Den 6. august 1945 slipper det amerikanske luftforsvaret den første atombomben over den japanske byen Hiroshima. Tre dager senere, den 9. august, slippes den andre bomben. Denne gangen over byen Nagasaki. Ødeleggelsene er enorme. Over 200 000 mennesker mister livet.
Beslutningen om å bruke atomvåpen mot de to byene i Japan var et ønske om å avslutte Den andre verdenskrig som fort som mulig. Som en følge av bombingen kapitulerte Japan, og med det var krigen over. Ringvirkningene av bombingen skulle likevel bli langvarige.
Effekten av bombene
Effektene av atombombene var omfattende. I tillegg til de umiddelbare ødeleggelsene, var en av de alvorligste og langvarige konsekvensene den radioaktive strålingen. Mange mennesker døde av stråleskader mange år etter at bombene ble sluppet. Et stort antall barn ble født med misdannelser.
En annen langvarig effekt ble at mange land selv ønsket å ha atomvåpen i sitt våpenarsenal. På grunn av våpnenes enorme sprengkraft var tanken den gangen, som nå, at de kan avskrekke mulige fiender fra å angripe. Det ble derfor en uønsket spredning av atomvåpen. Ni land regnes i dag som atomvåpenmakter. Disse er USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.
på Peace Memorial Museum i Hiroshima i 2022.
Foto: UN.
Er atomvåpen lov?
Siden 60-tallet har FN arbeidet for å hindre at flere stater anskaffer atomvåpen. Ikkespredningsavtalen ble undertegnet av USA, Sovjetunionen og Storbritannia i 1968 og trådte i kraft i 1970. Atommaktene Kina og Frankrike sluttet seg til avtalen først i 1992, mens India, Pakistan og Israel ikke har undertegnet avtalen. Nord-Korea trakk seg fra avtalen i 2003. Norge sluttet seg til avtalen helt fra starten, i 1968.
I 2017 vedtok FN en resolusjon som forbyr partene i avtalen å utvikle, prøvesprenge, produsere, anskaffe, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Avtalen tredde i kraft i 2021. 70 land har sluttet seg til avtalen, men ingen av landene som har atomvåpen har gjort det. Selv om både Norge og NATO ønsker en atomvåpenfri verden, har heller ingen av alliansens medlemsland undertegnet avtalen som forbyr kjernefysiske våpen.
Hvorfor er ikke Norge med på avtalen?
Verken Norge eller NATO har atomvåpen, men tre av NATOs medlemsland er atomvåpenmakter. Selv om NATO som organisasjon ikke har slike våpen, har alliansen denne kapasiteten gjennom medlemslandene USA, Storbritannia og Frankrike. NATOs atomvåpen er en viktig del av alliansens forsvarsstrategi. Bakgrunnen for at Norge og alle andre medlemsland i NATO ikke har sluttet seg til avtalen er at man ikke ønsker ensidig å avvikle atomvåpen.
Så lenge andre atommakter som Kina og Russland har slike våpen, vil atomvåpen være en del av NATOs forsvar. Både NATO og Norge vil arbeide for en verden uten atomvåpen, men det må skje ved balansert og gjensidig avvikling, der alle land som har atomvåpen er med.
Arven etter atomkappløpet
Til tross for at det har blitt gjennomført over 2000 prøvesprengninger siden 1945, har atomvåpen blitt brukt bare én gang i krig. Når vi på ny minnes atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki for 79 år siden, har atomvåpen som trussel dessverre igjen blitt aktualisert.
Etter det folkerettsstridige angrep på nabolandet Ukraina har Russland flere ganger åpent truet vestlige land med atomvåpen. I Etterretningstjenestens trusselvurdering fra 2024 fremkommer det at kjernefysiske våpen er høyt prioritert i Russland.
Bruk av atomvåpen medfører enorme ødeleggelser av infrastruktur, tap av menneskeliv og alvorlige konsekvenser for natur og miljø. Arbeidet for å forby atomvåpen er derfor viktig. Men dersom verdenssamfunnet skal lykkes, må alle land bidra, særlig landene som i dag besitter slike våpen. En ensidig nedrustning gjør neppe verden mindre farlig.