Forsvarsanalysen 2023

Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioklassene. Dette slår Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) fast i lanseringen av Forsvarsanalysen 2023 i dag.

KNM Otto Sverdrup øver med allierte fartøy.
Foto: Tiril Haslestad / Forsvaret

FFI er forsvarssektorens egen forskningsinstitusjon og lager analyser av Forsvarets oppgaver, den sikkerhetspolitiske situasjonen og sivilsamfunnets sikkerhetsutfordringer. I tillegg gir FFI råd rundt anskaffelse og bruk av militært materiell. Forsvarsanalysen er forskernes råd til forsvarsledelsen og ser blant annet på balansen mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. Analysen kommer også med konkrete råd til Forsvarssjefen.

Forsvarsanalysen kommer både som en ugradert og en gradert versjon. Den ugraderte kan du finne her.

Forsvarsanalysen 2023

Forsvarsanalysen 2023 peker på operative mangler innen luftvern og antiubåtkrigføring. I tillegg vurderes det å være store mangler innen viktige, områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon og sanitet som gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok i krig. 

Rapporten peker ikke bare på mangler, men kommer også med klare råd. Blant annet anbefales det at Forsvaret bør gjøre noe med sitt ambisjonsnivå og evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Ikke overraskende pekes det på at dette må gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO. Og selv om det er meget positivt for Norge at Sverige og Finland blir med i NATO, må vi også være forberedt på at fokuset i NATO vil flytte seg fra nordområdene til Østersjøen og Baltikum. Det vil si at selv om Norges forsvarskonsept er i rammen av NATO-alliansen, så må den nasjonale evnen til å forsvare seg økes.

Luftvern, slik som denne Nasams-launcheren mener Forsvarsanalysen at Norge har for lite av. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Den største utfordringen er økonomi. Som flere har påpekt tidligere, er Forsvaret underfinansiert. Dette slås også fast i Forsvarsanalysen 2023, som viser til at Forsvaret mangler 30 milliarder frem til 2030. Spesielt prisøkningen, grunnet inflasjon og etterspørsel, gjør at innkjøp til Forsvaret blir dyrere enn det det er bevilget midler til. Økt etterspørsel er en direkte konsekvens av krigen i Ukraina, som har ført til at mange land i Europa har donert materiell til Ukraina, i tillegg til å ruste opp sitt forsvar.

Endrede rammebetingelser nevnes også i rapporten. Skiftende politiske retninger i USA kan ha betydning for NATO-alliansen og USAs sikkerhetsgaranti.  Krigen i Ukraina viser at selv med bruk av høyteknologi, så er tiden for konvensjonell krig absolutt ikke forbi. Slike rammebetingelser kan endre seg raskt og det gjør det er vanskelig å velge hvilken retning Forsvaret skal gå, blant annet i forhold til innkjøp av nye våpensystemer. Dette har vist seg i diskusjonen om innkjøp av stridsvogner og helikoptre.

FFI viser til at de ikke har forsket på alt som kan påvirke utviklingen av Forsvaret, men velger ut det de mener er mest relevant og som de har forskningsbasert kunnskap om.

En Antonov An-124 på Gardermoen flystasjon faster inn en Leopard 2 berger som skal doneres til Ukraina.
Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

Utvikling av Forsvaret

Det norske Forsvaret er i stadig endring. Normalt henger dette sammen med teknologisk utvikling eller prioriteringer i forhold til statsbudsjettet. Men med ujevne mellomrom, så kommer de store endringene. Disse er knyttet opp mot store endringer i verdenssamfunnet. I nyere tid gjelder dette etterkrigstiden, hvor Norge ble med i NATO og bygde opp et mobiliseringsforsvar med blant annet Marshall-hjelpen. Når så Sovjetunionen kollapset i 1991, skiftet Norge forsvarsstrategien fra et mobiliseringsforsvar til å bli et mindre innsatsforsvar.

Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, samt et nytt usikkert verdensbilde, presser frem behovet for en ny stor endring. Spørsmålet er nå hvilken vei Forsvaret skal gå? Det er mange som har meninger om dette, alt fra kommentarfeltene i sosiale medier, til pensjonerte generaler.

Politikerne og forsvarets ledelse har en del offisielle rapporter de benytter seg av når retningen skal bestemmes. Først og fremst er det trusselvurderingene som hvert år slippes av Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Du kan lese mer om årets trusselvurdering her. Så opprettes det med jevne mellomrom noen arbeidsgrupper med spesifikt mandat. I år er det fire slike arbeidsgrupper som vil levere hver sin rapport. Først ute er Forsvarsanalysen fra FFI som leverte sin rapport i dag 21. mars. De andre er Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Forsvarets eget Fagmilitære råd. Disse skal levere sine anbefalinger i mai/juni i år. Deretter er det opp til politikerne å bestemme hvilket forsvar Norge skal ha i fremtiden.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.