Kina viser frem sin militære slagkraft

Den 3. september markerte Kina 80 år siden slutten på andre verdenskrig og seieren over Japan i den andre kinesisk-japanske krigen. Markeringen var en storslått affære og ble overværet av statsledere fra flere land, blant annet Russlands Vladimir Putin og Nord-Koreas Kim Jung-un.

Som en del av markeringen avholdt Kina en stor militærparade hvor de viste frem mye nytt militærmateriell. Formålet med fremvisningen av materiellet var både for å vise at Kina er kommet langt i utviklingen av avanserte våpensystemer, og for å sende en beskjed til omverdenen, spesielt USA, om at Kina er en stor militærmakt som ikke kan herses med. Men hvilke våpen ble fremvist? Og hva kan de fortelle oss om Kinas faktiske militærmakt?

Nye luftbårne kampkjøretøy

Det kinesiske militæret viste frem nye pansrede luftbårne kampkjøretøy. Disse kampkjøretøyene kan transporteres med store transportfly og slippes fra luften med fallskjerm. Kampkjøretøyene har bedre beskyttelse og våpen enn sin forgjenger, blant annet med anti-drone systemer og panservernmissiler. Dette gir Kina en mer slagkraftig luftbåren styrke.

Hvis Kina bestemmer seg for å invadere Taiwan vil disse kjøretøyene kunne brukes i den innledende fasen hvor de kan raskt deployeres og sikre viktige flyplasser, broer eller annen infrastruktur bak taiwanske forsvarslinjer før større styrker ankommer, på samme måte Russland forsøkte å sikre Hostomel flyplass i utkanten av Kyiv i februar 2022. De russiske styrkene hadde ikke pansrede kampkjøretøy med seg da de angrep og det er en av årsakene til at de ikke klarte å holde flyplassen. Dette kjøretøyet kan tyde på at Kina har lært av dette.

Missiler, missiler, og atter missiler

En stor del av paraden var lagt opp til å vise frem nye missiler. Missilene som ble vist frem var blant annet hypersoniske sjømålsmissiler og de ballistiske missilene DF-17 og DF-26D. Disse våpnene kombinerer høy hastighet og manøvrerbarhet etter utskytning, noe som gjør dem svært vanskelige å skyte ned. De styrker Kinas evne til å nekte en motstander tilgang til et spesifikt havområde.

De nye kort- og mellomdistanse missilene kan effektivt hindre skip tilgang nær Taiwan, mens langdistansemissilen DF-26D utvider denne evnen og kan nå helt frem til den amerikanske Stillehavsøyen Guam. Derfor omtaler amerikanske eksperter denne missilet som en «Guam-killer». Noen av sjømålsmissilene kan skytes ut fra bombefly og gir Kina muligheten til å utføre raske presisjonsangrep mot høyverdige mål som amerikanske hangarskip.

Til sammen skaper disse missilene en omfattende trussel som drastisk reduserer USAs handlingsrom og responsmuligheter, og dermed øker Kinas evne til å avskrekke eller hindre amerikansk militær støtte til Taiwan i en krisesituasjon.

Ubemannede systemer i sentrum for Kina

En annen stor del av paraden var dedikert til ubemannede plattformer.

Kina viste frem flere varianter av såkalte «loyal wingmen», altså droner som skal operere sammen med jagerfly. Disse dronene skal fungere som sensorer og våpenbærere. De gjør det også mulig å kombinere bemannede og ubemannede fly i tett samarbeid. I den forbindelse viste Kina også frem sin nye toseters J-20S jagerfly. Grunnen til at jagerflyet skal ha to piloter er for at den andre piloten kan ta seg av samarbeidet med «loyal wingmen».

De ubemannede overflate- og undervannsfartøyene, skal bidra med overvåking, minelegging og presisjonsangrep. De skal kunne operere med lav signatur over lang tid. Dette gjør dem godt egnet til å sikre maritime interesseområder og begrense motstanderes bevegelsesfrihet.

På bakken utvikles ubemannede kjøretøy for rekognosering, minerydding, ildstøtte og levering av annet nødvendig utstyr til soldatene. En av kjøretøyene omtales som «robot ulver».

Kinas fokus på ubemannede systemer viser hvordan droner er i ferd med å bli et kjerneelement i moderne militærmakt.

Kina lærer av Ukraina-krigen

I tillegg til å utvikle avanserte ubemannede systemer har Kina også utviklet systemer for å beskytte egne styrker fra ubemannede fartøy. Under paraden viste de frem anti-dronemissiler, lasere og mikrobølgevåpen. Det at Kina har utviklet et anti-dronesystem basert på «soft kill» (elektronisk forstyrrelser) og «hard kill» (fysisk ødeleggelse), kan forstås som en direkte reaksjon på den omfattende bruken av droner i Ukraina-krigen, og at Kina aktivt tar med seg lærdommer derfra.  

Atomvåpen på utstilling

Kina har i flere år utvidet og modernisert sitt kjernefysiske arsenal. Under militærparaden viste Kina for første gang frem sin kjernefysiske triade. Triaden består av det luftavfyrte ballistiske missilet JL-1, det ubåtbaserte ballistiske missilet JL-3, og de landbasert interkontinentale, ballistiske missilene DF-61 og DF-31BJ. Både DF-61 og DF-31BJ skal kunne nå USAs hovedstad.

Kina viste også frem DF-5C missilet. Dette er også en landbasert interkontinental, ballistisk missil. Den skal ha rekkevidde på over 20 000 kilometer, har flere uavhengige stridshoder og skal ha svært høy presisjon. Dette betyr at missilet kan nå nesten hvor som helst på kloden!

Fremvisningen av triaden sender et tydelig signal til omverdenen, og spesielt USA. Kina har nå en robust og avansert kjernefysisk evne, som er ment for å avskrekke et hvert angrep på Kina.

En klype salt

Selv om Kinas nye missiler, droner og kjernefysiske systemer fremstår imponerende på parader og i statlige medier, er det grunn til å ta slike fremstillinger med en klype salt. Kina har ikke vært i krig på flere tiår, og det finnes derfor ingen praktisk erfaring med hvordan disse våpnene faktisk vil prestere i en reell konflikt. Mange av systemene vises frem som symbolske markører på teknologisk fremskritt, men det er usikkert hvor langt de er kommet i operativ bruk, hvor pålitelige de er i en konflikt, og i hvilken grad påstandene om rekkevidde og presisjon stemmer med virkeligheten. Dermed kan gapet mellom propaganda og faktisk militær kapasitet være betydelig.