Totalforsvarsåret 2026 blir en stresstest for Norge. Hvordan står det til med vår evne til å stå i krise og – i ytterste konsekvens – krig? Med DSB og Forsvaret i førersetet skal totalforsvarsåret styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, over hele skalaen.
Vi lever i en tid preget av økende uforutsigbarhet. Stormakter utfordrer i større grad den regelstyrte verdensordenen som ble etablert etter 1945, og Europa opplever sin mest alvorlige sikkerhetssituasjon på flere tiår.
Som alle andre land må Norge ruste seg for muligheten av krevende tider. Totalforsvarskonseptet – som vokste frem etter Andre verdenskrig – har derfor blitt løftet øverst på dagsordenen igjen.
Totalforsvarskonseptet
Historie:
Totalforsvarskonseptet ble utviklet av den norske eksilregjeringen i London under Den andre verdenskrig. Forsvarskommisjonen av 1946 slo etter krigen fast at for å sikre landet må alle landets ressurser – militære og sivile – kunne tas i bruk i tider med krise og krig.
Militære aktører
Det norske forsvaret, med underliggende forsvarsgrener og avdelinger.
Sivile aktører
Alle ikke-militær aktører. Det skilles gjerne mellom to ulike former for sivile aktører: de underlagt statlig kontroll som politi, brannmannskap og ambulansetjenesten, og aktører fra «det sivile samfunn», eksempelvis næringslivet og frivillige organisasjoner.
Hvorfor økt fokus på totalforsvar nå?
Totalforsvar er som kjent summen av Norges sivile og militære ressurser, som sammen kan tas i bruk for å forebygge og håndtere alvorlige hendelser.
Med en pågående krig i Europa, stormaktsrivalisering, hybride angrep mot infrastruktur og sårbarheter i et stadig mer digitalisert samfunn lever vi i en mer uforutsigbar og risikofylt verden.
Vi er derfor på vei inn i en tid der beredskap må gjennomsyre samfunnet på en annen måte enn på lenge.
I januar 2025 ble Totalberedskapsmeldingen lagt frem. Meldingen trekker opp tre hovedmål:
- Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
- Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
- Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats
Målene er kanskje ambisiøse, men også nødvendige. Norges robusthet handler ikke bare om militær slagkraft, men om samfunnets evne til å opprettholde kritiske funksjoner og beslutningsevne under press.
Målene for 2026: Robusthet og motstandskraft
Totalforsvarsåret 2026 skal bidra til å virkeliggjøre ambisjonene. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) skisserer konkrete målsettinger knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner, vertslandsstøtte for allierte forsterkninger, beskyttelse av befolkningen og en systematisk videreutvikling av Nasjonalt beredskapssystem (NBS) som beslutnings- og prosedyreverk.
Planverk skal etableres eller oppdateres i både sivile virksomheter og Forsvaret. Samtidig skal ulike sektorer øve mer systematisk sammen –blant annet innen beskyttelse av sivilbefolkningen og vertslandsstøtte for mottak av allierte styrker.
Kommunene får en helt sentral rolle. Beredskapsplaner skal revideres, og evnen til kriseledelse og kommunikasjon skal styrkes. Alle ressurser må tas i bruk, og instanser som helse, politi, sivilforsvar og frivillige må samhandle på en god måte. Ikke minst må egenberedskapen i befolkningen høynes. Trygghet er et felles ansvar, og det hjelper ikke med flere dokumenter om ikke det praktiske samvirket fungerer.
Hovedøvelsene: Cold Response og TDX26
I mars går Cold Response 2026 av stabelen i Troms og Nordland. Dette blir den største militære øvelsen i Norge neste år. Det er ikke bare NATO-samarbeidet som øves, men også totalforsvarets praktiske funksjon, med vekt på logistikk, transport og operasjoner i krevende vinterforhold. For sivile aktører betyr det koordinering rundt infrastruktur, beredskap for økt trafikk og samarbeid med berørte lokalsamfunn. Øvelsen blir altså en test på Norges evne til å ta imot allierte styrker og holde samfunnet i gang.
