Siden 1947 har Japans grunnlov hindret landet fra å ha et tradisjonelt militært forsvar, men dette er i endring som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Japans nærområde. Vil Japan igjen kunne bli en militær stormakt i Asia?
Japans forsvars- og sikkerhetspolitikk har de siste syv tiårene vært sterkt preget av landets handlinger under Den andre verdenskrig. Under krigen kjempet Japan, Italia og Tyskland (kalt Aksemaktene) mot de allierte. I løpet av krigen okkuperte Japan store områder i Øst-Asia, hvor de begikk grove krigsforbrytelser.
Etter krigen fikk Japan en pasifistisk grunnlov som skulle forhindre noe lignende fra å skje igjen. I en tid der landet i økende grad opplever sine naboer som aggressive og den sikkerhetspolitiske situasjonen som ustabil, har landet igjen begynt å satse sterkere på tradisjonell forsvarsmakt.
Arven fra andre verdenskrig
Japan overga seg til slutt betingelsesløst den 14. august 1945, etter å ha blitt utsatt for atomangrep fra USA. Landet ble da umiddelbart okkupert av de allierte. Denne okkupasjon varte fram til 1952 samtidig som landet ble demilitarisert og demokratisert.
I forbindelse med denne prosessen fikk Japan i 1947 en ny grunnlov. Denne refereres ofte til som fredsgrunnloven på grunn av artikkel 9. I denne artikkelen frasier Japan seg retten til å bruke militær makt for å løse internasjonale konflikter. Paragrafen var ment å forhindre en ny militarisering tilsvarende den landet gjennomgikk i forkant av krigen.
Under okkupasjonen ble også det japanske forsvaret oppløst. Likevel utviklet det seg utover 1950-tallet et lite, japansk forsvar bestående av selvforsvarsstyrker. I 1951 inngikk USA og Japan en sikkerhetsallianse som ga amerikanske styrker lov til å forbli stasjonert på japansk jord etter at landet gjenvant sin selvstendighet.
For USA var dette en viktig avtale fordi det sikret landet et strategisk nærvær i Øst-Asia – et område som var preget av ustabiliteten på den koreanske halvøyen og en gryende kald krig.
Amerikansk sikkerhetsgaranti og selvforsvarsstyrker
I 1960 ble sikkerhetsalliansen mellom USA og Japan fornyet. Denne gangen med endringer som ga USA lov til å etablere militærbaser på øygruppen. I bytte fikk Japan en sikkerhetsgaranti fra USA – dersom Japan skulle bli angrepet, ville USA bidra i forsvaret. Denne alliansen består den dag i dag og er en hjørnestein for Japans sikkerhet.
Siden 1970-tallet har de japanske selvforsvarsstyrkene gradvis utvidet sitt virke så langt det lar seg gjøre innenfor grunnlovens rammer. På 1970-tallet begynte USA og Japan å gjennomføre felles treninger og militærøvelser. I 1992 ble en lovendring vedtatt som ga de japanske selvforsvarsstyrkene mulighet til å delta i FN-autoriserte fredsoperasjoner.
Etter terrorangrepet mot USA i 2001 ble de japanske styrkene deployert til Afghanistan. Her bidro de med logistikkstøtte til den amerikanske operasjonen i landet, og senere også i Irak. Begge operasjonene har skapt stor debatt. Mange mener de bryter med grunnloven, mens andre understreker at de har juridisk grunnlag i spesiallover knyttet til anti-terror virksomhet og humanitært arbeid.
Ny sikkerhetspolitisk situasjon
Etter å ha vært pasifistisk i mer enn 70 år har den økte trusselen fra andre stater i regionen skapt et fornyet forsvarsfokus i Japan. For det første har Kinas framvekst som en økonomisk, og etter hvert militær, stormakt med atomvåpen skapt en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon for Japan. En viktig årsak til dette er at Kina over flere år har økt sin militæraktivitet i hav- og luftområdene rundt Japan.
