Samarbeid mellom de nordiske landene har lange tradisjoner. I takt med økende oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap har landene i den nordiske kretsen utvidet og styrket samarbeidet for å kunne stå bedre rustet dersom krisen skulle treffe oss.
Den nordiske passunionen ble etablert i 1954, over 30 år før EU innførte det samme for Schengen-området. For mange er passfrie reiser i Norden et av de mest konkrete eksemplene på det nordiske samarbeidet, men det nordiske samarbeidet er langt mer enn passfrihet på reiser.
Sivilt og militært samarbeid
Norden har samarbeidet på en lang rekke områder siden 1950-tallet. Nordisk ministerråd som er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. Rådet ble etablert i 1971 og spiller en viktig rolle i samarbeidet. Som eksempler på samarbeidsområder kan nevnes forsvar, økonomi og finans, arbeidsliv, utdanning, energi og miljø og klima.
Med en alvorlig sikkerhetspolitisk krise i Europa har de nordiske landene intensivert samarbeidet om sikkerhet og beredskap. Haga-samarbeidet fra 2009 er det politiske rammeverket for dette samarbeidet. Det omhandler sivil beredskap, herunder blant annet redningstjeneste, krisehåndtering, samfunnssikkerhet og beskyttelse av sivil infrastruktur. Målet er et sterkt og motstandsdyktig Norden.
Det militære samarbeidet har vært formalisert siden 2009 gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Samarbeidet styrker de nordiske lands sikkerhet betydelig, og bidrar til et sterkere og mer operativt NATO. Med Finland og Sverige som nye medlemmer i alliansen har det oppstått nye behov for militær mobilitet.
Med militær mobilitet menes forflytting av forsyninger, soldater og militært materiell på tvers av landegrensene. Det er særlig transport av allierte forsterkninger fra mottakshavner i Norge og videre til Sverige og Finland i krise og krig det dreier seg om. En viktig side ved det nordiske samarbeidet er derfor å styrke vei- og jernbanenettet og bygge ned de nordiske grensehindringene for å gjøre transporten enklere og smidigere. Blant tiltakene er å forenkle tollprosedyrene og harmonisere reglene for transporttillatelser.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Sikkerhet i krisetider handler om mer enn forsvar og militære kapasiteter. Vel så viktig er den sivile beredskapen. Med samfunnssikkerhet menes samfunnets evne til å verne liv, helse og grunnleggende samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig. For det militære forsvaret er samfunnets evne til å støtte den militære aktiviteten avgjørende.
Fungerer ikke sivilsamfunnet i krise eller krig, vil heller ikke Forsvaret kunne utføre sine oppdrag fullt ut. Denne gjensidige avhengigheten og støtten mellom militær og sivile sektor er vårt totalforsvar i praksis.
I april i år møttes 87 nordiske parlamentarikere i Oslo for å diskutere hvordan Norden kan styrke motstandskraft og kriseberedskap. Ett av temaene på dagsorden handlet om hvor godt forberedt vi er på kriser.
I sin tale til parlamentarikerne la statsminister Jonas Gahr Støre vekt på et mer praktisk samarbeid om beredskap. I løpet av 2026 skal Nordisk råds strategi for samfunnssikkerhet oppdateres. Strategien ble vedtatt i 2019, før både pandemien og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina rammet oss.
Strategien skal danne grunnlaget for en anbefaling til de nordiske regjeringene for å styrke beredskapen ytterligere. Beredskap blir en viktigere del av alle politikkområder, ikke bare innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Erfaringer fra Ukraina
Erfaringene fra krigen i Ukraina viser hvor viktig sivil beredskap er. Samfunnets motstandskraft og evne til å håndtere kriser og gjenopprette vitale funksjoner er avgjørende i krise og krig. Nettopp derfor styrkes det nordiske samarbeidet om blant annet egenberedskap, cyberforsvar og befolkningens motstandskraft, inkludert psykologisk motstandsdyktighet.
Krigen i Ukraina har også synliggjort at avhengighet av andre land gir en betydelig sårbarhet når verdikjedene og forsyningslinjer ikke lenger fungerer. Landene i Norden styrker derfor også samarbeidet om noen av de mest grunnleggende behovene, nemlig tilgang til vann, mat og strøm. I dette spiller blant annet beredskapslagre en viktig rolle.
Statssekretærer på øvelse
Det nordiske samarbeidet er tett og omfattende. I mars deltok statssekretærene med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap fra Norge, Finland og Sverige på øvelse i Narvik. Øvelsen var ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hensikten med øvelsen var å styrke det nordiske samarbeidet om krisehåndtering.
Konsekvensene av en krise eller krig i vår region vil være grenseoverskridende. Det er derfor avgjørende at landene kan dele informasjon, koordinere innsatsen og samordne beslutninger. Øvelsen, Exercise Nordic Cooperation 2026, var koblet til øvelse Cold Response som gikk av stabelen i samme periode.
Norden er en tett integrert region. En hendelse i ett av landene raskt får konsekvenser for nabolandene. Samarbeid om sikkerhet og beredskap bidrar til å trygge regionen og gjør landene sterkere og mer motstandsdyktige derom krisen skulle treffe.