FNs flyktningkonvensjon
ble vedtatt den 28. juli 1951 og trådte i kraft den 22. april 1954. FNs flyktningkonvensjon ble utarbeidet av FN i kjølvannet av Den andre verdenskrig. Den gang fantes det ikke et godt system for å ivareta menneskerettighetene til flyktninger.
Målet med flyktningkonvensjonen var å definere flyktningers rettigheter. Videre skulle FNs medlemsland forplikte seg til å følge rettighetene til flyktninger. I begynnelsen gjaldt konvensjonen kun for europeere som hadde flyktet før 1951. Dette omfattet i praksis kun flyktninger etter Den andre verdenskrig.
I 1967 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til flyktningkonvensjonen. Denne sa at reglene i konvensjonen skulle gjelde for alle – uansett når de flyktet og hvor de flyktet fra. Tilleggsprotokollen sier også at statene er forpliktet til å samarbeide med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs flyktningkonvensjon har i senere tid fått kritikk fordi den ikke også omfatter internt fordrevne. Per 2023 har 146 land ratifisert avtalen. USA og India er blant de 48 medlemslandene i FN som ikke har sluttet seg til konvensjonen.