Kina har ikke vært part av USA og Israels krig med Iran. Allikevel har Kina kommet styrket ut av krigen. Hvordan kan det ha seg?
Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina er linsen vi må benytte for å se hvordan Kina har styrket sin posisjon vis-a-vis USA. Vi begynner med hvordan USA har svekket sin posisjon, og så hvordan Kina har utnyttet situasjonen til å styrke sin.
Flytting av luftvern og soldater fra Asia
I over ti år har USAs uttalte hovedstrategi vært å flytte sitt politiske, militære og diplomatiske tyngdepunkt bort fra Europa og Midtøsten, og over til Øst-Asia for å motvirke Kinas fremvekst. Men Iran-krigen tvinger USA til å binde opp enorme ressurser i Midtøsten, noe som går på bekostning av USAs evne til å demme opp for Kina i Asia.
USA har sendt hangarskip fra Sør-Kinahavet til Midtøsten, flyttet THAAD luftvernsystemer fra Sør-Korea, og 2000 marinesoldater fra baser i Japan. Dette svekker USAs avskrekking mot Kina, samt er opprørende for Sør-Korea og Japan som da har mindre beskyttelse fra sin allierte USA. Dette endrer maktbalansen til fordel for Kina. Denne endringen er nok midlertidig, men den skaper allikevel en usikkerhet hos USAs asiatiske allierte.
Tapping av lagrene
USAs luftangrep mot Iran og Irans påfølgende angrep på sine naboland og amerikanske baser har krevd enorme mengder med amerikanske angrepsmissiler og luftvernmissiler. Dette har tappet lagrene, noe som svekker landets evne til å avskrekke en eventuell kinesisk aggresjon mot Taiwan eller i Sør-Kina-havet.
I tillegg tar det lang tid å fylle opp lagrene og det koster enormt med penger. Å fylle opp lagrene er en av årsakene til at Pentagon, det amerikanske forsvarets hovedkvarter, har bedt om ytterligere 80 milliarder dollar fra Kongressen.
Tapt global tillit
Krigen har påført USA et betydelig omdømmetap. Mange land ser på USAs angrep på Iran som nok en destabiliserende intervensjon i Midtøsten. Trumps tidligere trusler mot europeiske allierte hadde allerede ført til en tillitskrise mellom dem, men angrepet på Iran ble ikke diskutert med NATO-allierte i forkant.
Etter at Iran stengte Hormuzstredet krevde Trump at NATO stilte opp for å bidra til å åpne stredet igjen og truet med konsekvenser for NATO. Dette ble ikke godt mottatt i europeiske hovedsteder og de avslo å bidra til offensive operasjoner mot Iran. Dette har forverret den trans-atlantiske tillitskrisen, og ringvirkningene av det kan vi se på neste NATO-toppmøte 7. til 8. juli.
Det at USA har mange globale forpliktelser og samtidig har gått til krig med Iran gjør at USA befinner seg i en situasjon som kalles «strategic overextension». Det går ut på at USA strekker begrensede ressurser for langt og dermed ikke klarer å overholde sine forpliktelser. Dette svekker USAs status globalt og gjør at allierte må se etter alternativer for å tette hullene etterlatt av USA. Dette gjelder spesielt for flere av Gulf landene, spesielt Saudi Arabia, Qatar, Kuwait, og Bahrain, som opplevde at USA ikke maktet å beskytte dem fra iranske gjengjeldelsesangrep.
Kina som den ansvarlige stormakten
Dette gjør det også lettere for Kina å fremstille seg selv som en ansvarlig stormakt med fredelige intensjoner. Beijing bruker situasjonen aktivt til å bygge tettere diplomatiske og økonomiske bånd med land som opplever tillitsutfordringer med USA.
Kina kan peke på at de ikke har angrepet et annet land eller starter kriger. Og at de aktivt oppfordrer partene til å komme frem til en fredsavtale. Kinas president Xi Jinping har hatt besøk av USAs president Donald Trump, Irans utenriksminister Abbas Araghchi, og Pakistans statsminister Shehbaz Sharif. Alle tre har uttalt at de setter pris på Kinas støtte til fredsprosessen.
