Økende skogbranntrussel – en felles utfordring for Europa

Antallet skogbranner globalt øker jevnlig. Med økte temperaturer og tørke blir brannsesongene lengre og mer intense for hvert år som går.

EUs brannslukkingshelikopter i Slovenia i 2022. Foto: European Union/Flickr (CC BY-ND 4.0)

Disse brannene forurenser ikke bare luften med giftige stoffer, men frigjør også store mengder karbondioksid og andre drivhusgasser ut i atmosfæren. Dessuten kan skogbranner ta liv, ødelegge hjem og forstyrre kritiske samfunnsfunksjoner som kommunikasjon, vannforsyning, transport og energiforsyning. På det europeiske kontinentet, hvor skog dekker omtrent 45% av landområdene, har 2023 vært det fjerde verste året siden 2000 med hensyn til totalt brent areal. Dette gjør beredskap og samarbeid spesielt viktig i de varmeste månedene. Men hvordan håndterer vi egentlig denne utfordringen? Finnes det effektive systemer for å bekjempe og forhindre skogbranner i Europa?

Effektivt samarbeid gjennom EU

Erfaringer fra middelhavslandene har vist resten av Europa at bedre planlegging, utdanning, bevisstgjøringskampanjer og økt beredskap kan gi gode resultater i kampen mot skogbranner. Dette er spesielt viktig ettersom risikoen for skogbranner også øker i Sentral- og Nord-Europa. Det største og mer omfattende samarbeidet finner man derimot innenfor EU. Her arbeider flere initiativer og mekanismer kontinuerlig for å håndtere og forhindre skogbranner. Blant annet publiserte EU-kommisjonen i 2021 en ny skogsstrategi frem mot 2030. Denne har fokus på å forbedre kvantiteten og kvaliteten på Europas skoger ved å styrke deres beskyttelse, restaurering og motstandskraft.

EUs sivilbeskyttelsesmekanisme og RescEU

To av de mest sentrale komponentene i EUs samarbeid er EUs sivilbeskyttelsesmekanisme og RescEU. De skal begge styrke samarbeidet mellom EUs medlemsland og andre deltakende stater, inkludert Norge, når det kommer til katastrofer som skogbranner.

Sivilbeskyttelsesmekanismen koordinerer den europeiske bistanden, og sikrer at både medlems- og deltakerstater mottar nødvendig informasjon i tilfelle av kriser eller nødsituasjoner. Ved skogbrann kan det, gjennom mekanismen, raskt mobiliseres ressurser og personell ved behov. Koordineringen skjer gjennom Emergency Response Coordination Centre, også kalt ERCC. Senteret har som oppgave å overvåke skogbrannrisikoen over hele Europa, og samarbeider med nasjonale myndigheter for å utveksle informasjon og erfaringer rundt forebygging, beredskap og innsatsaktiviteter. Dersom det oppstår en skogbrann som krever ytterligere bistand, kan ERCC koordinere nødvendig hjelp fra andre medlemsland, hvor de kan bidra med alt fra brannslukkingsfly og helikoptre til mannskaper og utstyr.

Mannskapet på et Canadair CL-415-fly, en del av et RescUE-oppdrag nær Split, Kroatia i 2019. Foto: European Union/Flickr (CC BY-NC-ND 4.0)

For å styrke dette samarbeidet ytterligere, ble RescEU opprettet i 2019 for å gi en ekstra reservekapasitet. Ved hjelp av flere av medlemslandene og EU-kommisjonen har man gjennom dette initiativet sikret ytterligere brannslukkingskapasitet, inkludert fly og helikoptre. Blant andre har Sverige, Kroatia og Hellas satt flere av sine luftressurser til disposisjon for andre medlemmer. Initiativet har per nå 28 fly og 4 helikoptre på standby. I tillegg er 600 millioner euro bevilget til å utvide luftressursene ytterligere innen slutten av tiåret. Etter de omfattende ødeleggelsene fra skogbranner i 2023, er det i tillegg satt sammen et team på 556 brannmenn stasjonert i Europas høyrisikoområder, klare å rykke ut i årets brann-sesong.

Regionalt samarbeid og nasjonal beredskap

I tillegg til EUs initiativer for å håndtere skogbranner, har mange europeiske land inngått bilaterale og/eller regionale avtaler for å dele ressurser og informasjon, og planlegge felles øvelser. For eksempel finnes det to større samarbeid i Balkan-regionen og blant Middelhavslandene.

I etterkant av skogbrannen i Brandenburg, Tyskland i 2022. Foto: European Wilderness Society (CC BY-NC-SA 4.0)

Beredskap mot skogbranner er også viktig innen hvert enkelt land. Dette inkluderer informasjons- og kompetansedeling, nødvendig beredskap på standby, og bruk av kartprogrammer eller skogbrannfareindekser. I Norge er skogbrannhelikoptre vanligvis i beredskap fra 15. april til 15. august. For egenberedskap kan man enkelt følge med på skogbrannfareindeksen, værstasjoner og råd fra lokale myndigheter for farevarsler. Generelt er det et bålforbud mellom 15. april og 15. september.

Et felles ansvar

Det blir stadig viktigere å vise hensyn og gjøre nødvendige beredskapsforberedelser for å forhindre skogbranner, ettersom temperaturene øker. Derfor er det nødvendig at EU og resten av Europa fortsetter å styrke samarbeidet, beredskapen og forebyggende tiltak, for å møte denne felles utfordringen sammen.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.