Visste du at Folk og Forsvar består av nærmere 60 medlemsorganisasjoner? Denne måneden kan du bli bedre kjent med Politiets Fellesforbund!
Politiets Fellesforbund (PF) er den største fagforeningen for ansatte i politietaten i Norge. Med i underkant av 17 000 medlemmer spiller PF en sentral rolle i å ivareta rettighetene og interessene til politiansatte – både i operative og andre typer stillinger.
De aller fleste lederne i politiet er også organisert i Politiets Fellesforbund. Forbundet er en tydelig stemme i den offentlige debatten om politiressurser, arbeidsvilkår, beredskap og rettssikkerhet. Rundt 70 prosent av alle politiansatte er medlemmer – hvorav nesten alle politioperative. Unn Alma Skatvold har vært leder siden mars 2022.
Lang historie bak organisasjonen
Politiets Fellesforbunds røtter går tilbake til etableringen av Norsk politiforbund den 16. mai 1905. Dette nasjonale forbundet ble dannet etter initiativ fra foreninger i blant annet Bergen og Oslo – som hadde eksistert siden slutten av 1800-tallet. På den tiden var det lenge et tydelig skille mellom lensmannsetaten og politietaten.
Lensmannsetaten hadde tradisjoner 800 år tilbake i tid, knyttet til lensherrene, mens politietaten i større grad var et resultat av industrialiseringen og fremveksten av større byer. Til tross for dette, tok det litt tid før Lensmannsetatens landslag ble opprettet i 1914, ni år etter Norsk politiforbund.
Sammenslåing og Unio-medlemskap
I 1997 ble Lensmannsetatens landslag og Norsk politiforbund slått sammen til det vi i dag kjenner som Politiets Fellesforbund. Etter en interimperiode ble sammenslåingen gjennomført under ledelse av Terje Ødegård (Norsk Politiforbund) og Arne Johannessen (Lensmannsetatens Landslag). Målet var å samle alle ansatte i politi- og lensmannsetaten i sterkt og samlet forbund.
Siden 2005 har Politiets Fellesforbund vært tilknyttet Unio – Norges nest største hovedsammenslutning for arbeidstakere. Unio består av 14 ulike forbund og representerer flere enn 400 000 medlemmer. Dette gjør Unio til en sterk stemme i det nasjonale trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.
Formål og verdier
Politiets Fellesforbunds visjon er tydelig og forpliktende: «Sterkt fellesskap, trygghet for alle». Forbundet har som overordnet mål å styrke medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og tjenestemessige interesser. Vi jobber også for gode lønns- og arbeidsvilkår, og for at politiet skal ha tilstrekkelige ressurser og riktig kompetanse til å utføre sitt samfunnsoppdrag.
Forbundet baserer sitt arbeid på verdier som solidaritet, åpenhet, faglig dyktighet og trygghet. Disse verdiene kommer blant annet til uttrykk i forbundets arbeid for likestilling, rettferdig behandling og et inkluderende arbeidsmiljø i politietaten.
Gjennom årene har Politiets Fellesforbund har vært en sentral aktør i utformingen av norsk kriminalpolitikk. Forbundet løfter fram stemmen til politiansatte – mennesker som i langt større grad ser samfunnets skyggesider enn mange av dem som fatter beslutninger på vegne av oss alle. Denne kunnskapen opplever vi både er ønsket og verdsatt.
Organisasjonsstruktur
Politiets Fellesforbund er bygget opp med et forbundsstyre og et landsmøte som øverste beslutningsorgan. Landsmøtet avholdes annethvert år, og samler representanter fra hele landet for å diskutere og vedta retningslinjer for forbundets arbeid.
På lokalt nivå består Politiets Fellesforbund av 20 egne lokallag, fordelt på politidistrikter og særorgan. Disse lokallagene jobber tett med arbeidsgiver for å ivareta medlemmenes interesser– for eksempel ved forhandlinger om arbeidstid, bemanning og HMS.
Politiets Fellesforbund har vært fullverdig medlem i European Confederation of Police, EuroCOP siden 2002. EuroCop er en organisasjon som består av 34 politiforbund og medlemsorganisasjoner fra 26 land i Europa. Norge har blant de aller laveste politidekningene i Europa, med kun to politi per 1000 innbyggere. Gjennomsnittet i EU er godt over tre politi per 1000.