I tillegg bruker Kina FN som sin viktigste arena for å kritisere USA. Gjennom uttalelser i FNs sikkerhetsråd har Kina fordømt de amerikanske og israelske angrepene som brudd på folkeretten og suverenitetsprinsippet. Ved å kreve umiddelbar våpenhvile og politiske løsninger, fremstiller Kina seg som en forsvarer av den regelbaserte verdensordenen, mens USA utpekes som den destabiliserende parten.
Begrenset effekt av oljesjokket
Da krigen førte til at oljeprisene skjøt i været fikk det store konsekvenser for flere land i Asia.
Før krigshandlingene brøt ut, kjøpte Kina rundt 1,4 millioner fat rabattert råolje per dag fra Iran. Det volumet dekket om lag 9 % av Kinas totale oljeforbruk. Men det utgjorde over 80 % av Irans samlede oljeeksport. Dette gjorde Kina til Irans desidert viktigste økonomiske livlinje. Denne kritiske forsyningslinjen kollapset da krigen brøt ut og Hormuzstredet ble blokkert. Det akutte bortfallet av billig energi presset produksjonskostnadene opp i den kinesiske industrien. Men Kina unngikk en dyp krise ved å tappe sine massive oljelagre og øke importen fra Russland.
I tillegg økte kinesiske raffinerier eksporten av drivstoff til hardt rammede økonomier i Asia, blant annet til Filippinene. Dette bidro til å stabilisere de globale energiprisene, og å fremstille Kina en pålitelig økonomisk stabilisator i en global krise.
Nå forventer flere eksperter at Kinas kjøp av olje etter at Hormuzstredet åpnes vil ha stor effekt på oljeprisen. For Gulflandene kan dette bli problematisk da de har mye overskuddsolje som vil plutselig bli tilgjengelig på markedet igjen. Dette vil trekke prisen ned. Hvis Kina kjøper mye olje vil det bidra til å dempe prisfallet. Men det vil gi Kina ytterligere et kort å spille ovenfor andre land.
Kina tjener på den økende etterspørsel etter fornybar teknologi
Samtidig fikk oljesjokket en positiv effekt for Kinas fornybare teknologi industri. Etterspørselen etter kinesiske solcellepaneler og batterier eksploderte. I mars 2026 nådde Kinas samlede eksport av fornybar teknologi en historisk topp på 26 milliarder dollar.
Hele 50 land satte importrekord for kinesiske solcellepaneler i mars. Kina eksporterte hele 68 gigawatt med solcellekapasitet i løpet av denne måneden – noe som tilsvarer det dobbelte av normalen. Eksporten av litium-ion-batterier steg med 34 % på årsbasis i ukene rett etter krigsutbruddet.
De skyhøye drivstoffprisene har gjort bensin- og dieselbiler vesentlig dyrere å drifte. Tolldata fra mai 2026 viser at Kinas eksport av elbiler klatret til et nytt historisk nivå på 9,2 milliarder dollar. Det er en økning på nesten 50 % sammenlignet med året før.
Land som Nigeria, Kenya og India opplevde en mangedobling i importen av kinesisk solcelleteknologi for å erstatte dyre diselgeneratorer.
Til tross for spenningene mellom USA og Kina har frykten for energimangel og det enorme kraftbehovet til den amerikanske KI-bommen ført til at USA har mangedoblet importen av kinesiske solceller (opp 346 % på årsbasis i mai 2026) og batterier.
Det var neppe Trumps intensjon å gi Kina såpass mange fordeler da han besluttet å angripe Iran sammen med Israel. Men krigen har bragt med seg flere muligheter som Kina har utnyttet godt, og som USA har tatt skade av. Det kommer til å være svært krevende for USA å reversere flere av effektene krigen har hatt på rivaliseringen med Kina.