USA går til valg – hva nå?

Få nasjonale valg har så stor betydning for resten av verden som det amerikanske presidentvalget. Hvem som velges til president vil ha stor betydning for mange av de store politiske utfordringene i verden.

Presidentvalget i USA følges med argusøyne av en hel verden. Den amerikanske presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef, og har stor makt over den politikken som føres i landet. Presidentene er øverste sjef for de væpnede styrkene, og har stort spillerom i utenrikspolitikken.

USAs globale lederrolle

På grunn av USAs stilling som supermakt, har presidenten stor makt også på den globale arena. Etter Den andre verdenskrig har USA spilt en dominerende rolle i verden og innehatt en ubestridt global lederrolle.

USA har gjennom sin politiske og økonomiske makt klart å få gjennomslag for mange politiske idéer og globale løsninger. Av verdens ti mest verdifulle industriselskaper, er ni amerikanske. Mange av disse er teknologiselskaper som gir USA en ledende posisjon også på dette feltet. Det har gitt landet stor innflytelse. I tillegg har USA stor kulturell makt. Amerikansk kultur påvirker oss blant annet gjennom film, musikk, mote og ungdomskultur. Ingen andre land i verden er i nærheten av å påvirke oss i samme grad.

Den viktigste NATO-allierte

USA er dessuten verdens sterkeste militærmakt. Militærmakten er forutsetningen for at USA siden Den andre verdenskrig har opprettholdt sin globale lederrolle. Gjennom NATO gir USA sikkerhetsgarantier til Europa, noe som har vært viktig for at et fredeligere Europa etter 1945. USA spiller også en avgjørende rolle for NATO som helhet. Mange ser med bekymring på resultatet av presidentvalget i november dersom Donald Trump skulle vinne.

Da Trump var president fra 2016 til 2020, truet han med å ta USA ut av alliansen. Skulle det skje vil det kunne være en alvorlig svekkelse av NATO, og kanskje også en svekkelse av det militære og politiske samarbeidet i Europa. Det er likevel mange i Kongressen som erkjenner at NATO er viktig for USA. Derfor er det ikke sikkert at det er i USAs interesse å svekke alliansens relevans og troverdig, selv om Trump skulle bli president.

Det politiske systemet

På samme måte som i Norge står maktfordelingsprinsippet sterkt i USA. Den lovgivende forsamling er Kongressen. Kongressen er USAs Storting og består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Beslutninger i Kongressen er gyldige først når begge kamrene har godkjent dem.

USA er en føderasjon der delstatene har stor selvbestemmelsesrett. Det gjelder også innen rettssystemet. Derfor finnes det egne lover i alle 50 delstater. Lovene er ikke like. Det som er lovlig i én stat kan være forbudt i en annen. Mange lover er føderale og gjelder for alle delstatene. På føderalt nivå er det USAs høyesterett som er den dømmende makt.

Presidenten representerer den utøvende makt, og utøver makten gjennom regjeringen. For at USA skal kunne erklære krig kreves det samtykke fra Kongressen. I dag er det imidlertid ikke vanlig å erklære krig før man innleder en militær operasjon, så bestemmelsene i grunnloven kan omgås. Det er heller ikke helt klart om hvor omfattende en militær operasjon skal være før det kreves samtykke fra Kongressen. Dette gir presidenten et ganske stort spillerom i spørsmål om krig og fred. Hvem som sitter med denne makten vil derfor være vesentlig for internasjonal fred og sikkerhet.

Hvem vinner valget?

Ingen vet nå hvem som kommer til å gå seirende ut av valget i november. Det vi vet er at kampen om presidentvervet sto mellom de samme kandidatene i 2020. Da vant Joe Biden med over syv millioner stemmer. Biden sikret seg en oppslutning på 51,3 %. Trump fikk 46,8 %. Det vi også vet er at amerikanerne ofte gjenvelger den sittende presidenten. I nyere tid er det bare Gerald R. Ford, Jimmy Carter, George H. W. Bush og Donald Trump som ikke har blitt valgt på ny.

Dette er imidlertid bare vage indikasjoner på hvordan det går i selve valget. Det som avgjør, vil være kandidatenes popularitet på det tidspunktet velgerne skal avlegge sin stemme. Til tross for at den amerikanske økonomien under Joe Bidens presidentperiode har gått veldig bra og arbeidsledigheten i USA er svært lav, strever Biden for øyeblikket med å få oppslutning om sin politikk.

