Det er krig i Europa, og mange kjenner på usikkerhet her hjemme også. En ny meningsmåling viser at nordmenn har høy forsvarsvilje – men er vi egentlig forberedt på å møte krig og krise? Tallene gir grunn til både optimisme og ettertanke.
I over tre år har det ukrainske folket stått imot en fullskalainvasjon. Med imponerende motstandskraft og vilje til å kjempe for friheten, har Ukraina vist verden hva forsvarsvilje betyr i praksis.
Og forsvarsviljen står i utgangspunktet også sterkt i den norske befolkningen. En landsrepresentativ undersøkelse fra Opinion, gjennomført for Folk og Forsvar i juni 2025, viser at 93 % av befolkningen mener Norge bør ha et militært forsvar, og 87 % ønsker å beholde verneplikten. Dette vitner om bred støtte til Forsvaret og en sterk vilje til å forsvare landet, om det skulle bli angrepet. 51% av de spurte, mener også at dagens forsvarsbudsjett er for lite.
Vilje til å kjempe – men er vi selv beredte?
Med krig og konflikt, også i våre relative nærområder, kommer kanskje dilemmaene nærmere. En ting er å skulle forsvare oss militært – noe hele 84 % mener vi burde gjøre, selv om utfallet er usikkert. På spørsmålet om du selv ville være villig til å delta i forsvaret – sivilt eller militært – med å utføre de oppgaver du er i stand til, svarte i år hele 76 % ja, og blant menn var tallet 85%. Kvinner lå noe lavere, med 66%, og blant de yngste (18 – 24 år, begge kjønn) var ja-andelen nede på 63%.
Forsvarsviljen er altså tydelig – men den praktiske beredskapen for å ta vare på seg selv og sine nærmeste halter fortsatt. Bare 54 % oppgir at de er godt forberedt på å klare seg selv i sju døgn med vann, mat og varme ved en krise. I Oslo er andelen som er godt forberedt lavere enn i resten av landet, med kun 35%. Best forberedt er de spurte over 56 år, der svarer 71% at egenberedskapen er i orden.
Hva er vi villige til å ofre for friheten?
Nytt av i år var at undersøkelsen stilte et hypotetisk, men viktig spørsmål: Hva ville du vært villig til å gi opp for å få slutt på en militær okkupasjon og gjenvinne friheten?
- 29 % ville ofret offentlige tjenester og velferdsordninger, for å finansiere krigsinnsatsen.
- 26 % personlige eiendeler, 21 % jobb/yrkesmuligheter, og 17 % utdanningsmuligheter.
- 15 % av de spurte sier de kunne ofre sitt eget liv, men store kjønnsforskjeller i dette spørsmålet. Kun 5% av kvinnene svarte ja på dette, men blant menn er tallet 24%.
- Samtidig sier 20 % av de spurte at de ikke ville ofre noe, uansett.
Disse tallene gir grunn til ettertanke. Det er selvfølgelig vanskelige spørsmål, og i en reell situasjon er ikke nødvendigvis valgmulighetene så mange. Og ikke minst – om man skulle kapitulere overfor en sterkere fiende, ville mange av godene vi har i et demokratisk samfunn sannsynligvis forsvinne uansett. Resultatene gir et mer nyansert bilde av forsvarsvilje i praksis – og reiser spørsmål om hvor langt vi faktisk er villige til å gå for å bevare friheten.
Ukraina som speil for norsk forsvarsvilje?
Ukrainas motstandskraft har vært både militær og sivil. Folk har organisert seg, støttet hverandre og opprettholdt samfunnsfunksjoner under ekstreme forhold. Mange har blitt imponert over hvordan de har klart å holde hjulene i gang.
I Norge har vi fred og trygghet – men mangler kanskje den mentale beredskapen som bare kriseerfaring kan gi.
Forsvarsvilje som samfunnsansvar
Folk og Forsvar samler i underkant av 60 medlemsorganisasjoner – blant dem både LO og NHO. Når arbeidstakernes og arbeidsgivernes hovedorganisasjoner står sammen om forsvar og beredskap, viser det at dette ikke bare er et militært anliggende. Det er et bredt samfunnsansvar.
Organisasjonene i Norge har en viktig rolle i å styrke forsvarsviljen – gjennom informasjon, opplæring og debatt. Næringslivet det samme, ved å sikre at norsk forsvarsindustri og beredskap er rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Forsvarsvilje er ikke noe vi bare trenger i krig – det er en del av vår nasjonale beredskap i fredstid. Den må bygges, vedlikeholdes og styrkes. Undersøkelsen viser at viljen er der. Nå gjelder det å sørge for at evnen og beredskapen følger etter.
