Gjennom historien har krigføring foregått langs flere arenaer. Militærfaglig omtales disse arenaene som «domener». De tre opprinnelige domenene er land, sjø, og luft. Etter andre verdenskrig ble verdensrommet introdusert som nytt domene. Da internett kom og hele verden ble koblet sammen dukket en femte arena opp – cyberdomenet. Nå nærmer vi oss etableringen av en sjette arena – det kognitive domenet.
I juli 2024 publiserte Nato et innlegg hvor de annonserte at de utvikler et kognitivt krigføringskonsept for å motvirke desinformasjon og kognitiv krigføring. Men hva menes med kognitiv krigføring? Og er det nødvendig med et sjette domene?
Hva er kognitiv krigføring?
For å ta det første først. Kognitiv krigføring er kampen om menneskers sinn, oppfatninger og beslutningsevne. Det handler om å påvirke en motstanders tankeprosesser og logikk til sin fordel. Motstanderen skal «overbevises» til å handle i dine interesser, og tro at det er i sin interesse, selv om det ikke er det. Kognitiv krigføring gjør menneskers hjerne til slagmarken.
Selv om begrepet «kognitiv krigføring» er relativt nytt er ikke konseptetnytt. Gjennom hele historien har kampen om folks sinn vært sentralt. Sun Tzu, en gammel kinesisk general og filosof, skrev i sin bok «Kunsten å krige» om viktigheten av «å beseire fienden uten kamp». Med dette mente Sun Tzu at man må manipulere, villede og svekke motstanderen mentalt før fysisk kamp.
Under første og andre verdenskrig ble radio, film og plakater brukt for å styrke moral, fiendebilde og nasjonalisme. Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels perfeksjonerte bruken av propaganda til å manipulere hele den tyske befolkningen. Også under den kalde krigen var kognitiv krigføring sentralt. Både USA og Sovjetunionen forsøkte å undergrave hverandre gjennom psykologiske operasjoner og desinformasjon.
Gamle idéer, ny teknologi
Så kognitiv krigføring er ikke helt nytt. Men hva skiller dagens situasjon fra tidligere av? Det er hovedsakelig verktøyene og effektiviteten til disse verktøyene. I dag finnes det mange flere kanaler for å nå ut til folk og sosiale medier spiller selvfølgelig en dominerende rolle. Dette har ført til en stor økning i antall og type verktøy. De vanligste verktøyene er falske nyheter, botnettverk, kunstig intelligens, deepfakes, algoritmer og målrettet annonsering.
Effektiviteten av disse verktøyene er vanskelig å måle direkte, men det finnes eksempler på den potensielle skaden den kan medføre. I Myanmar er Facebook synonymt med internett. Facebook spilte en sentral rolle i å spre hat og oppfordringer til vold mot rohingya-minoriteten i Myanmar, særlig mellom 2012 og 2018. Plattformen ble brukt av militæret og nasjonalistiske grupper til å spre desinformasjon og falske nyheter som framstilte rohingya som en trussel. Facebook ble også brukt til å organisere og oppildne til fysisk vold og etnisk rensing. Ifølge FN bidro Facebooks algoritmer og manglende moderering til å eskalere hatet, og plattformen ble kalt en «katalysator for folkemord». I etterkant innrømte Facebook at de ikke gjorde nok for å hindre misbruk i Myanmar.
Den russiske trusselen
Det økende fokuset på kognitiv krigføring fra Nato kommer av Russlands økende bruk av påvirkningsoperasjoner mot Vesten. Russland bruk av påvirkningsoperasjoner har røtter i det sovjetiske konseptet «refleksiv kontroll». Den sovjetiske matematikeren Vladimir Lefebvre definerte «refleksiv kontroll» i 1967 som en prosess der man gir en motstander informasjon som gjør at de tar beslutninger som gagner deg, uten at motstanderen er klar over det.
I 2013 skrev den russiske generalen Valery Gerasimov en artikkel i et russisk militært tidsskrift hvor han fremhevet viktigheten av å ha kontroll over narrativene i fremtidige konflikter. Gerasimov bygget videre på konseptet «refleksiv kontroll» og det er tydelig at påvirkningsoperasjoner fortsatt er en sentral del av russisk militærteori.
