Storbritannia kom ut med sin nye strategiske forsvarsplan like før Nato toppmøtet i Haag. Planen kalles Strategic Defense Review 2025 (SDR25) og staker ut kursen for Storbritannias forsvar de neste årene. Storbritannia er en av Norges nærmeste allierte og derfor er planen også viktig for Norge. Så hva inneholder denne planen og hva slags innvirkning vil den ha på Norge og Nato?
Som en del av SDR25 annonserte Storbritannia i slutten av juni at de kommer til å kjøpe minst 12 F-35A jagerfly. «A» varianten av F-35 kan bære kjernevåpen, noe Storbritannias F-35B ikke kan. Formålet med kjøpet er å styrke Natos kjernefysiske avskrekking og gir Storbritannia evnene til å angripe mål med kjernevåpen fra luften igjen. Britene avskaffet denne evnen i 1998.
Fra «Globale Storbritannia» til «Nato først»
SDR25 markerer et tydelig skifte fra «Globale Storbritannia». Der «Globale Storbritannia» fokuserte på britenes utenriks-, forsvars-, og handelspolitikk over hele verden, retter SDR25 et tydelig blikk mot Europa og Nato. Dette er en naturlig konsekvens av Russlands fullskala invasjon av Ukraina og den vedvarende trusselen Russland er mot Nato. I SDR25 legger britene en tydelig plan for å møte denne trusselen og styrke britenes rolle innad i alliansen. Midtøsten og Indo-Stillehavet vil fortsatt være av stor betydning, eksemplifisert med det britiske hangarskipet som seiler til Australia sammen med en norsk fregatt, men hovedfokuset er forsvar av Europa.
SDR25 og den britiske hæren
Den britiske hæren skal øke sin «dødelighet» med ti-gangeren. Dette innebærer innkjøp av 140 Challenger 3 stridsvogner, som skal erstatte britenes nåværende Challenger 2 stridsvogner, og over 600 Boxer og 589 Ajax pansrede kjøretøy i forskjellige konfigurasjoner (blant annet transport, sanitet, kommandovogn og rekognosering).
I tillegg skal den nye «Reece-Strike»-metoden til hæren videreutvikles og anvendes raskere enn opprinnelig planlagt. Denne metoden er en kombinasjon av rekognosering (å oppdage et fiendtlig mål) og angripe målet med presisjonsild fra lang avstand. Dette betyr at hæren skal tilføres nytt artilleri som GMLRS rakettartilleri.
Droner, kunstig intelligens og nye sofistikerte data- og kommunikasjonsnettverk som «Digital Targeting Web» skal også investeres i og integreres for å oppnå denne økte «dødeligheten».
Hæren skal økes til minst 100 000 soldater, hvorav 76 000 skal være fulltidssoldater. Det er en liten økning fra de 73 000 soldatene de har nå.
SDR25 og den britiske marinen
For den britiske marinen viderefører planen investeringen i AUKUS samarbeidet med USA og Australia. Planen er å anskaffe 12 atomdrevne angrepsubåter for å erstatte dagens Astute ubåter. I tillegg skal marinen tilføres fire Dreadnought atomubåter. Disse ubåtene skal erstatte britenes nåværende Vanguard-klasse, men de skal fortsatt utrustes med Storbritannias kjernefysiske ballistiske Trident-missiler.
Hangarskipene skal utvikles til å bli «hybride» ved at de utrustes med droner og med evne til å avfyre langtrekkende missiler fra skipsdekk, i tillegg til jagerfly. Storbritannias nye fregatter skal også utrustes med autonome plattformer (som overflate- og undervannsdroner) for å rydde miner, til ubåtjakt, og for å kunne beskytte undersjøisk infrastruktur.
SDR25 og det britiske flyvåpenet
I tillegg til F-35A vil det britiske flyvåpenet tilføres ytterligere E-7 Wedgetail. E-7 er et fly som skal varsle innkommende angrep, også kjent som AWACS. Per nå har Storbritannia kun tre slike fly, men planen legger opp til å kjøpe flere.