Dette er områder der de to landene ikke alltid har sammenfallende interesser. Et viktig stridsspørsmål handler om hvilket av de to landene som har suverenitet over de ubebodde Senkaku/Diaoyu øyene i Øst-Kina-havet. Disse øyene er viktige fordi de er omgitt av verdifulle fiskeriområder og antas å være rike på olje- og gassressurser. I tillegg er øyene i nærheten av viktige shippingruter. Striden over øygruppen har ført til et tidvis svært spent forhold mellom Kina og Japan.
Siden midten av 1990-tallet har trusselen fra Nord-Korea også vært en viktig drivkraft i utviklingen av det japanske forsvaret. I 1993 gjennomførte Nord-Korea en missiltest i Japanhavet. Like etter annonserte landet at det trakk seg fra Ikke-spredningsavtalen.
Siden da har Nord-Korea sendt titalls missiler over Japan, med stadig større hyppighet de siste årene. Mange av disse har landet i Japans territorielle farvann. Et atomrustet Nord-Korea utgjør en alvorlig og overhengende sikkerhetstrussel for Japan. Dette har skapt stor debatt internt i landet om de japanske selvforsvarsstyrkene er robuste nok til å forsvare staten.
En normalisering av det japanske forsvaret?
På bakgrunn av den endrede sikkerhetssituasjonen har prosessen med å styrke Japans forsvar, eller det mange kaller en japansk remilitarisering, økt i omfang. En viktig drivkraft i dette prosjektet var Shinzo Abe som var statsminister fra 2012 til 2020.
Abe gjennomførte blant annet en organisatorisk endring i selvforsvarsstyrkene. Denne skal sørge for at styrkene lettere kan forsvare landet gjennom sømløse og fleksible operasjoner. Han jobber også for å etablere amfibiske styrker som kan forsvare landets fjerntliggende øyer.
Forsvarsfokuset har fortsatt under statsminister Yoshihide Suga, som tok over etter at Abe gikk av i august 2020 på grunn av helseproblemer. I desember 2020 vedtok Japan et rekordhøyt forsvarsbudsjett for niende år på rad. Landet har blant annet planlagt å gå til innkjøp av til sammen 147 F-35 jagerfly. I tillegg jobber myndighetene med å bygge et missilforsvarssystem til sjøs.
Det viktigste punktet for å oppnå en fullstendig normalisering av det japanske forsvaret er å endre grunnlovens artikkel 9. Dette er noe Abe var en sterk forkjemper av, og som også Suga støtter. For å endre grunnloven, og gi slipp på pasifismen, trenger statsministeren to tredjedels flertall i parlamentet, samt flertall i en folkeavstemming. Dette flertallet har foreløpig ikke statsministeren klart å oppnå – hverken i parlamentet eller i befolkningen.
Regional uro
Japans remilitarisering demonstrerer en tydelig endring fra landets historiske ikke-aggressive forsvarspolitikk. Dette skaper bekymring blant andre land i regionen, særlig de som har vært offer for handlingene til et militarisert og offensivt Japan. Imidlertid er ikke alle land like negative til utviklingen.
Filippinene støtter aktivt et gjenopprustet Japan. Dette anses som en lenge etterlengtet motvekt til Kinas regionale makt og innflytelse. USA har også vært en pådriver for at Japan må ta en større del av byrden med å forsvare seg selv. Washington stiller seg derfor positive til utviklingen.
Det hersker liten tvil om at Beijing er svært bekymret for å bli utfordret av Japan. Kinesiske myndigheter har vært tydelig på at de misliker utviklingen i det japanske forsvaret og oppfordrer japanske myndigheter til å fortsette med sin rent defensive forsvarspolitikk.
Dersom Suga skulle få til å endre pasifistartikkelen i grunnloven er det mange som frykter konsekvensene. Dette kan bli startskuddet for et våpenkappløp av uante dimensjoner samt økt ustabilitet i en allerede anspent region.