På de fleste meningsmålinger leder Trump, til tross for at hans periode som president var preget av politisk kaos og lite forutsigbarhet. Hans presidentperiode toppet seg med angrepet på Kongressen den 6. januar 2021, da Trump nektet å anerkjenne valgresultatet. Han oppildnet sine tilhengere til å marsjere til kongressbygningen for å ta tilbake valget, som han mente var stjålet. Alle undersøkelser i ettertid har vist at Trumps påstander ikke er riktige.

Straffesakene mot Trump

Amerikansk politikk har i lang tid vært preget av de mange rettssakene mot Trump. Han er blant annet anklaget for tilfeller av økonomisk bedrageri og for å undergrave det amerikanske demokratiet. I bedragerisaken i delstaten New York nylig ble Trump dømt til å betale en bot på 354 millioner dollar, noe som tilsvarer om lag 3,7 milliarder norske kroner. Flere rettsaker er på vei.

Den mest alvorlige tiltalen er likevel saken som omhandler stormingen av Kongressen. I denne saken handler det blant annet om at Trump forsøkte å hindre en fredelig overføring av presidentmakten etter valget i 2020. En fredelig og ordnet maktoverføring etter valg er en av demokratiets kjerneverdier og fremste kjennetegn. At Trump ikke var tilstede under innsetningsseremonien av Biden, understreker etter manges mening hans forakt for demokratiske spilleregler.

Hva er viktig for velgerne?

Som i Norge er det en lang rekke av saker som velgerne er opptatt av når de skal stemme. Blant de mest nærliggende sakene er økonomiske spørsmål. Når økonomien i landet går godt og velgerne opplever forbedret kjøpekraft, øker ofte presidentens popularitet. Nå går økonomien i USA godt, men dette gir, enn så lenge, ikke Biden så stor uttelling på meningsmålingene.

En annen viktig sak for amerikanerne er innvandring. Mange ulovlige migranter kommer inn i USA over grensen fra Mexico. Det er et tema som polariserer. På den ene siden står de som mener grensen må stenges og at det må bygges en grensemur mot Mexico. På de andre siden står de som mener at USA trenger innvandrerne og at migrantenes humanitære behov må ivaretas. Mange mener derfor at migrantene må få mulighet til å bli statsborgere.

Et tredje stort tema i amerikansk politikk er spørsmålet om abort. Siden 1973 har amerikanske kvinner hatt rett til selvbestemt abort. Nå har flere delstater fratatt eller sterkt begrenset denne rettigheten, noe som har ført til at saken har blitt et hett politisk tema. I dette spørsmålet står Trump og Biden langt fra hverandre. Blant andre saker som er viktige, særlig for yngre velgere, er helse- og klimapolitikk. Helsetjenester i USA er ikke dekket på samme måte som i Norge. For mange i den fattige delen av USAs befolkning kan det derfor være vanskelig å få den helsehjelpen de trenger.

Unge er mer opptatt av klima enn de eldre. Slik er det også i USA. Under Biden har landet tatt mange skritt i retning av en mer miljø- og klimavennlig politikk. Både folk og delstater er splittet i synet på en grønnere politikk. Da Trump var president trakk han USA ut av Parisavtalen. Avtalen har som mål å unngå menneskeskapt global oppvarming. Under Biden har USA igjen sluttet seg til avtalen.

Fortsatt en global leder?

Med Trumps inntreden i amerikansk politikk har mye forandret seg. Hans presidentperiode var meget turbulent. Både som president, og i ettertid, har han bidratt til polarisering og splittelse. Mange mener at Trump mangler evne og vilje til å samle nasjonen.

Donald Trump utmerker seg også med en negativ verdensanskuelse. Under innsettingstalen i 2016 omtalte han USAs økonomi som dyster. Han mante frem et bilde av USA som blir behandlet respektløst, latterliggjort og svindlet. Han snakket om ødeleggelse, blodbad og om en nasjon i totalt forfall. Hans forgjengere som Kennedy, Reagen og Obama anla en langt mer optimistisk tone til grunn for sin politikk. Det samme kan sies om Biden.

Uansett hvem som blir valgt til president den 5. november 2024 er det skapt usikkert om USA vil opprettholde sin globale lederrolle. Mange tror at USA vil engasjere seg mindre i internasjonale affærer med Trump som president. Maktvakuumet som eventuelt oppstår vil kunne bli fylt av andre land, blant annet av Kina.

Med Biden som president er det mer sannsynlig at USA ønsker å bevare sin lederrolle. Sett med europeiske øyne vil det være en stor fordel. Et USA som igjen blir mer isolasjonistisk vil være dårlig nytt for den regelbaserte verdensorden som er bygd opp etter 1945.