Storbritannia kommer til å investere i utviklingen av ubemannede angrepsdroner for å støtte eksisterende jagerfly, såkalte «loyal wingmans», og fortsette investeringene i utviklingen av sjettegenerasjons jagerfly, kalt «Global Combat Air Programme», sammen med Japan og Italia.
Myndighetene planlegger også å bruke en milliard britiske pund til å investere i et missilforsvarssystem som skal beskytte Storbritannia fra missiler, droner og jagerfly. I forbindelse med missilforsvarssystem legger planen opp til at Storbritannia må utvikle en neste-generasjons overvåkingskapasitet. Den vil mest sannsynlig være en rombasert kapasitet og kunne overvåke det Euro-Atlantiske området.
Hva betyr dette for Nato?
Storbritannias SDR25 er en ambisiøs plan. Dersom hele planen gjennomføres, vil Storbritannia tilføre Nato mange viktige kapabiliteter. En av de viktigste vil være en rombasert overvåkingskapasitet. Nato er i stor grad avhengig av USA for dette og det vil gi Nato bedre dekning dersom amerikanerne ikke kan dedikere sine kapasiteter til Europa.
Utviklingen av et sjettegenerasjons jagerfly allerede nå er viktig for å henge med. Det er svært positivt at Storbritannia utvikler dette sammen med en Nato alliert (Italia) og en Nato-partner (Japan). Samtidig burde Storbritannia gå foran og søke å slå sammen sitt program med Frankrike, Tyskland og Spanias sjettegenerasjons jagerflyprogram, kalt Future Combat Air System. Da vil man kunne spre kostnadene over enda flere, og ved at flere land benytter seg av samme jagerfly vil man oppnå et av Natos hovedmål, nemlig at flere land bruker samme type materiell, på samme måte som med F-35. Forskjellen fra F-35 programmet er at det vil være et europeisk tyngdepunkt, framfor amerikansk.
Og for Norge?
For Norge er det spesielt innen det maritime at SDR25 kan få stor innvirkning. Norge har enorme havområder med et mylder av undersjøisk infrastruktur. All denne infrastrukturen er svært vanskelig å beskytte og derfor er den sårbar for sabotasje. Derfor vil hjelp fra den britiske marinen til å overvåke denne infrastrukturen være svært nyttig.
Det samme gjelder for ubåtjakt. En av Norges oppgaver er å følge med på de russiske atomubåtene på Kola-halvøya for Nato. I en direkte sikkerhetspolitisk krise mellom Russland og Nato vil disse atomubåtene være ute på tokt. Da vil det bli enda viktigere å følge med på hvor de befinner seg. Hvis britene kan hjelpe Norge med dette vil vi kunne ha enda bedre kontroll over trusselen.
Utfordringene
Det er to hovedutfordringer for denne planen. Det er pengene og tidsperspektivet. Nato vedtok i juni at 3,5% av BNP skal brukes på direkte forsvarsutgifter, og 1,5% skal brukes på forsvarsrelaterte utgifter innen 2032. SDR25 holder fast ved Storbritannias mål om å bruke 2,5% av BNP på forsvar innen 2027, og å bruke 3% av BNP innen 2030. I en analyse av International Institute for Strategic Studies (et britisk tankesmie) konkluderer de med at 2,5% målet er svært oppnåelig med de pengene som er dedikert.
Problemet er å oppnå 3% innen 2030 og 3,5% innen 2032. SDR25 sier ingenting om hvor mye forsvarsbudsjettet skal økes med hvert år. Den sier kun at 3% skal nås etter neste parlamentsvalg (tilsvarende Norges stortingsvalg), under forutsetningen av at økonomiske faktorer tillater den type opptrapping i pengebruk. Dette skyver problemet frem i tid og skaper usikkerhet om hvorvidt denne planen er oppnåelig eller ikke.
I en tid hvor flere land øker sine forsvarsbudsjetter og presset på industrien øker, er det svært sannsynlig at pengene som dedikeres nå ikke vil være nok i fremtiden. Derfor er en mer konkret plan for økning av budsjettene helt nødvendig for å øke troverdigheten. På tross av dette er det uansett positivt at Storbritannia prioriterer forsvaret sitt i større grad enn før, for både Nato og Norge.