Forrige fredag, 20. september, økte Nansen-programmet med 60 milliarder. Hva er egentlig Nansen-programmet og hva er det Norge støtter Ukraina med i krigen mot Russland?
Nansen-programmet er et omfattende bistandsprogram som Norge har etablert for å støtte Ukraina i den pågående krigen mot Russland. Programmet ble vedtatt av Stortinget i februar 2023 og er oppkalt etter Fridtjof Nansen. Polfareren som i 1922 mottok Nobels Fredspris blant annet for hans humanitære innsats med flyktninger etter første verdenskrig. Nansen-programmet har som mål å gi langsiktig støtte til Ukraina over flere år, og denne bistanden inkluderer både økonomisk, humanitær og militær hjelp. Det opprinnelige programmet hadde en ramme på 75 milliarder kroner fordelt over fem år.
Fra ulltepper til F-16 Jagerfly
Etter Russlands fullskala invasjon 24. februar 2022, startet Norge forsiktig med å gi humanitær bistand i form av økonomisk støtte samt leveranser av utstyr som soveposer, hjelmer og førstehjelpsutstyr. Etter hvert ble bistanden mer omfattende og inkluderte våpenleveranser som panservernvåpen, luftvern og artilleri.
I løpet av 2022 ga Norge rundt 10,7 milliarder kroner i støtte til Ukraina, hvorav omtrent 4,4 milliarder var militær bistand. Etter opprettelsen av Nansen-programmet i 2023 ble den militære støtten trappet kraftig opp. Av de 19,9 milliarder kronene Norge bidro med i 2023, gikk cirka 11 milliarder til militær støtte, inkludert donasjoner av stridsvogner, granater og opplæring av ukrainske soldater. I 2024 vil Norge også donere seks F-16 jagerfly til Ukraina, noe som markerer en viktig utvidelse av den militære støtten.
Økt norsk støtte til Ukraina
Fredag 20. september 2024 foreslo regjeringen å øke den samlede støtten med ytterligere 60 milliarder kroner, og forlenge Nansen-programmet til å vare ut 2029. Den årlige støtten vil dermed være på minst 15 milliarder kroner, med mulighet for justeringer innenfor den totale rammen på 135 milliarder kroner.
Norges plass i det internasjonale bildet
Ifølge en omfattende oversikt fra Kiel-instituttet, som rangerer land basert på hvor mye bistand de har gitt til Ukraina fra 24. januar 2022 til 30. juni 2024, troner USA på toppen, tett fulgt av Tyskland, Storbritannia og Japan.
Men hvis man justerer disse tallene for landenes bruttonasjonalprodukt (BNP), fremheves en annen rangering. Her ser vi at våre danske naboer tar førsteplassen, fulgt av Estland og Litauen, som begge har vært blant de mest engasjerte når man ser bistanden i forhold til økonomisk kapasitet. Finland er på en sterk femteplass, mens Sverige ligger på sjetteplass. Norge, derimot, befinner seg på en 14. plass.
Kritikk av støtten til Ukraina
Selv om det var bred politisk enighet om å etablere Nansen-programmet, har det vært kritikk rettet mot omfanget og hastigheten på Norges bistand. Flere partier har argumentert for at støtten burde økes ytterligere, og noen mener den nylige økningen på 60 milliarder kroner ikke er tilstrekkelig i forhold til Norges økonomiske kapasitet og de økte olje- og gassinntektene landet har hatt som følge av krigen. Norge har fått anslått merinntektene til omtrent 2000 milliarder kroner, noe som har ført til anklager om at landet kan bli oppfattet som en «krigsprofitør» hvis det ikke bidrar mer betydelig til Ukrainas sak.
En annen kritikk er at den langsiktige støtten i Nansen-programmet kan komme for sent. Selv om det er positivt at støtten er forutsigbar og uavhengig av fremtidige regjeringsskifter, frykter noen at støtte i 2029 kan være irrelevant dersom Russland vinner krigen i løpet av de kommende årene. Kritikerne påpeker at den militære bistanden må være tilstrekkelig nå for å sikre at Ukraina kan stå imot Russlands aggresjon.
Et viktig bidrag
Til tross for kritikken er Norges støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet et viktig bidrag i Ukrainas kamp mot Russland. Med både humanitær og militær hjelp bidrar Norge til Ukrainas kamp for frihet og suverenitet.