Ubåter – dypets voktere

Helt siden 1909 har Norge vært en ubåtnasjon. Nå går Norge til anskaffelse av seks nye undervannsbåter. Hva gjør ubåter så attraktive for militære operasjoner?

Innen utgangen av 2033, om åtte år, skal Norges ubåter av Ula-klassen være erstattet med den nye ubåten. I 2017 signerte Norge avtale om å anskaffe fire nye ubåter til Sjøforsvaret. Den avtalen er utvidet og omfatter nå seks båter. Økningen i antallet må forstås på bakgrunn av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands ulovlige fullskalaangrep på Ukraina i 2022.

Ubåtene bygges på ThyssenKrupp Marine Systems i Kiel. Første ubåt skal leveres i 2029. Samtlige ubåter skal være på plass i 2033. Prosjektet har en kostnadsramme på om lag 48 milliarder kroner. Hva er det med ubåter som gjør at staten er villig til å bruke betydelige ressurser på en slik anskaffelse?

Ubåtenes historiske rolle

Ubåter har spilt en viktig rolle i mange konflikter og kriger. Under Den andre verdenskrig var ubåter aktive både i Atlanterhavet og i Stillehavet og forstyrret i stor grad de viktige forsyningslinjene mellom USA og Europa. Konvoiene som gikk med forsyninger til Murmansk og Arkhangelsk i daværende Sovjetunionen, seilte kontinuerlig under trusselen fra tyske ubåter. Over 100 handelsskip ble senket og nærmere 1500 sjøfolk mistet livet.

Ubåter spilte også en viktig rolle under den kalde krigen, blant annet gjennom å være utstyrt med missiler som kunne utrustes med atomstridshoder. Ubåtene var derfor en viktig faktor i maktbalansen mellom øst og vest. Slik spiller de russiske ubåtene i Murmansk samme rolle i dag.

Ubåtens kampkraft

Ubåtens militære fortrinn er mange. For det første kan ubåten opererer skjult under vann over et lengre tidsrom, gjerne flere uker. De er derfor vanskelige å oppdage og kan nærme seg mål uten at motstanderen merker det. For en fartøysstyrke på sjøen skaper ubåten stor usikkerhet, siden det er vanskelig å vite hvor den opererer til enhver tid. På grunn av ubåtens evne til å holde seg skjult og dens mange sensorer, egner den seg også godt til overvåking og etterretning, blant annet av maritim trafikk.

Som under Den andre verdenskrig kan ubåter også brukes til å beskytte overflatefartøyer mot fiendtlige angrep. Avhengig av oppdrag og behov, vil vanligvis én til to ubåter seile sammen med et hangarskip. Siden ubåter også kan være utstyrt med atomvåpen, spiller de også i dag en viktig rolle i det som kalles kjernefysisk avskrekking. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at norske ubåter ikke har hatt eller kommer til å ha atomvåpen.

Ubåter kan også brukes for å sette i land spesialsoldater uten at en motstander oppdager det. Soldatene forlater ubåten i neddykket tilstand og kan svømme ubemerket under vann frem til målet. Når oppdraget er utført kan ubåten hente soldatene like ubemerket som da de kom.

Moderne ubåter

Også ubåter innhentes også av den teknologiske utviklingen. Dagens norske ubåter ble anskaffet i perioden 1988 til 1992. Båtene vil være om lag 40 år gamle før den nye ubåttypen er på plass. Teknologiutviklingen gjør at egenskapene til dagens norske ubåter ikke er gode nok i møte med nye, høyteknologiske trusler. Blant de viktigste teknologiske forbedringene på de nye ubåtene er den såkalte «stealth-teknologien». Det er teknologi som har gjort ubåtene mer stillegående og enda vanskeligere å oppdage i neddykket tilstand.

Det er først og fremst et mer lydløst fremdriftsmaskineri som motor og propell som er forbedret. Lyd bærer mye raskere og lengre i vann enn i luft. Jo mindre støy fra ubåten, jo vanskeligere er den å finne. Å kunne operere skjult under vann er en av ubåtens viktigste egenskaper. Et mer lydløst fremdriftsmaskineri er derfor et viktig teknologisk fremskritt sett med ubåtøyne.

Dagens ubåter kan også holde seg neddykket mye lenger enn eldre ubåter kan. Hver gang en ubåt går til overflaten for å hente luft, er den lettere å oppdage. Ubåtens kampkraft og utholdenhet øker derfor betydelig med evnen til å være neddykket over lengre tid.

De nye ubåtenes våpensystemer er også videreutviklet sammenliknet med våre nåværende båter. Avanserte våpen som torpedoer, missiler og miner gjør ubåten til en meget effektiv våpenplattform med stor avskrekkende evne. Gjennom moderne teknologi er kommunikasjons- og navigasjonssystemene forbedret, noe som i stor grad bidrar til å øke ubåtenes effektivitet og kampkraft.

Samarbeid med Tyskland

Da Norge anskaffet våre nåværende ubåter, ble det gjort i samarbeid med Tyskland. Også denne gangen gjøres det i samarbeid med det tyske forsvaret. Norge og Tyskland skal anskaffe helt identiske ubåter. Det gir en rekke fordeler der de viktigste er strategisk og operativt samarbeid, samt samarbeid om utdanning, trening og øving. Vedlikehold og oppgraderinger av ubåtene gjennom hele levetiden blir både enklere og billigere. Samarbeidet skaper også arbeidsplasser i Norge og har derfor betydning for norsk industri.

Ubåtsamarbeidet med Tyskland gir oss en pålitelig partner som vi kjenner godt fra tidligere samarbeid. Samarbeidet styrker både Tyskland og Norge, og bidrar til å styrke NATO som forsvarsallianse. De nye ubåtene forbedrer i betydelig grad også den norske forsvarsevnen i en sikkerhetspolitisk svært krevende tid.

Norges lange kyst

Norge har en av verdens lengste kystlinjer. Våre havområder er nærmere syv ganger større enn våre landområder. Noen av Norges største og viktigste ressurser befinner seg til havs, som fisk, olje og gass. På havbunnen på den norske kontinentalsokkelen finnes det også betydelige mengder mineraler som er viktige for å produsere batterier og mobiltelefoner. Det er mineraler som kan bli viktige for norsk økonomi i fremtiden.

Norge har med andre ord stor interesse av å beskytte og forsvare havområdene våre. Det gjøres blant annet av politiet, Kystvakta og Sjøforsvaret. Nylig tok Norge i bruk satellitt for å overvåke havområdene våre. Sammen med de andre aktørene vil de nye ubåtene være svært viktige, og vil styrke evnen til å trygge Norge og ivareta våre interesser i våre havområder.

Norges kyst utgjør også NATOs nordflanke. Med sin slagkraft og spesielle egenskaper er ubåtanskaffelsen også viktig for NATOs evne til å trygge hele alliansens område.