Nytt håp for atomavtalen?

Tre år etter at Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran, har nye samtaler tent håp om at avtalen kan reddes.

Det amerikanske flagget brennes av protestanter
Siden 1979 har Iran og USA hatt et fiendtlig forhold. Her brenner demonstranter i Teheran det amerikanske flagget i 2018. Foto: Masoud Shahrestani/Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

Etter at tidligere amerikansk president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran i 2018, har situasjonen mellom de to landene flere ganger vært på nippet til krig. I januar 2021 inntok imidlertid en ny amerikansk president Det hvite hus. Joe Biden gjorde det tidlig klart at han ønsket at USA skulle gjeninntre i avtalen.

Tirsdag 6. april møttes partene til det som har blitt beskrevet som «konstruktive» samtaler i Wien i Østerrike. Men, den nyopprettede dialogen er likevel ikke uten utfordringer. Håpet er imidlertid at samtalene kan føre det anstrengte forholdet mellom USA og Iran tilbake på rett kjøl.

Forholdet mellom USA og Iran

Selv om det kan virke sånn om man har fulgte nyhetene de siste par årene, har ikke Iran og USA alltid vært fiender. På 1800-tallet så Iran på USA som en motvekt til Storbritannias og Russlands økende kamp om innflytelse i Midtøsten. I 1951 ble imidlertid Mohammed Mossadegh valgt til statsminister i Iran og han igangsatte en nasjonalisering av oljeforekomster tidligere kontrollert av vestlige selskaper.

Frykten for at Iran beveget seg vekk fra Vesten bidro til at USA og Storbritannia sammen arrangerte et kupp som styrtet den demokratisk valgte regjeringen i Iran. I regjeringens sted, ble den vestlig-vennlige sjahen (kongen) styrket. Dette sørget for et tett samarbeid fram til revolusjonen i 1979.

To menn, en kledd i uniform, går med hendene over hodet.
To amerikanske gisler i forbindelse med okkupasjonen av USAs ambassade. Foto: ukjent/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Under revolusjonen ble sjahen ble styrtet. Forholdet mellom Iran og USA nådde et bunnpunkt under revolusjonen da iranske studenter stormet Den amerikanske ambassaden i Iran. 66 amerikanske borgere ble holdt som gisler i 444 dager.

I senere år har det dårlige forholdet mellom landene blitt forsterket av at de har støttet ulike parter i det kompliserte lappeteppet av konflikter og aktører i Midtøsten. USAs nærmeste allierte i regionen er i dag Saudi-Arabia og Israel, land som oppfattes av Iran som direkte fiender. Iran på sin side har skapt et nettverk av innflytelse i Midtøsten ved å bygge opp, finansiere og bevæpne ulike sjiamuslimske grupperingen i nabolandene. 

Hizbollah i Libanon og houthiene i Jemen er de mest kjente. At Iran også nyter stor grad av kontroll og innflytelse over sunnimuslimske Hamas på Vestbredden, illustrerer landets mektige rolle i regionen. Da USA støttet Irak under Iran-Irak krigen på 80-tallet satte det spikeren i kisten for forholdet mellom de to tidligere allierte.

Atomprogram og sanksjoner

Allerede i kjølvannet av Den iranske revolusjonen innførte USA sanksjoner mot Iran. FN fulgte etter først på 2000-tallet, grunnet bekymring for Irans atomprogram. Sanksjonene har i all hovedsak rammet iransk oljeeksport. 80 % av landets eksportverdi er tilknyttet olje, og sanksjonene har dermed halvert landets potensielle inntekter og skapt økonomisk krise i landet.

I tillegg har en våpenembargo gjort at store deler av Irans forsvar er svært utdatert. Dette er en av hovedårsakene til at Iran har satset mye på asymmetrisk krigføring og støtte til opprørsgrupper i naboland.

USA har siden 80-tallet vært bekymret for Irans innflytelse og interesser i Midtøsten, men det er allikevel landets atomprogram som har skapt mest hodebry. Iran startet sitt atomprogram på 1950-tallet, paradoksalt nok med støtte fra sin daværende allierte USA. Etter revolusjonen i 1979 ble atomprogrammet satt på vent, men på 1990-tallet ble det gjenopptatt med russisk hjelp.

