Stortingsvalg og stemmerett – hvorfor engasjere seg?

Den 8. september er det stortings- og sametingsvalg i Norge. Å stemme ved valg er en av de mest grunnleggende rettighetene vi har i et demokrati, men har det noe å si om vi stemmer eller lar være?

Forskning viser at demokratiets kår i verden har hatt en negativ utvikling de siste 40 årene. Det er færre land i dag som kan regnes som demokratiske enn på 1980-tallet. Noen land, som fremdeles regnes som demokratier, har blitt mindre demokratiske. Blant disse er Tyrkia og India. Mange forskere peker også på at demokratiet i USA er under betydelig press.

At demokratier er under press innebærer vanligvis en innskrenking av rettigheter hele eller deler av befolkningen har nytt godt av tidligere, eller at en demokratisk valgt leder gjør lovendringer som gir vedkommende større makt. Det har ofte uheldige konsekvenser siden et viktig kjennetegn på et demokrati er at landet har et klart skille mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Hva betyr det at et land er demokratisk?

I Norge har vi lang tradisjon for å avholde valg. Det første riksdekkende valget ble avholdt i 1814. Det ble gjort for å velge representanter til Riksforsamlingen som møttes på Eidsvoll og som utformet Grunnloven. Det ble grunnlaget for vårt demokrati. Representantene som møttes på Eidsvoll var også inspirert av opplysningstidens tanker om maktfordeling, og dette prinsippet har vært en del av Grunnloven siden den gang.

At et land er demokratisk betyr i sin enkleste form at det er styrt av folket selv. Det innebærer at de stemmeberettigede innbyggerne selv velger sine politiske ledere. Den politiske makten utgår fra folket, ikke av selvutnevnte eneherskere eller en gruppe personer som har tilrevet seg makten gjennom kupp.

Valg er ikke nok

I et utviklet og velfungerende demokrati er det imidlertid ikke tilstrekkelig å avlegge en stemme ved valg med noen års mellomrom. Valgene må være frie og rettferdige, og innbyggerne må kunne nyte godt av visse rettigheter. Blant disse rettighetene er ytringsfrihet, likhet for loven, retten til utdanning, religionsfrihet og rett til å delta i politisk aktivitet. Gjennom politisk aktivitet kan man engasjere seg i politiske saker også når det ikke er valg. Disse rettighetene er nedfelt i menneskerettighetene.

I land der demokratiske rettigheter har kommet under press ser man en svekket rettsstat der maktfordelingen er endret og den dømmende makts uavhengighet er kraftig redusert. Pressefriheten er innskrenket, ofte sammen med begrensninger i ytringsfriheten. Sivilsamfunnet, det vil si organisasjoner og frivillige aktører, blir forhindret fra å drive aktiviteter som styresmaktene mener truer deres makt og posisjoner.

Demokratiet må pleies

Ofte setter man ikke nok pris på det man har før man har mistet det. Slik er det også mulig å se på demokratiet. Mange tar den friheten vi i Norge lever under som en selvfølge og noe evigvarende, men slik er det ikke. Mange mennesker i andre land har opplevd at rettigheter de har nytt godt av, en dag ble borte.

Det er derfor viktig at et demokrati holdes levende. Det minste alle innbyggerne i et land kan gjøre for å sikre demokratiet er å stemme ved valg. Dersom borgerne ikke bryr seg om hvem som styrer, vil de styrende etter hvert ikke bry seg om borgerne. Når mange stemmer, gir det Stortinget den legitimiteten som trengs for å representere oss alle.

Hvorfor avdemokratisering?

Forskningen har ingen sikre svar på hvorfor ikke-demokratiske krefter har fått større innflytelse mange steder, men to forklaringer peker seg ut: ekstrem økonomisk ulikhet og utviklingen av sosiale medier. Når fordelingen av samfunnets goder og ulemper er svært ujevn, viser forskning at mange er mer tilbøyelige til å stemme på ytterliggående, nasjonalistiske og reaksjonære partier. Når innbyggerne i et land opplever at deres interesser blir oversett og ignorert, er faren stor for at tilliten til det politiske systemet forvitrer.

