Presidenten som kalles «el loco»

Denne helgen ble Javier Milei formelt tatt i ed som Argentinas neste leder. Milei er tidligere TV-kjendis, rockemusiker og kjent for sine sprø utsagn. På valgmøter har han blitt kjent for å ta med seg en motorsag. Og han har vært åpen om at han rådfører seg med sin avdøde hund. Blant argentinerne kalles han «el loco», altså galningen på norsk. Så, hvem er Argentinas nye president?

Javier Milei (til høyre) i 2022. Foto: Vox España/WikimediaCommons (CC0 1.0 Universal).

Den nyvalgte lederen blir ofte sammenlignet med en trio av regionale høyrepopulister: Trump i USA, Bukele i El Salvador, og Bolsonaro i Brasil. I nærvær av sistnevnte, samt Ungarns statsminister Orbán, talte Milei til folket denne helgen. Talen hadde mange likhetstrekk med Trump sin innsettelsestale i 2017 – kanskje noe hjulpet av tilskuere iført «Make America Great Again» hodeplagg.

Resten av forsamlingen som hadde dukket opp for anledningen kan si oss mangt. Flere politikere på ytre høyre fløy var tilstede. I tillegg til Bolsonaro og Orbán, var lederne av Chiles republikanske parti og Spanias Vox-parti blant gjestene. De litt mer venstreorienterte lederne i Brasil og Colombia holdt seg derimot unna, mens de autoritære presidentene i Venezuela og Nicaragua ikke hadde blitt invitert.

Det må nevnes at gjestelisten inkluderte andre statsledere også, deriblant Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy. (Milei ser ut til å posisjonere Argentina som en stor latinamerikansk alliert av Ukraina, og har til og med kalt Putin for en farlig leder.) Og Milei har mange planer. Han har jo skrevet historie – som presidentkandidaten som ble valgt med den høyeste prosentandelen noensinne (over 55%), siden Argentina igjen ble et demokrati i 1983.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy satt ved siden av Chiles president Gabriel Boric (til venstre). Foto: Senado de la Nación Argentina/WikimediaCommons (offentlig eie).

Økonomiske utfordringer

Argentina er et land med en mørk fortid, med gjentatte militærdiktaturer, fascisme, statsterrorisme og økonomiske kriser. Men selv om de har vært preget av sin voldelige historie, har landet vært en av de raskest voksende økonomiene i verden. Likevel, nå er det 2023 – og landet er på vei inn i en ny resesjon. Sentralbanken er i minus, og Argentina har en gjeld til Det internasjonale pengefondet på hele 460 milliarder kroner.

Prisene i landet har steget med rundt 140 prosent (og inflasjonen forventes å nå 200% i år). Styringsrenta er satt opp til 118 prosent. Fire av ti argentinere lever under fattigdomsgrensa, og stadig flere blir fattige. Da er det ganske interessant at den nye presidenten i landet, som faktisk er professor i økonomi, foreslår å løse problemet ved å ganske enkelt legge ned sentralbanken. Og politikken til Milei stopper ikke her.

Politikken til Milei

Den argentinske presidenten har lovet at han skal gå grundig til verks med å gjenoppbygge landet. Men politikken hans ser ut til å fjerne det meste som gjør Argentina til en velferdsstat. Her er det mye å ta i – så jeg skal forklare politikken hans i korte trekk:

Vi kan starte med det mest alvorlige: å legge ned sentralbanken. En fullstendig oppløsning av sentralbanken vil forstyrre det finansielle systemet i Argentina. Offentlig tillit til bankinstitusjoner kan forsvinne. Finansiell stabilitet, for argentinere og landet, kan bli usikkert. I en tid med høy gjeld, og mye sosial uro, er dette neppe veien å gå.

Milei i nasjonalkongressen under innvielsesseremonien. Foto: Senado de la Nación Argentina/WikimediaCommons (offentlig eie).

I tillegg vil Milei fjerne landets valuta, altså argentinsk pesos, og innføre dollar (til tross for at Sentralbankens dollarlager er så godt som tomt). En slik plan er full av utfordringer. Prosessen er kompleks, og mange økonomer advarer om at det vil frata Argentina viktige økonomiske verktøy. Man trenger ikke se lenger enn til Ecuador for et forvarsel. Såkalt «dollarisering» er ikke nødvendigvis et universalmiddel for å løse økonomiske problemer.

