Det norske luftforsvaret har i tre uker i januar og februar utplassert fire F-35 kampfly på Island. Der skal flyene utøve Air Policing av islandsk luftrom.
Hva er Air Policing?
Island har ikke et eget militært forsvar, heller ikke luftforsvar. Landet tenger derfor støtte fra andre NATO-land for å overvåke eget luftrom. Air Policing, eller luftovervåking på norsk, er en av NATOs kjerneoppgaver. Oppdraget gjennomføres på over 40 ulike steder for å trygge NATOs felles luftrom. Dersom fly nærmer seg eller krenker islandsk luftrom, har flyene fra Norge som oppgave å identifisere og avskjære inntrengeren.
NATOs luftovervåking skjer hele døgnet, alle dager i året, men på Island foregår dette bare i visse perioder. I tillegg til å utføre en viktig og helt konkret militær oppgave, viser NATO gjennom felles luftovervåking at alliansen står sammen og opptrer solidarisk med hverandre. Luftovervåkingen ledes fra NATOs hovedkvarter i Ramstein i Tyskland.
Overvåking av et lands luftrom er en sentral del av suverenitetshevdelse, og er en viktig oppgave for alle lands forsvar. Frem til 2006 var det amerikanske luftforsvaret stasjonert på Island. Fra lufthavnen på Keflavik ivaretok amerikanerne denne oppgaven. Etter at USA trakk seg ut, har Island siden 2008 fått støtte fra NATO til å gjøre denne viktige jobben.
Norges rolle
Norge har til enhver tid to F-35 kampfly på beredskap for å drive overvåking av vårt eget luftrom. Også dette skjer i regi av NATO. Disse flyene er til vanlig stasjonert på Evenes flystasjon som ligger mellom Narvik og Harstad. Norge har flere ganger tidligere deltatt i NATOs luftovervåking i utlandet. I 2015 var norske F-16 med på Air Policing i Litauen, og fire ganger tidligere har Luftforsvaret vært på Island (2016, 2020, 2021 og 2023). Oppdraget på Island krever et betydelig støtteapparat på bakken. Om lag 100 norske forsvarsansatte vil utføre arbeidet med å holde operasjonen gående. Når flyene utøver oppdraget står de på det som kalles QRA, Quick Reaction Alert. Det betyr at flyene skal være i luften maksimum 15 minutter etter at alarmen har gått.
Deltakelse i NATOs luftovervåking på Island er helt i tråd med Forvarets hovedoppgaver som er bestemt av Stortinget. Gjennom oppdraget på Island bidrar Forsvaret til overvåking, etterretning og suverenitetshevdelse. I tillegg er det et uttrykk for vilje til å forvare våre allierte. Oppdraget er også nyttig for Forsvaret selv. Under oppholdet på Island får Luftforsvaret prøvd og testet flyene og støttefunksjonene under reelle oppdrag. Erfaringene fra denne type oppgaver kommer godt med i arbeidet med å utvikle flygere, bakkemannskap og Luftforsvaret som helhet.
Luftovervåking etter 2014
NATO har drevet luftovervåking siden 1961, under den kalde krigen. Etter Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014 og fullskala krigen mot Ukraina i 2022, har NATO styrket overvåkingen av de østlige delene av luftrommet i Europa. Det gjelder særlig de baltiske landene, Polen, Bulgaria og Romania. NATO har ikke bare styrket luftovervåkingen, men også bakkebaserte luftvernsystemer for å ivareta sikkerheten til landene i alliansen.
I 2023 gikk NATOs kampfly på vingene over 300 ganger for å identifisere og avskjære russiske militærfly som nærmet seg alliert luftrom. Russiske fly krenket sjelden NATOs luftrom, og de gangene det skjedde var det av kort varighet.
Island – landet uten militært forsvar
Som nevnt over har ikke Island et militært forsvar. Landet har likevel vært medlem av NATO siden alliansen ble opprettet i 1949. Gjennom en bilateral avtale mellom Island og USA, hadde amerikanerne militære avdelinger på Island fra 1951 og frem til de trakk seg ut i 2006. Island har en kystvakt som er underlagt landets Justisdepartement. Selv om landet ikke har soldater, kan Island stille med en mindre styrke fra politiet og kystvakta til internasjonale operasjoner under ledelse av NATO eller FN.
Med Finland og Sverige i NATO, er hele Norden for første gang i moderne tid samlet i én og samme forsvarsallianse.