Sosiale mediers rolle

Eksplosjonen i antall sosiale medier på nettet har hatt mange positive sider, men en uheldig side er at disse mediene også brukes til å spre desinformasjon. Det undergraver fakta, reduserer legitimiteten til myndighetene, bidrar til polarisering og svekker ytringsfriheten. Dette kan over tid bidra til å underminere det demokratiske fundamentet samfunnet står på. Nå som vi skal gå til valgurnene for å avgi stemme er det viktig at vi er bevisst på at krefter som ikke vil oss vel kan ha interesse av å forlede oss og påvirke valget i deres interesse, ikke vår.

Andre viktige årsaker til at demokratier svekkes kan være korrupsjon blant de folkevalgte eller at myndighetene ikke klarer å løse samfunnsoppgaver som er viktige for befolkningen. Slike samfunnsoppgaver kan være skole og utdanning, helse, økonomi, samferdsel eller sikkerhet. Resultatet kan bli at tilliten til det politiske systemet og offentlige institusjoner svekkes. I sånne situasjoner kan befolkningen samle seg om en selvutnevnt, sterk leder som lover å ordne opp og «ta landet tilbake». Da er det verdt å vite at enkle løsninger sjeldent løser sammensatte og vanskelige problemer.

Har din stemme noe å si?

Valgdeltakelsen i Norge er jevnt over høy. Det er en god pekepinn på at demokratiet vårt er levende. Ved stortingsvalget i 2021 ble det avlagt litt over tre millioner stemmer. Det utgjorde om lag 77% av alle med stemmerett. Ved stortingsvalget den 8. september er det om lag fire millioner som har stemmerett, men ikke alle kommer til å stemme. Noen tenker at min stemme ikke betyr noe. Andre har ikke troen på det politiske systemet og velger av den grunn å bli sofavelger. Men valgene du tar får konsekvenser for deg og andre, også om du velger ikke å stemme.

Det er 169 folkevalgte stortingsrepresentantene som skal ta plass i Stortinget under den høytidelige åpningen 1. oktober. Jo flere som har stemt, jo bedre viser valgresultatet hva befolkningen mener. Lav valgdeltakelse svekker Stortingets og de folkevalgtes legitimitet, altså deres rettmessighet til å bestemme. Det betyr at de har et svakt mandat og liten tillit fra velgerne for å kunne utøve de mange viktige oppgavene Stortinget har.

Skal et demokrati holdes levende krever det deltakelse fra befolkningen. Ved å delta i valg bidrar du til det. Én stemme blant flere millioner kan virke nytteløst, men om mange tenker slik forvitrer demokratiet. Ikke å avgi stemme er indirekte en stemme til partier du er minst enig med.

Hva er de viktigste sakene?

Hva som er de viktigste sakene varierer over tid og mellom aldersgrupper, sosial tilhørighet og kjønn. Det er likevel mulig å måle hvilke saker som er viktigst for befolkningen sett under ett. Ifølge en fersk undersøkelse gjengitt i Aftenposten er den viktigste saken sosiale forskjeller i samfunnet.  Hele 24% av velgerne mener det. Tett bak følger økonomi og arbeidsliv og helse, begge med 23%.

Miljø og klima, en sak mange unge er opptatt av, kommer på en femteplass. 18% av velgerne synes det er den viktigste saken. Forsvar og sikkerhet, som for bare noen få måneder siden 30% av velgerne mente var den viktigste saken, har falt til en sjetteplass. Nå mener 17% av velgerne at det er den saken er viktigst. Blant andre viktige saker som kommer frem i undersøkelsen er skatter og avgifter, skole og utdanning, eldreomsorg og innvandring og integrering.

Din stemme – ditt valg

Ingen styreformer er perfekte, heller ikke demokratiet. Det må vedlikeholdes og forbedres hver dag. Hvis vi ikke engasjerer oss overlater vi makten til de som vi kanskje ikke deler de samme verdien med. Derfor bør vi alle stemme. Demokratiet er kanskje verdt en liten egeninnsats?