Den 29. mai er den internasjonale dagen for FNs fredsbevarere. Hver dag gjør tusenvis av militære, politi og sivile en betydelig innsats for internasjonal fred og sikkerhet. Hvem er fredsbevarerne? Hva er deres oppgaver, og har jobben de gjør noen effekt?
Foto: UN Photo/Eskinder Debebe.
Gjennom FNs fredsoperasjoner kan mennesker i konfliktområder verden over leve med en viss grad av trygghet og verdighet. Det er innsatsen til den enkelte soldat, politi og sivile som gjør det mulig. Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker ble innstiftet i 2004 for å hedre innsatsen til de mange kvinner og menn som har gjort tjeneste i FNs fredsoperasjoner. Den 29. mai er ikke en tilfeldig valgt dato. Det er datoen da FNs første fredsoperasjon, United Nations Truce Supervision Operation (UNTSO) begynte sin virksomhet tilbake i 1948. Siden den gang har mer enn to millioner militære, politi og sivile deltatt i FNs militære fredsoperasjoner.
Å være fredsbevarer kan være både vanskelig og risikofylt. Mange av FNs fredsoperasjoner foregår i noen av verdens farligste konflikter, under meget krevende geografiske og klimatiske forhold. Siden 1948 har nærmere 4000 mistet livet i fredens tjeneste.
Hvordan blir en fredsoperasjon til?
Når en situasjon i et land eller region trues av krig og konflikt, kan FNs sikkerhetsråd godkjenne bruk av militærmakt for å bevare eller gjenopprette freden. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan godkjenne bruk av militærmakt. Ellers er bruk av militærmakt forbudt i henhold til folkeretten, med unntak av i selvforsvar.
For at Sikkerhetsrådet skal kunne beslutte at en operasjon skal opprettes er det nødvendig at ni av Sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for, og at ingen av rådets fem faste medlemmer sier nei (vetoretten). De fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet er USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike.
En beslutning om å etablere en fredsoperasjon er ikke nok. FNs medlemsland må bidra med soldater, politi og sivile for at operasjonen skal se dagens lys. En militær mulighetsstudie avgjør hvor mange som trengs for å utøve oppgavene som Sikkerhetsrådet har bestemt. For større operasjoner trengs så mange som 15 000 – 20 000 soldater, politi og sivile.
Hvor kommer fredsbevarerne fra?
FNs fredsbevarende styrker kommer fra FNs medlemsland. Noen av de største bidragsyterne til FN i dag er Nepal, India, Bangladesh, Rwanda og Pakistan. Kina er blant de ti største. Av de 15 største bidragsyterne, kommer ni av landene fra Afrika. For FN er det viktig at den fredsbevarende styrken er upartisk. Det er derfor viktig at fredsbevarerne kommer fra ulike land og ulike kulturer, og ikke domineres av én stat.
Vestlige land har de siste 30 år i liten grad bidratt med militære avdelinger til FNs operasjoner. Heller ikke Norge har i dag noe stort militært bidrag til FN. Fra å være en stor bidragsyter på 80- og 90-tallet, med over 1000 soldater utplassert i FNs operasjon i Libanon, er vårt militære bidrag nå bare 16 stabsoffiserer og observatører. Disse deltar i operasjonene i Sør-Sudan og i Midtøsten.
Hvilken effekt har operasjonene?
Å skape eller gjenopprette fred i et land eller område preget av konflikt er en meget krevende oppgave. I mange av landene der FN opererer er rammet av borgerkrig. Statene er svake og i mange tilfeller på randen av kollaps. Det er lenge siden FN bare overvåket en våpenhvile partene i en konflikt hadde blitt enige om. I tillegg til å gjenopprette fred eller i beste fall å bevare en skjør fred, må FN ofte bidra til å gjenoppbygge staten og samfunnet.
Krig og konflikt rammer i stor grad sivile. Derfor er en av de viktigste oppgavene for FN å beskytte disse. Andre viktige oppgaver er avvæpning av tidligere soldater, beskytte menneskerettighetene, fremme rettssikkerhet, støtte frie og rettferdige valg og rydde miner. Det er en tidkrevende prosess som krever store ressurser og helhjertet innsats fra det internasjonale samfunnet. Ofte får FN kritikk for å ikke gjøre nok, men erfaringene viser at det kan ta mange tiår å lege sårene etter borgerkrig, og skape en rettferdig og inkluderende fred.
Det er denne jobben FNs fredsbevarere gjør hver dag, hele året. Dagen er derfor innstiftet for å hedre deres mot og helteinnsats, og minnes de som mistet livet i fredens tjeneste.