Fredag 18. juni skal det velges en ny president i Den islamske republikk Iran. Valget kan få store konsekvenser for politikken i regionen.
Mye har forandret seg siden nåværende president Hassan Rouhani først ble president i juni 2013. Plattformen Rouhani gikk til valg på lovet en mer åpen politikk mot Vesten. Kanskje viktigst stod ønsket om å få opphevet de mange sanksjonene landet har vært gjenstand for.
Åtte år senere er håpet om en avtale som sikrer dette borte blant mange iranere. Dette har bidratt til at kommentatorer spår at fredagens valg vil være en seier for de mer konservative kreftene i Iran. Det er ikke bare forholdet til Vesten, og da spesielt USA, som får oppmerksomhet i opptakten til presidentvalget.
Irans økonomi står nemlig overfor store utfordringer. De internasjonale sanksjonene har hatt stor negativ virkning på økonomien. I tillegg peker mange på nedgangen som sterkt påvirket av nasjonal politikk.
Den som tar over for Rouhani vil dermed stå i en presset situasjon både på verdensscenen og overfor egen befolkning.
Atomavtalen – fremdeles håp?
I 2015 inngikk Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, samt EU en historisk avtale. Avtalen skulle forhindre at Iran utviklet atomvåpen, samtidig som de svært tyngende økonomiske sanksjonene ble lettet.
Avtalen, kalt Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), ble imidlertid ikke den suksessen mange hadde håpet den skulle bli. I 2018 trakk USA seg fra JCPOA og gjeninnførte sanksjonene mot Iran.
I Iran ble dette et stort nederlag for Rouhani og de moderate politikerne som hadde snakket opp avtalen. For de konservative ble den amerikanske uttredenen et argument mot de moderate. Blant mange ble tilfellet trukket frem som enda et eksempel på at man ikke kunne stole på USA. I forkant av årets presidentvalg har dermed flere av kandidatene trukket frem avtalen som et feiltrinn.
Etter at Joe Biden ble valgt til amerikansk president har håpet om å få gjeninnført avtalen økt på begge sider. Den nye administrasjonen i Washington har vært tydelig på at målet er å få i stand en ny enighet. Prosessen kom fort i gang og våren 2021 har partene møttes for forhandlinger i Wien.
Internt i Iran har diskusjonene om atomavtalen også vært preget av dens betydning med for Irans posisjon i Midtøsten. Et Iran styrket av lettede sanksjoner kan projisere mer innflytelse i regionen. Dette har medført at landets største regionale rivaler, Israel og Saudi-Arabia, har vært skeptiske til at avtalen gjeninnføres med like vilkår.
Hvilken betydning fredagens valg vil få for Irans utenrikspolitikk er det for tidlig til å si noe om. Irans internasjonale samarbeid kan gjøres enklere eller mer komplisert alt ettersom hvem som blir valgt. Det er likevel verdt å huske at den overordnede utenrikspolitikken fastlegges av Irans øverste leder, ayatollah Khamenei.
Iran – Et land på randen av økonomisk kollaps?
De omfattende sanksjonene har hatt stor innvirkning på den økonomiske situasjonen i Iran. Etter at økonomien fikk en brå oppgang etter signeringen av JCPOA, har landet hatt negativ økonomisk vekst siden Trump først meldte at USA ikke ville oppfylle avtalen i 2017. I 2020 krympet økonomien med nærmere 5 %, og den økonomiske nedgangen har stor befolkningens ve og vel.
Prisen på essensielle varer som mat og medisin har steget som følge av sanksjonene. I tillegg har importvarer blitt dyrere som resultat av en svakere iransk valuta. Selv om sanksjonene uten tvil har hatt stor betydning for den økonomiske utviklingen, er det også hevdet blant opposisjonen at iranske myndigheter har bidratt til å forverre situasjonen med feilslått økonomisk politikk.
For den vanlige iraner er det uansett virkningen av den økonomiske situasjonen som er av størst betydning. Mange som stemte på Rouhani i 2014 og 2017 er blitt desillusjonert som følge av utviklingen de siste årene. Dette er en av grunnene til at det spås rekordlav valgdeltakelse på under 40 %. Dette har tradisjonelt betydd større oppslutning for den konservative fløyen i Iran.
Et kontrollert valg
For å kunne stille til valg som president i Iran må man godkjennes av det såkalte Vokterrådet. I forkant av årets valg var det nærmere 600 som fremmet sitt kandidatur, men bare syv ble godkjent. Av de godkjente regnes fem som konservative. Antallet og personene som ble godkjent har fått flere til å spekulere om valget er lagt til rette for at de konservatives favoritt, Ebrahim Raisi, skal bli valgt.
Raisi er nåværende justisminister og regnes som favoritten inn mot fredagens valg. Han har vært skarp i sin kritikk mot det sittende styre og Rouhani sin politikk. Raisi var Rouhani sin motkandidat i presidentvalget i 2017, og fikk nærmere 40 % av stemmene.
I utenrikspolitikken er Raisi en av dem som tar den mislykkede atomavtalen som et eksempel på at Iran ikke kan stole på Vesten. Innenriks har han kritisert regjeringen for å være ansvarlig for den økonomiske situasjonen.
Den mest profilerte av de moderate kandidatene er Abdolnaser Hemmati. Hemmati har vært sentralbanksjef i Iran siden 2018, og har mottatt kritikk fra sine politiske motstandere for å stå ved roret i en stadig verre økonomi. I utenrikspolitikken er Hemmati mer positiv til samarbeid med Vesten, og det forventes at forhandlingene om gjenopptakelse av JCPOA vil kunne gå lettere dersom Hemmati blir valgt.
Uavhengig av hvem som blir Irans neste president vil en lang rekke utfordringer stå for tur. Forholdet til Vesten og USA, den økonomiske nedgangen i landet og Irans plass som regional stormakt er blant temaene Rouhani sin etterfølger vil måtte bryne seg på.