atomvåpen, såkalte Hibaskusha (direkte oversatt «eksplosjonsofre»). Både generalsekretæren og dagens ledertrio har selv vært utsatt for stråling etter bombene i Hiroshima og Nagasaki. Det gjelder også de aller fleste av organisasjonens andre medlemmer.
Faktaboks:
Dagens ledelse av Nihon Hidankyō:
Terumi Tanaka: Ble utsatt for stråling 3,2 km fra Nagasaki-hyposenteret i en alder av 13 år; tiltrådte 14. juni 2017.
Shigemitsu Tanaka: Ble utsatt for stråling 6 km fra Nagasaki-hyposenteret i en alder av 4 år; tiltrådte 14. juni 2018.
Toshiyuki Mimaki: Ble utsatt for stråling hjemme i Hiroshima i en alder av 3 år; tiltrådte 9. juni 2022.
Generalsekretær Sueichi Kido: Ble utsatt for stråling i Nagasaki i en alder av 5 år; tiltrådte 7. juni 2017.
Nihon Hidankyō ønsker også å samarbeide med andre land, for at de skal forby atomvåpen. På den måten kan man si at organisasjonen både er en japansk og en internasjonal lobby-gruppe.
Måten de har jobbet på er blant annet å dokumentere lidelsene til ofrene for atomvåpen, gjennom intervjuer, lyd- og filmopptak. De har laget en rekke opprop og resolusjoner, og promotert disse i bl.a. FN. De sender også delegater rundt i verden, for å spre budskapet sitt. Målet er en total avskaffelse av atomvåpen.
Under den kalde krigen var det en del spenninger i organisasjonen, da rivaliseringen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen var på sitt mest intense. Når Sovjetunionen gjenopptok testingen av atomvåpen i 1961, var det en del av medlemmene som ikke ønsket å ta avstand fra det. Det skapte en del turbulens i organisasjonen, også på lokalplan. Både Sosialistpartiet og Kommunistpartiet støttet hver sine lokalavdelinger. I 1965 besluttet organisasjonen sentralt å ikke tilslutte seg noe politisk bevegelse.
Om Nobel-prisene
Nobels fredspris blir alltid delt ut på Alfred Nobels dødsdag den 10. desember, i Oslo Rådhus. Den er en av fem priser som ble opprettet av svenske Alfred Nobel, mest kjent som oppfinneren av dynamitt. De øvrige fire Nobel-prisene deles ut i Stockholm, innen fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og litteratur. Sveriges Riksbank har også opprettet en femte pris, til minne om Alfred Nobel. Den er innen økonomisk vitenskap.
Nobelprisene ble etablert gjennom Alfred Nobels testamente, som han skrev i 1895. Den 10. desember 1896 døde han. De første Nobel-prisene ble utdelt i 1901. Den økonomiske verdien av prisene har økt betydelig gjennom årene. I 1901 var prispengene 150 800 svenske kroner, mens de i 2024 er på 11 millioner svenske kroner
Nobels fredspris regnes av mange som den mest prestisjefylte fredsprisen i verden. I tillegg til prispengene består den av en medalje og et diplom, som ulike kunstnere utformer. I år er det den dansk-norske kunstneren Marie Buskov som har laget diplomet.
Den norske Nobelkomiteen
Prisvinneren pekes hvert år ut av Den Norske Nobelkomiteen, i henhold til Alfred Nobels testamente. Komiteen består av fem medlemmer som velges av Stortinget for en periode på seks år. Den skal gjenspeile Stortingets styrkeforhold, men er samtidig helt fristilt fra partiene. Sittende Stortings-representanter kan ikke være medlemmer.
Nobelkomiteen velger selv sin leder og nestleder. For 2024 er medlemmene:
- Jørgen Watne Frydnes (leder) – Medlem siden 2021, valgt for perioden 2021-2026.
- Asle Toje (nestleder) – Medlem siden 2018, gjenvalgt for perioden 2024-2029.
- Anne Enger – Medlem siden 2018, gjenvalgt for perioden 2021-2026.
- Kristin Clemet – Medlem siden 2021, valgt for perioden 2021-2026.
- Gry Larsen – Valgt for perioden 2024-2029
Møtene holdes på Nobelinstituttet i Oslo, og Nobelinstituttets direktør er sekretær for komiteen. Den norske Nobelkomiteen får hvert år inn en mengde forslag, og diskuterer seg frem til resultatet. Og i år er det altså Nihon Hidankyō som ble feiret i Oslo den 10. desember.