I 2010 ble Irans første kjernekraftverk, Bushehr, åpnet. Et Iran utstyrt med atomvåpen ville utvilsomt endre den allerede skjøre maktbalansen i regionen. Flere land var derfor, med rette, bekymret. I 2011 fastslo FNs etterforskere at ryktene stemte, og strenge økonomiske sanksjoner ble innført.

Atomavtalen

En rekke utenriksministere står foran sine lands flagg på en scene.
Utenriksministrene til Frankrike, Tyskland, EU, Iran og Storbritannia, i tillegg til diplomater fra Kina og Russland, annonserer JCPOA i 2015. Foto: United States Department of State/Flickr (offentlig eie).

I 2015 ble atomavtalen JCPOA (Joint Comprenehsive Plan of Action) fremforhandlet mellom Iran, USA, Russland, Kina og EU. Denne la strenge begrensninger på Irans atomprogram, slik at fremstilling av atomvåpen i praksis ville bli umulig. Til gjengjeld ble de økonomiske sanksjonene mot Iran opphevet.

Avtalen ble hyllet av mange, ikke minst i Iran der utsiktene til en bedret nasjonaløkonomi nå økte betraktelig. De konservative i landet var imidlertid skeptiske, og mente man ikke kunne stole på USA som avtalepartner.

Da Donald Trump kom til makten i USA, viste det seg at disse bekymringene var berettiget. Businessmannen Trump mente atomavtalen var «den dårligste avtalen noensinne». Han var overbevist om at han ville kunne fremforhandle bedre vilkår enn sin forgjenger Obama hadde klart.

Selv om Iran, ifølge FN, har etterlevd sin del av avtalen, kunngjorde Trump den 8. mai 2018 at USA trakk seg fra avtalen og gjeninnførte strenge sanksjoner. Iran og de øvrige partene annonserte at de ville fortsette å overholde punktene i avtalen.

Likevel så flere vestlige land seg nødt til å trekke sine selskaper ut av Iran da Trump truet med handelsboikott. Dette til tross for at Iran i følge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fortsatte å overholde sin del av avtalen.

Eskalering

I mai 2019 slo de amerikanske sanksjonene inn for fullt. Iran brukte det de hadde av pressmuligheter, og i sommermånedene som fulgte oppstod det flere alvorlige hendelser som gjorde forholdet til USA enda mer tilspisset. Iran har kontroll over Hormuz-stredet i Omanbukten, der en femtedel av verdens olje passerer, og flere skip opplevde alvorlig sabotasje. I tillegg ble en amerikansk drone skutt ned, en hendelse som gjorde at USA i følge daværende president Trump var nær militær inngripen.

En bensinstasjon er ramponert.
Under opptøyene i Iran november 2019. Foto: Fars News Agency/Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

I november opplevde Iran de største opptøyene siden revolusjonen i 1979. De gjenopptatte sanksjonene hadde lagt ytterligere press på iransk økonomi, og regjeringen så seg nødt til å kutte i subsidieringen av drivstoff. Iranere i hele landet våknet til en økning i bensinprisene på om lag 50 %, og mange hadde ikke råd til å fylle bensin. En kjent taktikk fra lederne i autoritære regimer når borgerne gjør opprør, er å samle folket om en ytre fiende. Kanskje ikke overraskende gikk det derfor ikke lang tid før spenningene med USA nådde nye høyder.

Den 27. desember 2019 ble en sivil amerikaner drept i et iransk rakettangrep mot en amerikansk militærbase i Irak. USA svarte med et luftangrep den 29. desember mot baser i Irak og Syria. Totalt 25 irakiske militskrigere tilknyttet Iran mistet livet. På nyttårsaften ble Den amerikanske ambassaden i Baghdad angrepet av irakisk milits. USA ga Iran skylden for å ha organisert og støttet angrepet på den amerikanske ambassaden, og advarte mot fremtidige reaksjoner.

Nær krig

Den 3. januar ble den mektige iranske generalen Qasim Soleimani drept i et amerikansk droneangrep på flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad. Målet skal ha vært å sette en stopper for fremtidige iranske militæraksjoner ledet av Soleimani mot amerikanske eller vestlige styrker.

Soleimani var øverstkommanderende for Revolusjonsgardens elitestyrke, Quds-styrken, og ble regnet som en av de mektigste mennene i Midtøsten. I nesten 20 år har han i det skjulte trukket i trådene og står bak Irans militære operasjoner i både Irak, Syria og Libanon, så vel som i Sør-Amerika, Asia og Kaukasus.

