Den siste tiden har ulike kriminelle gjenger utført ekstreme angrep i Ecuador. Et av angrepene var rettet mot den statseide kanalen TC, hvor væpnede menn stormet en direktesendt TV-sending. Nå har Ecuadors president erklært “intern væpnet konflikt”, og beordret at landets væpnede styrker skal nøytralisere de kriminelle gjengene.
Narkotika- og gjengkriminalitet er et omfattende problem i Ecuador. Særlig siden 2020 har volden i landet skutt i været. Urolighetene startet med en rekke fengselsmassakre, utført av konkurrerende gjenger. Senere har denne volden spredt seg ut over fengselsmurene. NRK melder at det siden 2021 har blitt drept mer enn 420 innsatte i landets fengsler.
Ecuador er et viktig transittland for narkotika, med sin geografiske plassering mellom Peru og Colombia, som begge er store narkotikaprodusenter. Dette gjør narkotikasmugling til en svært lønnsom næring. Stor sosial ulikhet og fattigdom, særlig i de store byene, er viktige faktorer som fører til stor rekruttering blant kriminelle gjenger i landet.
Unntakstilstand
Allerede før attentatet mot TV-kanalen erklærte presidenten unntakstilstand og portforbud på nattestid i landet. Dette kom som et svar på at lederen for den kriminelle gjengen Los Choneros rømte fra fengsel tidligere i januar, under en fangetransport. Siden 2011 har han sonet en 34 år lang dom for narkotikavirksomhet. Det pågår nå en storstilt jakt for å finne gjenglederen.
Angrepet mot TV-kanalen, samt en rekke drap på politibetjenter, gisseltaking av fengselsansatte og forsøk på å ta over sykehus i landet, skal angivelig ha kommet som et motsvar på presidentens harde linje for å slå ned på gjengkriminalitet.
Til krig mot kartellene
Helt siden Noboa tiltrådte som Ecuadors president i november, har han vært bestemt på å bekjempe den voksende bølgen av narkotikarelatert vold. Han har blant annet uttalt at han ikke vil la seg true eller forhandle med det han omtaler som «narkotikaterrorister».
Etter de nylige voldshendelsene beordret presidenten Ecuadors væpnede sikkerhetsstyrker om å starte en operasjon for å «nøytralisere» ulike kriminelle grupper, og kaller altså situasjonen i landet for en «intern væpnet konflikt».
«Tomme» gater
Etter angrepet på TV-kanalen har gatene i flere byer nærmest vært tømt for folk, av frykt for den spente situasjonen. På tvers av landet har skoler holdt stengt. De fleste kontorer og bedrifter holder stengt. I butikkene som likevel holder åpent i storbyene, har mange private vakter som kontrollerer hvem som slipper inn i lokalene.
Samtidig patruljeres gatene i hovedstaden av et hundretalls soldater, inkludert stridsvogner.
Internasjonal støtte
Flere land har vist sin solidaritet over situasjonen landet nå befinner seg i. USA har fordømt de kriminelle handlingene og uttrykt støtte til befolkingen i Ecuador. Amerikanske myndigheter forteller at de følger situasjonen tett, og er villige til å styrke samarbeidet for å bistå landets regjering. Samtidig opplyser Det hvite hus om at det per nå ikke finnes noen planer om å sette inn amerikanske militærstyrker.
Også flere latinamerikanske land har uttrykt bekymring over situasjonen, og vist sin støtte til regjeringen i Ecuador. Flere er bekymret for at voldsbølgen skal spre seg videre til nabolandene. Dette forsøker blant annet myndighetene i Peru å forhindre ved at det nasjonale politiet har blitt beordret til å styrke sikkerheten på grensen til det kriserammede landet.
Hvordan vil det ende?
Til tross for at president Noboa opplever stor internasjonal støtte i sitt forsøk på å stabilisere landet, spør flere seg likevel om hvordan denne «krigen» kommer til å ende. Historien fra andre latinamerikanske land har vist at væpnede forsøk på å slå ned narkotikagjenger, gjerne under merkelappen «war on drugs», ofte har blitt fulgt av enda større voldsbølger. Det var blant annet tilfellet da Mexicos president i 2006 innledet en narkotikakrig. En rekke gjengledere mistet livet. Likevel førte avsettingen av de kriminelle lederne bare til en oppsplitting av de etablerte gjengene, som igjen bare gav enda høyere dødstall.
Uten at man kan forutse verken hvor lenge den væpnede konflikten vil vare, eller hvor store dødstall den vil føre med seg, er det uansett klart at president Noboa står ovenfor en stor utfordring. Skal vi tro historien til andre land i Latin-Amerika, så finnes det dessverre ingen enkel løsning på Ecuadors narkotikaproblem.