Fredag 6. oktober var blikket rettet mot Oslo da det ble kjent at Narges Mohammadi er årets vinner av Nobels fredspris. Den norske Nobelkomiteen baserte dette valget på Mohammadis avgjørende arbeid for kvinners rettigheter i Iran. Valget ble kunngjort bare litt over ett år etter at Mahsa Amini døde i det iranske moralpolitiets varetekt, noe som utløste enorme protester mot regimet det siste året.
Mange gode kandidater
De siste ukene har det vært mange spekulasjoner om hvem som ville vinne årets fredspris. Totalt var det 351 nominerte – 259 personer og 92 organisasjoner. Selv om det aldri blir publisert en offisiell liste, har flere navn gjentatte ganger kommet opp. Dette inkluderer Jens Stoltenberg for sitt avgjørende arbeid som NATOs generalsekretær, samt organisasjoner som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og SOS Méditerranée.
Valget av hvem prisen skal gå til avhenger av flere faktorer. Ifølge Alfred Nobels testamente skal prisen gis den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser». Gjennom årene har prisen derfor blitt delt ut innenfor flere ulike kategorier. Etter andre verdenskrig har dette spesielt gjeldt fire hovedområder. Det er våpenkontroll og nedrustning, fredsmekling, demokrati og menneskerettigheter, samt arbeid for en bedre organisert og fredeligere verden. I senere tid har også klimatrusler og menneskeskapte klimaendringer fått økt fokus.
Årets vinner – «Woman – Life – Freedom»
Narges Mohammadi er tildelt Nobels fredspris 2023 for sin innsats mot undertrykkelse av kvinner i Iran og for kampen for menneskerettigheter og frihet for alle. Mottoet «Woman – Life – Freedom» presiseres som passende til den dedikasjonen Mohammadi har til det overnevnte. Hennes arbeid har blant annet inkludert organisering av store protester og rapportering om tortur av kvinnelige medfanger. Gjennom mange år med demonstrasjoner og protester, både i og utenfor fengsel, har Mohammadi trosset frykt og harde reaksjoner fra det iranske regimet for å skape endring. Nobelkomiteen ønsker derfor å hedre hennes arbeid som «kvinne, menneskerettighetsforkjemper og frihetshelt».
Denne kampen har ikke kommet uten kostnader. Det ble anerkjent i kunngjøringen 6. oktober hvordan Mohammadi har blitt arrestert 13 og dømt 5 ganger av det iranske regimet. Hun soner nå en dom på 31 år i fengsel. En del av dommen inkluderer 154 piskeslag. Det er derfor usikkert om hun har fått beskjed om prisutdelingen. Vi vet heller ikke om hun vil kunne være til stede under prisutdelingen i Oslo 10. desember. FN har derimot vært raskt ute med en oppfordring til Iran om å løslate Narges Mohammadi.
Kampen for kvinners rettigheter i Iran
Det siste året har markert en betydelig endring i kvinners deltakelse i protester i Iran. Dette spesielt etter dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Amini. Aminis dødsfall utløste en serie med demonstrasjoner som har satt kvinners rettigheter i sentrum av den politiske diskusjonen i landet. I motsetning til tidligere protester, hvor kvinners rettigheter ofte ble oversett, har det nå blitt et hovedtema. Noe som er spesielt bemerkelsesverdig i en tid hvor Iran har sett en økning i konservativ makt, inkludert valget av president Ebrahim Raisi i 2021.
Protestene har også en lang forhistorie, som går tilbake til 1979 da Ayatollah Khomeini innførte hijab-påbud. Kvinner i Iran har kjempet for frihet på ulike områder, ikke bare mot tvungen bruk av hijab. De har også kjempet for rettigheter for andre undertrykte grupper i samfunnet. Eksempler på dette er arbeiderklassen, etniske eller religiøse minoriteter, og mennesker med annen seksuell legning.
Det er også viktig å merke seg at deltakelse i fredelige demonstrasjoner er svært risikofylt i Iran. Det siste året, under slagordet «Kvinne – Liv – Frihet», har hundretusener av iranere deltatt i fredelige protester mot myndighetenes brutalitet og undertrykkelse av kvinner. Regimet slo derimot hardt ned på protestene der mer enn 500 demonstranter ble drept, tusenvis ble skadet, og minst 20 000 mennesker ble arrestert. Amnesty International har også varslet om særdeles brutale metoder, inkludert bruk av seksuell vold mot kvinnelige demonstranter.
Regjeringens tiltak mot Irans undertrykkelse
Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalte seg i september 2022 om at Norge tar sterk avstand fra Irans undertrykkelse av sin egen befolkning. Norge prøver kontinuering å påvirke myndighetene til å respektere og iverksette menneskerettighetene i landet. Dette skjer gjennom bilaterale samtaler med Iran, og multilaterale diskusjoner gjennom FN-systemet, inkludert menneskerettighetsrådet. Alt i alt understreker utenriksministeren at Norge vil fortsette å jobbe for bedrede forhold for kvinner og menneskerettigheter i Iran.
Tildelingen av Nobels Fredspris 2023 til Narges Mohammadi er en avgjørende anerkjennelse av denne kampen. Hennes modige og vedvarende innsats, til tross for fengsling, har bidratt til å fremme fred og rettferdighet i en region preget av konflikter og utfordringer. Årets fredspris kan derfor sees på som en oppmuntring til alle som står i mot undertrykkende regimer, og kjemper for sine rettigheter.