øverste leder Khamenei hedrer Soleimani med en utmerkelse.
Qasem Soleimani mottar Zolfaghar Ordenen, Irans høyeste militære utmerkelse, av sin nære venn og Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Foto: Khamenei.ir/Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

Både Irans forsvarsminister Amir Hatami og øverste leder Ayatollah Ali Khamenei varslet en kraftig hevn. Den 5. januar opplyste en iransk statlig TV-kanal at Iran ikke lenger vil overholde noen av punktene i atomavtalen fra 2015, og dermed trekker de seg fullstendig fra avtalen. Det store spørsmålet var imidlertid om drapet på Soleimani ville utløse en krig mellom USA og Iran.

Sett fra USAs side var Soleimani en terrorist, og drapet dermed en del av den langvarige «krigen mot terror». Fra Irans side ble det imidlertid sett på som et planlagt drap på den nest viktigste personen i landet. Dermed kunne det også kalles en krigserklæring.

Den 8. januar kom Irans hevnangrep under kodenavn «Operasjon Martyr Soleimani». 22 raketter ble skutt fra iransk territorium mot to amerikanske militærbaser i Irak. Angrepet skal ha vært varslet til irakiske myndigheter på forhånd for å unngå mistanke om et iransk angrep på Irak.

De aktuelle basene skal så ha blitt varslet enten direkte av irakiske myndigheter eller gjennom vestlig etterretning. Det gikk dermed ingen liv tapt i operasjonen, noe som nok var en viktig årsak til at Trump tolket det hele som et ønske om deeskalering av situasjonen. Det kunne dermed se ut til at konflikten fikk en avslutning.

Kald front, men ingen krig

I morgentimene den 8. januar, like etter Irans angrep på militærbasene, ble et ukrainsk fly skutt ned på vei fra Teheran til Kiev. Alle de 176 personene om bord omkom. Iran hevdet først ikke å ha noe med dette å gjøre, men bevisene ble til slutt så tydelige at de måtte innrømme å ha skutt ned flyet ved en feil. De fleste passasjerene om bord var iranere eller hadde iransk bakgrunn.

Trump på en valgkamprally foran et amerikansk flagg
Under Trump var forholdet til Iran svært dårlig. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Det iranske folket, som bare noen dager tidligere hadde samlet seg i sorg og sympati over drapet på Soleimani, vendte seg nå i stor grad mot egne myndigheter og deres forsøk på hemmelighold. Det ble meldt om store protester i Teheran med krav om at ayatollah Khamenei måtte gå av.

Den 10. januar vedtok den amerikanske Kongressen en lov som begrenset Trumps mulighet til militær handling mot Iran uten støtte i Kongressen. Makt kan imidlertid utøves på så mange måter, og den 11. januar innførte USA nye sanksjoner mot Iran. Disse va rettet mot aktører involvert i landets tekstilindustri, byggevirksomhet, gruvedrift og fabrikkindustri.

Situasjonen ledet imidlertid ikke til noen konvensjonell krig mellom USA og Iran. USA ønsker ingen nye bakkekriger i Midtøsten, og Iran vet at deres forsvar er utdatert og liten match mot det amerikanske. Gjennom Trumps siste år som president, kom det ikke til noen nye hendelser som forverret situasjonen.

Iran har imidlertid igjen begynt å anrike uranium i strid med Atomavtalen, noe som skaper bekymring internasjonalt. Myndighetene har imidlertid uttalt at dette kan reverseres dersom USA trer inn i Atomavtalen igjen.

Nye samtaler

Den 20. januar 2021, tok Joe Biden over rollen som USAs president. Han ønsker at USA skal tre inn i atomavtalen, men mange utfordringer står i vente. For det første ønsker ikke Iran å forhandle direkte med USA før de strenge sanksjonene som ble innført under Trump, og som fortsetter under Biden, blir lettet.

I tillegg er USAs allierte i regionen – Israel og Saudi-Arabia – sterkt imot avtalen. Presidentvalget i Iran i juni 2021 kan komme til å komplisere prosessen videre. Slik mange spådde tapte den moderate kandidaten Hassan Rouhani, som var sentral i å utforme atomavtalen. Vinneren ble hans ultrakonservative motstander Ebrahim Raisi, som ikke er særlig vennlig innstilt verken til USA generelt eller atomavtalen spesielt. Dette vil ganske sikkert gjøre forhandlingene med USA fremover langt vanskeligere.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.