Søndag 5. oktober 2025 markerte et historisk vendepunkt for Syria. For første gang siden Bashar al-Assads fall i desember 2024, ble det avholdt parlamentsvalg i landet. Valget skulle symbolisere starten på en ny politisk æra, men er møtt med både håp og skepsis, innenlands og internasjonalt.
Etter 13 år med borgerkrig og over 600 000 døde, ble Assad-regimet før jul i fjor styrtet av opprørsstyrker ledet av Hay’at Tahrir al-Sham (HTS). Den tidligere opprørslederen Ahmed al-Sharaa, også kjent som Abu Mohammad al-Julani, ble innsatt som midlertidig president. Hans bakgrunn som jihadist og leder for HTS har gjort ham til en kontroversiell figur, men han har selv forsøkt å fremstå som en nasjonalistisk reformator i den nye rollen.
Valgsystemet: Indirekte og kontrollert
Nå er det altså for første gang avholdt et valg, etter regimeskiftet. Valget ble ikke gjennomført som en direkte folkeavstemning, men i stedet ble to tredjedeler av de 210 setene i Folkeforsamlingen valgt av lokale valgkollegier. President al-Sharaa utnevnte de øvrige. Dette har ført til kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonelle grupper, som mener systemet favoriserer eliten og underminerer prinsippet om folkelig representasjon.
I tillegg ble valget utsatt i flere provinser, blant annet i kurdiskkontrollerte områder og i den drusiske regionen Sweida, grunnet sikkerhetsmessige og politiske spenninger. Det mange derfor spør seg er om dette faktisk er et demokratisk framskritt – eller bare et nytt spill med gamle spilleregler.
Noe uvanlig ble valget nemlig gjennomført uten politiske partier, kampanjer eller offentlig debatt. Kandidater ble nominert av lokale komiteer, og stemmegivningen foregikk i lukkede valgkollegier. I hovedstaden Damaskus konkurrerte 490 kandidater om 10 seter, med 500 stemmeberettigede i valgkollegiet.
Man kan undre seg om dette valget faktisk representerer et reelt skifte fra tidligere autoritære praksiser. Mange frykter at makten fortsatt er konsentrert hos presidenten og hans nærmeste krets, og at valget i praksis kun er en formalisering av et nytt, ikke-demokratisk maktapparat.
Internasjonale reaksjoner: Forsiktig optimisme og dyp skepsis
Reaksjonene fra det internasjonale samfunnet har vært blandede. USA har opphevet sanksjoner mot Syria og åpnet for økonomisk samarbeid, til tross for at al-Sharaa fortsatt står på listen over tidligere terrorister. Donald Trump har kalt ham «tøff» og «smart», og møtte ham nylig i Riyadh.
EU har på sin side valgt vært mer avventende. Flere europeiske land har uttrykt bekymring for mangelen på demokratiske garantier og frykter at Syria forblir et autoritært regime under nytt navn.
Norge og Syria – diplomati, bistand og sikkerhet
Norge har ikke hatt ambassade i Syria siden 2012, og det er fortsatt reiseråd mot å oppholde seg i landet. Forholdet til Syria ivaretas nå av ambassaden i Libanon. Spørsmålet om gjenopprettelse av kontakt – eller til og med ambassade – kan bli aktuelt dersom EU og FN åpner for dialog med det nye regimet.
Norge har i mange år vært en betydelig bidragsyter til humanitær hjelp i Syria. Med en ny politisk ledelse på plass, må norske myndigheter vurdere hvordan bistanden skal kanaliseres, og om det er forsvarlig å samarbeide med syriske institusjoner under al-Sharaa.
Over 30 000 syriske flyktninger bor i Norge. Valget kan påvirke vurderingen av returpolitikk, særlig hvis det nye styret fremstår som mer stabilt – men også mer autoritært. Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet følger derfor utviklingen nøye.
Det er også et sikkerhetspolitisk aspekt ved dette. Syria har vært et arnested for radikalisering og terrorisme. Dersom HTS nå får formalisert sin rolle i statsapparatet, kan det påvirke Norges trusselvurderinger og samarbeid med internasjonale partnere om kontraterror.
Et folk mellom håp og frykt
Den nyvalgte Folkeforsamlingen skal sitte i 30 måneder og har som hovedoppgave å utarbeide en ny grunnlov og valglover. Dette kan bli avgjørende for Syrias fremtidige politiske struktur. Samtidig står landet overfor enorme utfordringer: gjenoppbygging etter krigen, økonomisk kollaps, flyktningkrise og fortsatt tilstedeværelse av væpnede grupper.
Valget representer for mange syrere et første steg mot normalisering og politisk deltakelse – tross sine begrensninger. Etter tiår med undertrykkelse og krig, er det et sterkt ønske om stabilitet og fremtidstro. Samtidig er det en utbredt frykt for at det nye systemet bare er en videreføring av det gamle, med nye ansikter og samme maktstruktur.
Syria er foreløpig langt unna et fungerende demokrati. Allikevel er selv små skritt i riktig retning tross alt framskritt. Nyhetsbyrået Al-Jazeera kalte nylig valget for “a hybrid model between a selection and an election”. Nå vil kun tiden vise om Syria vil kunne videreutvikle seg i riktig retning.