Milei har også andre store planer for å bedre Argentina og dets fremtid. Deriblant store kutt i staten og de offentlige skole- og helsebudsjettene. Gratis offentlig utdanning skal fjernes. Det samme skal seksualundervisning i skolen. Landets regjering skal også bli redusert, fra 18 departementer til ni. Alt som «ikke er en prioritet» skal elimineres, deriblant departementene for miljø og bærekraftig utvikling, og kvinne-, kjønn- og mangfold.

Skadelig for minoriteter og kvinner

Og abort er presidenten virkelig imot. Spesielt selvbestemt abort – noe som er lovlig, trygt og gratis for alle i Argentina (dette etter at en ny abortlov ble stemt frem i desember 2020). Milei har også lovet å gjøre abort straffbart, selv etter voldtekt.

Kvinnevold og kvinnedrap er noe presidenten heller ikke anerkjenner som et problem. Dette til tross for at landet opplever nettopp det. I 2015 var det til og med store demonstrasjoner der hundretusener gikk ut i gatene og ropte «ni una menos», altså ikke enda en kvinne på norsk.

Milei overtar rollen som president den 10. desember 2023. Foto: Casa Rosada/WikimediaCommons (CC BY 2.5 AR DEED).

Milei nekter også for at det finnes lønnsgap mellom kvinner og menn. Og hans partikollega, Lilia Lemoine, skapte voldsomme protester da hun i valgkampen sa at menn burde få en egen lov for å kunne fraskrive seg farsretten.

Salg av organer, barn og våpen

Som klimafornekter og politisk villmann har Javier Milei kommet med mange rare utsagn. Men noe som virkelig skapte overskrifter var da han uttrykte seg om salg av barn. Sommeren 2022 slet nemlig Milei mye med populariteten etter at han uttalte seg noe tvetydig rundt om han syntes det var ok å kjøpe barn eller ikke. I etterkant har han kalt alt for fake news. «Selvfølgelig er jeg ikke enig i salg av barn», sa han til avisen La Nación, men salg av organer det «er en annen diskusjon».

I kontekst handler utsagnene om noe som Milei har vært veldig opptatt av, nemlig at markedet skal være fritt. Såpass fritt at det inkluderer salg og kjøp av menneskelige organer. Konfrontert med at slik politikk vil gå utover sårbare grupper i samfunnet, og samtidig åpne opp for mer menneskehandel, var svaret fra Milei at «dette er falske påstander». På andre spørsmål rundt markedet har Milei også lovet å løsne på våpenlovene.

Oppsiktsvekkende privatliv

En mann kledd ut som Milei med motorsag under innvielsen av Milei som president. Foto: MinervaAustral/WikimediaCommons (CC BY 4.0 DEED).

Utenfor politikken vekker Milei også oppsikt. Presidenten er en tidligere rockemusiker og spilte i et Rolling Stones hyllestband. Han tok med seg motorsager på valgmøter, og knuste piñataer på luften, for å symbolisere planene sine. Han har kalt paven for en «skitten venstremann», og hyllet den amerikanske gangsteren Al Capone som en helt.

Likevel har ingenting reist flere spørsmål rundt Mileis egnethet til å styre landet enn da han nevnte hvem han henvender seg til for å få råd. Argentinas president går nemlig til sin avdøde hund, Conan.

Milei har innrømmet mye når det gjelder Conan. Dette er samme hund som han har klonet fire ganger, og som Milei mener at videreformidlet et budskap fra Gud om at han skulle bli president. Milei har også sagt at han og hunden møttes først i et tidligere liv for mer en 2000 år siden, som gladiator og løve i det romerske Colosseum.

En høyrebølge – ikke bare i Europa

Etter ankomsten til Argentinas hovedstad skrev Ungarns statsminister på X at «høyre stiger ikke bare i Europa, men over hele verden!». Orbáns utsagn er dessverre ganske sant. Partier fra ytre høyre har de siste årene kommet i maktposisjoner i flere land, og konsekvensene kan være mange. For eksempel settes ofte demokratiske prinsipper og menneskerettigheter til side.

Så mens Milei sverges inn i den mektigste stillingen i Argentina, vil verden følge godt med på om hans kampanjeløfter klarer å overleve presidentembetet. Selv om han er Argentinas mektigste mann, kan Milei nemlig fortsatt møte motstand. Men, slik som man opplevde med Trump (Mileis store forbilde), vil ikke presidentembetet nødvendigvis tøyle politikken hans. Tiden vil vise om Argentina har nådd vippepunktet, eller om landet fortsatt kan ha fremgang.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.