Siden 2013 finnes det flere eksempler på russiske påvirkningsoperasjoner hvor de forsøker å overbevise Vesten om å akseptere russiske narrativ. Det mest kjente eksemplet er valgpåvirkning i USA i 2016. Russiske aktører, særlig Internet Research Agency, brukte falske Facebook- og Twitter-kontoer, og målrettede annonser for å polarisere amerikanske velgere.
Et annet eksempel er under folkeavstemningen om Brexit i 2016. Britiske etterforskninger har konkludert at russiske botnett og troll-kontoer spredte innhold som støttet Leave-kampanjen og forsterket mistillit til EU.
Helt siden 2014 har Russland spredt falske narrativer om Ukraina, blant annet at ukrainske myndigheter er nazister og at den russisktalende befolkningen i Donbass er truet av dem. Utbredelsen av disse narrativene ble intensifiert like før og i tiden etter fullskalainvasjonen i 2022.
Grunnen til at Russland lener seg mer på påvirkningsoperasjoner enn det Sovjetunionen gjorde er fordi gapet mellom Russlands politiske mål og militærmakt er mye større enn Sovjetunionens. Påvirkningsoperasjoner er et forsøk på å tette gapet. Hvor suksessfull denne strategien er og har vært kan diskuteres, men det er tydelig at Kreml er overbevis at over tid vil Russland oppnå målene sine.
Trenger vi et domene for kognitiv krigføring?
Behovet for et kognitivt domene blir diskutert både innad i Nato og utenfor. Det finnes flere argumenter for og imot etableringen av et kognitivt domene.
Et av argumentene for er at Russland og Kina investerer tungt i verktøy for å påvirke vestlige land til å ta beslutninger som gagner dem. Ved å behandle tankeprosesser som et domene, sikrer Nato at ressurser blir dedikert for å motvirke dette, på samme måte som da cyberdomenet ble etablert.
Et annet argument er at militære utfall avhenger ofte av hvem som tar raskere og bedre beslutninger. Å beskytte Natos ledere og befolkningens tankeprosesser er derfor avgjørende for avskrekking og motstandskraft.
På den andre siden kan det føre til at man får for mange domener å forholde seg til. Nato har allerede ulike verktøy og planer for psykologiske operasjoner og strategisk kommunikasjon. Å etablere et kognitivt domene er bare å reorganisere det eksisterende og bidrar ikke med noe nytt.
I tillegg betyr et kognitivt domene at militæret vil ha en rolle i å forme tankene til sivilbefolkningen. Det kan skape demokratiske utfordringer vi ikke kjenner konsekvensene av.
Natos kognitive krigføringskonsept
På tross av kritikken har Nato gått videre med utformingen av et kognitivt krigføringskonsept. Konseptet ble publisert i juli 2024 av Natos Allied Command Transformation (ATC). Formålet med konseptet er todelt. For det første skal konseptet gi Nato et felles rammeverk for å forstå motstandernes kognitive operasjoner. For det andre skal konseptet veilede utviklingen av verktøy for å motvirke disse operasjonene og styrke alliansens kognitive motstandsdyktighet.
Dette skal oppnås ved å forbedre forståelsen av menneskelig tankeprosesser gjennom avanserte modeller og AI-drevet analyse, beskytte ledere, institusjoner og samfunn mot manipulasjon ved å styrke kritisk tenkning, og styrke transparent kommunikasjon og integrere dette i multidomeneoperasjoner. I tillegg skal man styrke offentlig tillit til og forståelse for Nato.
ATC er allerede i gang med å få konseptet innført i forsvarsplanlegging, kapasitetsutvikling, og øvelser.
Totalberedskapsmeldingen
Norge er allerede i gang med å fokusere på det kognitive domenet. I totalberedskapsmeldingen fra januar skrev regjeringen at de vil legge frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon ved å styrke befolkningens evne til kildekritikk. De skal også styrke tilliten i samfunnet. Og de skal videreutvikle Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter, for å forbedre situasjonsforståelsen til myndighetene slik at de får en bedre evne til å oppdage og motvirke hybride trusler og desinformasjon.
Nato har ikke offisielt etablert det kognitive domenet som et eget operasjonsdomene på lik linje med land, luft, sjø, verdensrommet, og cyber, enda. Det gjenstår å se om det faktisk vil skje, men uansett er Nato godt i gang med å beskytte oss mot denne type trusler.