Fra den 12. september til 16. september avholdt Russland og Belarus militærøvelsen «Zapad 2025». Dette er første gang øvelsen gjennomføres etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, og i kjølvannet av russiske droner krenket både polsk og rumensk luftrom. Øvelsen får derfor ekstra stor oppmerksomhet både i Nato og blant Russlands naboland i Europa. Men hva kan vi tolke ut ifra denne militærøvelsen?
«Zapad» betyr «vest» på russisk og den har fått det navnet fordi øvelsen har fokus på å bekjempe et angrep mot Belarus og Russland fra Vest-Europa. Øvelsen ble opprinnelig avholdt av Sovjetunionen og Warszawapakt-landene, men siden oppløsningen av Sovjetunionen har det vært en felles øvelse mellom Russland og Belarus. Den har blitt avholdt hvert fjerde år siden 2009.
Zapad 2009 til 2021: Fra titusener til hundretusener av soldater
I 2009 deltok rundt 12 500 soldater i Belaurs og vestlige deler av Russland. Under øvelsen simulerte de et atomangrep mot Polen, noe som skapte sterke reaksjoner i NATO. Øvelsen markerte at atomvåpen var blitt en integrert del av treningsopplegget.
Fire år senere ble øvelsen arrangert med offisielt 22 000 soldater, men Nato anslo at det reelle tallet var nærmere 70 000. Scenarioet var bekjempelse av «terrorister» i Belarus, men vestlige observatører så klare offensive trekk som så ut som angrep på Baltikum og Polen. Øvelsen forsterket inntrykket av at Russland brukte den til å teste større angrepsplaner.
I 2017 hevdet Russland at bare 12 700 soldater deltok, men Nato mente at tallet kunne være så høyt som 70 000. Det fiktive landet «Veyshnoria» ble utpekt som fiende, men scenariet minnet sterkt om et angrep på Nato. Øvelsen viste Russlands evne til å flytte styrker raskt og integrere luftvern, missiler og bakkestyrker.
Den største øvelsen kom i 2021, med offisielt 200 000 deltakere. Øvelsen strakte seg fra Barentshavet til Svartehavet og inkluderte alt fra cyberoperasjoner til hybridkrig og presisjonsvåpen. Offisielt handlet det om å forsvare Russland og Belarus fra et fiktivt angrep, men analytikere peker på at logistikk og mobilisering hadde klare paralleller til invasjonen av Ukraina året etter.
Omfang og gjennomføring av årets øvelse
Ifølge offisielle kilder deltar rundt 13 000 soldater i årets øvelse. Øvelsen foregikk både i Belarus og i Russland, med sentrale øvingsfelt nær Barysaw nord-øst for hovedstaden Minsk i Belarus, samt i Kaliningrad-regionen. Det ble også gjennomført maritime øvelser i Østersjøen og Barentshavet. I tillegg var størrelsen langt mindre enn i 2021. Øvingsområdet var også flyttet lenger inn i Belarus. Begge deler var ment å dempe provokasjonsnivået mot Nato, ifølge Valery Revenko, en høytstående belarusisk militærtjenestemann.
Belarusiske myndigheter opplyste at alle OSSE-land ble varslet i tråd med Wien-dokumentet, og at militære observatører fra Nato-land ble invitert. De aller fleste landene i alliansen har avslått invitasjonen. Dog er to amerikanske tjenestemenn tilstedte som observatører, samt observatører fra Tyrkia og Ungarn. Totalt har 23 land observert øvelsen.
Offisielle og uoffisielle mål
Målet med øvelsen er ifølge Russland og Belarus å teste forsvarsevnen til Unionstaten – deres felles statssamarbeid – med vekt på grenseforsvar, gjenerobring av tapt territorium og nøytralisering av fiendtlige styrker. Begge landene framholdt at øvelsen hadde et defensivt preg.
Allikevel inneholder øvelsen flere offensive elementer. Det øves på gjenerobring, sabotasje og bruk av avanserte våpensystemer som missilsystemet Oreshnik. Dette systemet kan utstyres med atomstridshoder. Belarus forventes å motta slike systemer innen utgangen av 2025.
Atomdimensjonen
En sentral del av øvelsen er bruken av taktiske atomvåpen og mellomdistanseraketter. Det at det øves på bruk av taktiske atomvåpen signaliserer til Nato at Russland og Belarus anser våpenet som mer sentralt i sin forsvarsstrategi enn tidligere. En årsak til dette er at Russlands landstyrker er kraftig svekket av krigføringen i Ukraina, og at den belarusiske hæren er ganske svak. Taktiske atomvåpen skal tette gapet i avskrekkingen som er oppstått på grunn av den svekkede konvensjonelle evnen til Russland spesielt.
Bekymringen er at slike øvelser kan senke terskelen for faktisk bruk, eller i det minste øke risikoen for misforståelser og eskalering.
Reaksjoner fra Nato
Nato har understrekt at man ikke ser noen umiddelbar trussel mot medlemslandene, men at alliansen følger nøye med. Polen har stengt grensen til Belarus og sendt rundt 40 000 soldater til grenseområdet med Belarus. De baltiske statene har også økt sin beredskap.
I kjølvannet av at 19 russiske droner krenket polsk luftrom iverksatt Nato operasjonen «Eastern Sentry», eller «Østlig vaktpost». Flere land, blant annet Tyskland, Danmark, Frankrike, Italia, og Storbritannia har sendt jagerfly til Polen og de baltiske landene for å vise styrke og samhold på Natos østlige flanke. Ettersom krenkingen av polsk luftrom foregikk samme dag som Zapad 2025 begynte må Natos reaksjon også ses i sammenheng med militærøvelsen.
Betydning og implikasjoner
Zapad 2025 kan tolkes fra flere vinkler. Signalpolitisk viser Russland og Belarus både internt og eksternt at de fortsatt har militær kapasitet til å gjennomføre store øvelser. Dette på tross av Russlands krigføring i UkrainaI. I tillegg viste de at atomvåpen har fått en større rolle i landenes militærplaner.
Øvelsen styrker samvirket mellom russiske og belarusiske styrker, og tester logistikk, kommandostruktur og mobiliseringsevne. Dette viser hvor langt Russland og Belarus har kommet i å integrere sine militære enheter.
Selv om øvelsen er nedskalert, demonstrere den hvor lettantennelige spenningen i regionen er. Små feil, grensehendelser eller misforståelser kan bidra til eskalering. I tillegg viser den at selv et redusert antall styrker kan ha stor politisk og strategisk betydning – særlig når atomvåpen trekkes inn som en del av treningsscenariene.