I en tid preget av økt internasjonal uro viser årets meningsmåling at nordmenn fortsatt har høy oppslutning om sentrale deler av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Folk og Forsvar, og viser sterk støtte til Forsvaret, verneplikten og Norges medlemskap i NATO.
Samtidig viser målingen at det er større usikkerhet knyttet til egenberedskap og hva man faktisk skal gjøre dersom en krise rammer.
Her er noen av de viktigste funnene fra årets undersøkelse.
Om meningsmålingen
Folk og Forsvar har gjennomført meningsmålinger om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål siden 1960-tallet. Enkelte spørsmål har kommet til underveis, mens andre har vært stilt i tilnærmet samme form gjennom flere tiår.
Årets undersøkelse gir et interessant innblikk i hvordan nordmenn vurderer forsvar, sikkerhet og beredskap i en tid preget av økt internasjonal usikkerhet.
Hele målingen finner du her
Forsvaret og verneplikten
Oppslutningen om et militært forsvar er fortsatt svært høy. Hele 92 prosent av de spurte mener at Norge bør ha et militært forsvar. Støtten er høyest blant personer over 56 år, med 97 prosent, og lavest blant 18–24-åringene, med 83 prosent.
Det er også bred støtte på tvers av det politiske spekteret. Blant Senterpartiets velgere mener 96 prosent at Norge bør ha et militært forsvar, mens tilsvarende andel blant Rødts velgere er 83 prosent.
Bare 2 prosent svarer nei på spørsmålet om Norge trenger et militært forsvar. Blant disse oppgir 26 prosent at et militært forsvar ikke vil ha noen betydning ved et eventuelt angrep, mens 22 prosent mener Norge bør forsvare seg på andre måter, for eksempel gjennom boikott eller økonomisk bistand. 21 prosent oppgir pasifisme som begrunnelse, mens 25 prosent svarer «vet ikke».
Også verneplikten har sterk oppslutning. 85 prosent ønsker å beholde ordningen. Støtten er høyest blant personer over 56 år, med 95 prosent, og lavest blant 18–24-åringene, med 66 prosent.
Politisk er støtten sterkest blant Arbeiderpartiets og Senterpartiets velgere, med 94 prosent. Blant Miljøpartiet De Grønnes velgere er andelen 69 prosent.
Forsvarsbudsjettet og forsvarsviljen
40 prosent av de spurte mener forsvarsbudsjettet er for lavt. Her er det en tydelig kjønnsforskjell: 47 prosent av mennene mener budsjettet bør økes, mot 33 prosent av kvinnene. Blant personer over 56 år mener 45 prosent at forsvarsbudsjettet er for lavt, mot 23 prosent blant 18–24-åringene.
På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært dersom landet blir angrepet, selv om utfallet er usikkert, svarer 85 prosent ja.
Forsvarsviljen er høyest blant personer over 56 år, med 90 prosent, og lavest blant 18–24-åringene, med 75 prosent. Menn er også mer positive enn kvinner, med henholdsvis 92 og 77 prosent.
Å mene at Norge bør forsvare seg militært er én ting. Å være villig til å bidra selv er noe annet. 70 prosent svarer at de selv ville bidra til forsvaret av Norge ved å utføre oppgaver de er i stand til dersom landet ble angrepet.
Også her er det forskjeller mellom kjønn og alder. 78 prosent av mennene og 63 prosent av kvinnene sier at de ville bidra. Blant personer over 56 år er andelen 77 prosent, mot 58 prosent blant de yngste.
Det er også forskjeller mellom partienes velgere. Blant Venstres velgere svarer 86 prosent at de selv ville bidra til forsvaret av Norge, mens 55 prosent av Kristelig Folkepartis velgere svarer det samme.
Trygghet og egenberedskap
Noe over halvparten, 59 prosent oppgir at de føler seg svært eller ganske trygge for seg selv og sin familie i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Tryggheten er høyest blant personer over 56 år, med 63 prosent, og lavest blant personer i alderen 30–39 år, med 52 prosent.
Tilliten til myndighetenes håndtering av landets sikkerhet er også relativt høy. Nesten seks av ti oppgir at de har tillit til at myndighetene tar riktige beslutninger for å ivareta Norges sikkerhet. Tilliten er noe høyere blant kvinner enn menn, med henholdsvis 62 og 56 prosent.
Når det gjelder egenberedskap, svarer 56 prosent at de er svært eller ganske godt forberedt på å klare seg selv i syv døgn ved en krisesituasjon. Forskjellene mellom aldersgruppene er betydelige. 73 prosent av personer over 56 år mener de har gjort nødvendige forberedelser, mens bare 28 prosent av 18–24-åringene vurderer seg som godt forberedt.
Geografisk er egenberedskapen høyest på Sørlandet, hvor 65 prosent mener de er godt forberedt. I Oslo er andelen 44 prosent.
Et nytt spørsmål i årets undersøkelse viser samtidig et mulig beredskapsgap: Bare 31 prosent vet hvor de kan møte opp og få informasjon dersom strømmen blir borte og de ikke har tilgang til internett. Hele 69 prosent svarer nei.
Dette kan tyde på at det er behov for tydeligere informasjon om hvor befolkningen kan henvende seg dersom de vanlige kommunikasjonskanalene ikke er tilgjengelige.
NATO og internasjonale operasjoner
Støtten til Norges NATO-medlemskap er fortsatt høy. Drøyt åtte av ti mener at medlemskapet bidrar til å gjøre landet tryggere.
Støtten er høyest blant personer over 56 år, med 87 prosent, og noe høyere blant menn enn kvinner, med henholdsvis 88 og 75 prosent. Blant Kristelig Folkepartis velgere mener hele 97 prosent at NATO-medlemskapet bidrar til å gjøre Norge tryggere. Blant Rødts velgere er andelen 54 prosent.
67 prosent er helt eller delvis enige i at Norge bør bidra med styrker til NATO-operasjoner med FN-mandat. Også her er menn mer positive enn kvinner, med henholdsvis 80 og 60 prosent.
Støtten er størst blant Arbeiderpartiets velgere, med 86 prosent, mens 55 prosent av Rødts velgere støtter slike bidrag.
Forsvarsindustri
78 prosent mener det er viktig at Norge har en egen forsvarsindustri. Støtten er høyest blant personer over 56 år, med 86 prosent, og blant menn, med 82 prosent.
Blant Kristelig Folkepartis velgere mener 90 prosent at en nasjonal forsvarsindustri er viktig.
Høy støtte til forsvar – men behov for mer beredskap
Årets undersøkelse tegner et tydelig bilde av en befolkning med høy oppslutning om Norges forsvar og sikkerhet. Det er bred støtte til et militært forsvar, verneplikten og NATO-medlemskapet, og et stort flertall sier at de er villige til å forsvare Norge dersom landet blir angrepet.
Samtidig er bildet mer sammensatt når det gjelder den enkeltes beredskap. Selv om over halvparten mener de er godt forberedt på å klare seg selv i syv døgn, vet bare tre av ti hvor de kan få informasjon dersom strømmen og internettforbindelsen er borte.
Undersøkelsen viser dermed både en sterk grunnleggende oppslutning om Norges forsvarsevne og et behov for å styrke befolkningens praktiske beredskap og kunnskap om hva man skal gjøre når en krise rammer.