En fri og uavhengig domstol er en av hjørnesteinene i et moderne demokrati. Under Polens autoritære utvikling har domstolen kommet under politisk kontroll.
Demokratiets største svakhet er at det kan ødelegges innenfra. Et styringssystem som bygger på åpenhet og tillit gir rom for at også krefter som ønsker noe helt annet kan få en plass i maktens korridorer. Nettopp dette ser vi skjer i flere av verdens demokratier.
I henhold til The Economists demokratiindeks bor 1/3 av verdens befolkning i et demokrati i forvitring. Statsledere som er demokratisk valgt bruker sin nye posisjon til å forringe de institusjonene som er ment å være demokratiets vaktbikkjer. Det være seg fri presse, uavhengig domstol eller selve maktfordelingen. En stat der vi har sett en slik utvikling er Polen.
Polen strammer grepet
De siste årene har Polens nasjonalkonservative regjeringen sikret seg økt kontroll over statlige medier og presser også på for å få gjennom endringer i valglovene. Polen er et av de mest etnisk og religiøst homogene landene i Europa. Likevel spiller regjeringen på fremmedfrykt for å vinne stemmer. Fokuset ligger på en «kulturell motrevolusjon» mot politisk korrekthet.
LGBTQI-samfunnet og muslimer blir trukket frem som de største truslene mot tradisjonelle, polske verdier. Flyktningkrisen i 2015 regnes som avgjørende for at Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) vant valget samme år. Partiet brukte propaganda og hatretorikk for å bygge opp en moralsk panikk i befolkningen. Muslimske flyktningene ble beskrevet som barbariske overgripere som voldtar og dreper europeere.
Polens president Andrzej Duda ble gjenvalgt sommeren 2020. Han har nå fått fem nye år til å fortsette det autoritære sporet han har ledet Polen ned. Siste dråpen for innbyggerne kom den 22. oktober, da grunnlovsdomstolen gjorde abort så og si forbudt. Siden domstolen i Polen er kommet under politisk kontroll, er endringen i abortloven politisk ønsket av regjeringen. Reaksjonene er massedemonstrasjoner i Polen, og internasjonal fordømmelse.
Ungarn og Polen skaper hodebry for EU
I Europa er det særlig to land som skaper hodebry for EU, Ungarn og Polen. I Ungarn har Viktor Orbán fra partiet Fidesz vært statsminister siden 2010. Han har brukt tiden på å undergrave demokratiske institusjoner som den frie og uavhengige pressen og universitetenes stilling.
I 2015 kom PiS til makten i Polen, og har i stor grad fulgt Ungarns eksempel. I 2016 underskrev den polske presidenten en lov som gir regjeringen større kontroll over statseid media. Blant annet fikk regjeringen myndighet til å innsette og avsette ledere for offentlige tv- og radiokanaler.
Ungarn og Polen fikk begge medlemskap i EU i 2004, etter å ha gjennomgått flere reformer for å tilpasses EUs økonomiske, politiske og monetære prinsipper. 16 år senere snakker lederne i de to landene om behovet for en motrevolusjon i EU. De representerer partier med en eksplisitt populistisk, høyreradikal ideologi med stort fokus på tradisjonelle, kristne verdier.
I deres øyne representerer EU en utvanning av moral, tradisjoner og nasjonale verdier. Både ungarske Fidesz og polske PiS er konservative partier som gradvis har beveget seg mot det populistiske radikale høyre. I kraft av å ha tilhørt det «stuerene» konservative sentrum på det tradisjonelle politiske spektret, nyter de imidlertid en stor grad av legitimitet blant befolkningen.
Politisk kontroll over domstolene
Det siste steget i Polens autoritære utvikling er knyttet til reform av justissektoren. Helt siden PiS kom til makten i Polen i 2015, har partiet jobbet for å sikre regjeringen mer direkte kontroll over dommere og domstoler. Flere av lovene som er vedtatt bryter rettssikkerhetsprinsippene Polen sluttet seg til da det ble medlem av EU. For eksempel innehar justisminister Zbigniew Ziobro også embetet som riksadvokat.
Så langt har justisreformen, som det har blitt arbeidet med siden 2017, sikret at polske politikere får langt større innflytelse over utnevnelse og avsettelse av dommere. Blant annet ble det vedtatt en lov i 2018 som gir Underhuset myndighet til å bestemme medlemmer av komiteen som utpeker dommere. Dette kan true domstolens uavhengighet, en viktig grunnpilar i demokratiet.
Polens regjering forsvarer seg på sin side med at domstolene må reformeres for blant annet å bli mer effektive og for å motarbeide korrupsjon. EU-domstolen har tidligere uttalt at dette truer dommerens uavhengighet. Likevel er det opp til nasjonale domstoler å treffe en endelig avgjørelse.
