I august 2021 trakk de siste amerikanske troppene seg ut av Afghanistan. Dette markerte slutten på den 20 år lange «krigen mot terror». Denne måneden markerer 3-årsdagen til Talibans maktovertakelse. Hvordan har Afghanistan utviklet seg etter 3 år med Taliban ved makten?
Onsdag 14. august feiret Taliban maktovertakelsen med en stor militærparade på den tidligere amerikanske Bagram-basen. Under paraden viste Taliban frem mye av det utstyret som ble etterlatt av amerikanerne. De viste frem helikoptre, og flere forskjellige typer pansrede kjøretøy. For mange anses dette som et bevis på dårlig planlegging av tilbaketrekningen.
Vanskelige leveforhold
Livet under Taliban har ikke vært lett, spesielt for kvinner. Kvinner kan ikke gå på skole etter sjette klasse og kan ikke delta i arbeidslivet. Skjønnhetssalonger har blitt stengt ned og kvinner kan ikke oppholde seg på treningssentre eller i parker. FN har kalt dette for «kjønnsapartheid». På den andre siden har antall barn som går barneskole økt, fra 36% før Taliban overtok til 60% nå. Dette gjelder for både gutter og jenter.
Videre har økonomien og den humanitære situasjonen forverret seg etter at Taliban overtok makten. Fattigdommen har økt betraktelig og 28% av afghanerne lever i sult. Underernæring er omfattende, men det går også verst utover jenter i fattige familier. Dødeligheten på grunn av underernæring er 90% høyere for jenter enn for gutter.
Det er stor arbeidsledighet blant befolkningen. Dette er blant annet et resultat av at rundt en million afghanere som flyktet til Pakistan og Iran, er blitt tvangsreturnert til Afghanistan. Forbudet mot opiumsdyrking, som Taliban innførte i 2022, har gjort at 7,5 millioner bønder ble arbeidsledige uten å ha et alternativt levebrød. Samtidig har dette ført til en nedgang i narkotikaproduksjon på 95%. Det er den mest suksessfulle anti-narkotika kampanjen som noen gang er utført i verden.
På tross av utfordringene har Taliban tilført økonomien en form for stabilitet. Eksporten har økt, korrupsjonen har blitt kraftig redusert og skatteinnkrevingen har blitt effektivisert. Sikkerheten har også bedret seg, noe som har ført til færre afghanere blir drept i kamphandlinger. Allikevel utfører Islamic State – Khorasan Province (ISKP) fortsatt terrorangrep i Afghanistan.
Utbygging av kanal
Afghanistan er for det meste ørken og fjellandskap. Gjennomsnittstemperaturen har økt med nesten to grader celsius de siste 70 årene. Dette er det dobbelte av det globale gjennomsnittet. Krig, lite dyrkbar jord og dårlige avlinger har gjort at landet er avhengig av matimport. For å få slutt på denne avhengigheten, startet Taliban utbyggingen av Qosh Tepa-kanalen nord i Afghanistan. Kanalen vil omgjøre over 500 000 hektar ørken til jordbruksland. Slik vil Taliban gjøre Afghanistan selvforsynt med mat.
Men, kanalen har skapt bekymring i Usbekistan og Tadsjikistan. De frykter at kanalen vil føre landene ut i en jordbrukskrise. Vannet til kanalen vil ledes bort fra Amu Darya-elven, som utgjør grensen mellom de tre landene. Det fryktes at konflikten over vannressursene kan eskalere til en krig mellom landene i Sentral-Asia.
Russland, Kina og Pakistan
Ingen land har formelt anerkjent Taliban som de rettmessige lederne av Afghanistan. Samtidig uttalte Russland i april i år at de vil fjerne Taliban fra sin terrorliste. De begrunnet dette med at de har «pressende saker» som krever dialog med Taliban. Sikkerhet skal være blant disse «sakene». Ifølge amerikansk etterretning skal terroristene som utførte terrorangrepet i Moskva i mars tilhøre ISKP. Dette er langt ifra en formell anerkjennelse, men for Taliban vil det bli allikevel bli ansett som en politisk seier.
I januar i år anerkjente Xi Jinping Bilal Karim som Afghanistans utsendte til Kina. Like etter uttalte det kinesiske utenriksdepartementet at dette ikke var en formell anerkjennelse av Taliban. Likevel er dette også å regne som en seier for makthaverne i Kabul. Kinesiske selskaper har også inngått flere avtaler med Taliban, inkludert en oljeutvinningsavtale verdt nesten 540 millioner dollar Den mest prominente er en oljeutvinningsavtale verdt oppunder 540 millioner amerikanske dollar.
Derimot har forholdet til Pakistan blitt dårligere. Pakistan var Talibans viktigste støttespiller fra midten av 1990-tallet, frem til maktovertakelsen i 2021. Men etter en midlertid våpenhvile med Pakistan utløp i desember 2022, har pakistansk Taliban utført flere angrep i Pakistan. Myndighetene i Pakistan er svært misfornøyde med afghansk Talibans uvillighet til å slå ned på sin pakistanske søsterorganisasjon, som ifølge FN opererer fra Afghanistan. Som et svar på økningen i terrorangrep, gjennomførte. Pakistan flere luftangrep i de afghanske provinsene Khost og Kunar i april 2022. Frykten for at også denne konflikten kan eskalere er stor.
Afghanistan står derfor overfor store utfordringer med Taliban ved makten, og det gjenstår å se hvordan situasjonen i landet vil utvikle seg fremover.