Høsten 2026 gjennomføres Øvelse Totalforsvar (TDX26) – en nasjonal spilløvelse ledet av DSB – der beslutningstaking under press, opprettholdelse av kritiske tjenester (strøm, vann, helse, kommunikasjon) og beskyttelse av sivilbefolkningen settes på prøve. Øvelsen involverer både offentlige, private og frivillige aktører og er designet for å teste tverrsektorielt samvirke og konsekvenser av ulike beredskapsbeslutninger i et mest mulig realistisk scenario.
Kommuner, næringsliv og befolkning: Grunnmuren i totalforsvaret
Totalforsvarsåret skal fremfor alt merkes ute i lokalsamfunnene. Alle kommuner oppfordres til å øve ulike scenarier, oppdatere evakueringsplaner og trene på å opprettholde kritiske tjenester.
Samtidig skal innbyggerne få tydelige råd om egenberedskap. Et sentralt poeng er veiledning om hva et grunnleggende beredskapslager bør inneholde – mat, vann, varme, lys og kommunikasjonsløsninger – med ambisjon om å klare seg minst en uke uten ekstern hjelp. Dette er viktig. Når vi alle forsterker vår egen motstandskraft, kan nødetatene avlastes i en innledende krisefase.
For næringslivet handler Totalforsvarsåret 2026 om å gå fra gode intensjoner til operativ robusthet. Internasjonalt omtales dette som Corporate Resilience Responsibility (CRR): evnen til å sikre leveranser, drivstoff, IKT-sikkerhet og kritisk kapasitet også når situasjonen tilspisser seg.
I Norge er også frivillige organisasjoner viktige aktører i beredskapen. Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Sanitetskvinnene og en rekke andre utgjør limet mellom profesjonelle beredskapsaktører og lokalsamfunn. De vil også inkluderes i mange kommuners øvingsopplegg gjennom året.
Mer enn bare et beredskapsår
Totalforsvarsåret er imidlertid ikke et mål i seg selv, men en del av en pågående forbedrings- og læringsprosess. DSBs plan for totalforsvarsåret beskriver et flerårig løp: videreutvikling av planverk (2025–2026), tverrsektorielle øvelser (2026–2027) og et nasjonalt erfaringsseminar i 2027. Poenget er at øvelser ikke er et mål i seg selv, men et middel til å forbedre prosesser, planer og samvirke – på tvers av sektorer og nivåer.
Et godt totalforsvar handler også om god kommunikasjon med befolkningen. Å forklare hvorfor øvelser gjennomføres, hva innbyggerne kan forvente av synlig aktivitet, og hvordan ulemper (som trafikk eller støy) begrenses, bygger tillit. Ikke minst er tydelig risikokommunikasjon til befolkningen viktig; konkrete råd, enkle sjekklister og samordnede budskap fra nasjonale og lokale myndigheter.
Er vi klare for en ny krise?
Totalforsvarsåret 2026 er med andre ord noe mer enn en kalender med øvelser. Det er en omfattende stress-test av samfunnets evne til å stå støtt gjennom en krise: planverk, ledelse, teknologi, verdikjeder, lokalsamfunn og innbyggernes egenberedskap. Lykkes vi, står Norge sterkere – med godt samvirke mellom aktørene, mer robust infrastruktur og høyere tillit i befolkningen.
Utfordringen ligger imidlertid i å gjøre om øvelser til kompetanse, og ambisjoner til handlingskraft som varer. Det er viktig at totalforsvaret er et felles prosjekt for alle vi som lever i Norge, og ikke et lukket rom for etater og eksperter. Det fordrer involvering av kommuner, næringsliv, akademia og frivillige. Planverk kan ikke bare lagres i en skuff, men må kontinuerlig oppdateres basert på erfaringer, teknologiutvikling og endret trusselbilde.
Med målrettete øvelser, åpen kommunikasjon og systematisk læring kan 2026 bli startskuddet for en mer bevisst og motstandsdyktig beredskapskultur – rustet for både dagens uro og morgendagens ukjente utfordringer.