Den 5. desember 2019 avgjorde polsk høyesterett at utvelgelsesprosessen av dommere ikke er uavhengige nok. Domstolen avgjorde også at de nyopprettede disiplinærkammeret ikke er en gyldig domstol. Dette ble opprettet av regjeringen som en instans for å irettesette og straffe dommere. I respons valgte regjeringen å vedta en lov som gjør det mulig å suspendere, og i ytterste konsekvens avskjedige, dommere som kritiserer regjeringens reformer.
«De tusen kappers marsj»
I januar 2020 møtte om lag 25 000 jurister opp i Warszawa for å demonstrere mot regjeringens forsøk på å kontrollere domstolen gjennom den nye loven. Demonstrasjonen ble kalt «De tusen kappers marsj», fordi mange stilte i dommerkappene sine. Dommere fra 20 andre europeiske land, deriblant Norge, deltok i demonstrasjonen. Målet var å forhindre at den nye loven ble vedtatt. Dette klarte de imidlertid ikke.
Den 23. januar møttes polsk høyesterett i storkammer, og opprettholdt dommen fra den 5. desember 2019 som kritiserer regjeringens reformer. Europakommisjonen har også anmodet Polen om å fjerne disinplinærkammeret.
PiS har ikke klart å ta over Høyesterett, men vedtok i juli 2018 å senke pensjonsalderen til dommere fra 70 til 65 år, noe som tvang 40 prosent av dommerne ut i pensjon. Kombinert med de nye mulighetene til å utpeke dommere, legger dette ytterligere begrensninger på Høyesteretts uavhengighet. EU-domstolen har ved to anledninger i 2019 uttalte at senkingen av pensjonsgrensen for dommerne strider med EU-lov.
Artikkel 7-prosess
EU har en såkalt artikkel 7-prosess mot Polen, begrunnet i en dyp bekymring over utviklingen i landets rettsvesen. Artikkel 7 iverksettes når det er en klar risiko for et alvorlig brudd på EUs verdier og rettsstatsprinsipper i et av medlemslandene. Artikkelen, som gjerne blir omtalt som «atomknappen» i EU, har aldri før vært tatt i bruk.
I ytterste konsekvens iverksettingen føre til at Polen mister sin stemmerett og mulighet til å påvirke utviklingen i EU. Dette krever imidlertid konsensus blant de øvrige medlemslandene. Det er svært sannsynlig at Ungarn vil blokkere et hvert forsøk på å frata Polen stemmeretten. Prosessen har pågått siden 2017, og foreløpig er det kun snakk om en advarsel.
En avgjørelse om å gå videre i prosessen trenger støtte fra 22 av 27 land. Selv om EU stadig gjentar sin misnøye med Polen, har lite skjedd i denne prosessen siden 2017. EUs viktigste pressmiddel vil være å tilbakeholde noe av støtten Polen mottar. Samtidig er EU sårbar etter brexit. De er derfor varsomme med å gjennomføre tiltak som vil kunne presse Polen til å forlate samarbeidet.
Den store testen på EUs handlekraft overfor medlemmer som ikke følger felles EU-standarder, blir EU-domstolens reaksjon på de nye justisreformene. Dersom EU-domstolen vedtar at de polske tiltakene bryter med EU-lov, og Polen nekter å føye seg, kan EU-domstolen ilegge Polen dagbøter eller tilbakeholde midler. EU har imidlertid ingen mulighet til, eller nødvendigvis ønske om, å kaste Polen ut av unionen.
Abortdemonstrasjonene
Til tross for røde tall grunnet koronapandemien, pågår det massive demonstrasjoner i Polen. Bakgrunnen er at Polens grunnlovsdomstol innskrenket abortloven den 22. oktober 2020. Domstolen avsa et forbudt mot abort som følge av skader på fosteret.
Landets allerede strenge abortlovgivning blir dermed enda strengere. I praksis medfører dette at abort så og si blir forbudt i Polen. Hele 90 % av abortene i Polen har blitt gjennomført med begrunnelse i skade på foster. Nå vil det kun være mulig å ta abort dersom det er resultat av voldtekt, eller dersom det er fare for mors liv.
Protestene finner sted i storbyenes gater, men også på landsbygda. Polen er et land hvor befolkningen er svært delt. Mange er relativt liberale, men det er også sterke konservative og religiøse krefter, hvor den katolske kirken innehar en sterk posisjon.
Eksperter omtaler den nye abortloven som et politisk frieri til kirken. PiS er avhengig av støtte fra den mest konservative delen av kirken, i tillegg til yttergående høyreorienterte grupper. Dagens demonstrasjonene er en kombinasjon av en generell misnøye med Polens autoritære vending, hvor abortinnskrenkingen er siste dråpen som fikk begeret til å renne over.