Forhandlinger og tariffarbeid
Å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene er en av Politiets Fellesforbunds kjerneoppgaver. Dette skjer både gjennom sentrale tariffoppgjør og lokale forhandlinger. PF har i mange år vært tydelig i sitt krav om at politiansatte må verdsettes høyere lønnsmessig – både for å sikre rekrutteringen og for å beholde kompetent personell.
Et viktig poeng for forbundet er også å sikre rettferdige arbeidstidsordninger, som tar hensyn til belastningen ved skiftarbeid, nattarbeid og beredskap.
Satsingsområder
Politiets Fellesforbund har flere strategiske satsingsområder, blant annet:
1 – Beredskap og bemanning: Forbundet har gjentatte ganger advart mot for lav politibemanning, særlig i distriktene. Dette svekker både innbyggernes trygghet og politiansattes arbeidsmiljø.
2 – Utdanning og kompetanse: Politiets Fellesforbund jobber for at politiets utdanning skal holde høy faglig kvalitet og være tilpasset samfunnets behov. Forbundet ønsker økt satsing på videreutdanning og spesialisering innen politiet.
3 – Likestilling og mangfold: Forbundet arbeider aktivt for at politiet skal speile befolkningen bedre, og være en inkluderende arbeidsplass. Dette innebærer målrettet innsats for å rekruttere flere kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til politiutdanningen.
4 – Vold og trusler mot politiansatte: Politiets Fellesforbund har lenge vært en tydelig stemme i debatten om økende vold og trusler mot tjenestepersonell. Forbundet krever bedre vern for ansatte – både gjennom styrket lovverk og praktiske tiltak som bedre utstyr og støtteordninger.
Påvirkning og utfordringer
Politiets Fellesforbund har en viktig rolle som premissleverandør i politiske debatter om politiets rolle i samfunnet. Forbundet deltar aktivt i høringer på Stortinget, gir innspill til statsbudsjettet og aktuelle politiske saker og samarbeider tett med myndigheter og andre fagforeninger.
Selv om Politiets Fellesforbund har oppnådd viktige gjennomslag, står imidlertid organisasjonen også overfor betydelige utfordringer. Politiet er under konstant press, både når det gjelder ressurser, politisk styring og stadig økende samfunnsforventninger. Digital kriminalitet, økt beredskapsbehov, og et mer sammensatt trusselbilde stiller høye krav til kompetanse og kapasitet. Den årlige innbyggerundersøkelsen viser fallende tillit til politiet. Det bekymrer forbundsleder Unn Alma Skatvold. – Dette kan utvikle seg til å bli et demokratisk problem. Situasjonen i Norge i dag er slik at politiet må prioritere innenfor det som allerede er prioritert. Det fører til at svært mange saker henlegges, og dette svekker publikums tillit til politiet, sier Unn Alma Skatvold.
Økende arbeidspress
Samtidig melder mange politiansatte om høyt arbeidspress og utfordringer knyttet til psykisk helse. Politiets Fellesforbund må derfor balansere kampen for bedre ytre rammer (som lønn, bemanning og ressurser) med tiltak som styrker det indre arbeidsmiljøet og kollegastøtte.
Et annet viktig punkt fremover blir rekruttering. Politihøgskolen har de siste årene utdannet flere enn det finnes faste stillinger til, noe som skaper usikkerhet blant nyutdannede. Politiets Fellesforbund jobber for at flere skal få fast ansettelse, slik at politietaten ikke mister verdifull kompetanse.
En viktig samfunnsaktør
Politiets Fellesforbund er mer enn bare en fagforening – det er en viktig samfunnsaktør som jobber for trygghet, rettferdighet og et sterkt politi. Gjennom sitt arbeid påvirker PF både arbeidsvilkårene til tusenvis av ansatte og politiets rolle i det norske demokratiet. I en tid med økte krav og rask teknologisk utvikling og endringer i sikkerhetssituasjonen, er PFs rolle som talerør og vaktbikkje viktigere enn noen gang.
Og arbeidsoppgavene har blitt mer omfattende i tråd med den sikkerhetspolitiske utviklingen. – I Norge snakker vi om den blå sonen. Det betyr at alle oppdrag inntil Norge er i krig er politiets oppgave. Denne situasjonen vil sette ytterligere press på norsk politi i tiden som kommer. Vi har allerede sett eksempler på slike utfordringer: Demninger er hacket, undervannskabler er kappet, det rapporteres om mistenkelig aktivitet langs norskekysten. Alt dette er utfordringer som ligger til politiet å etterforske. Dette vil kreve stadig mer ressurser, understreker Unn Alma Skatvold.