Hongkong har lenge vært den vestlige verdens inngangsport til kommunistiske Kina. Men de siste årene har storbyen vært preget av massive protester og demokratisk tilbakegang.
Hongkong er en spesiell administrativ region sør i Kina med om lag 7,5 millioner innbyggere. Den består av en større halvøy og en rekke øyer, der den viktigste er Hongkongøya. Regionen har en åpen og fri markedsøkonomi, og er en av verdens ledende handels- og finanssentre.
Hongkong var først underlagt de kinesiske dynastiene. Storbritannia tok gradvis kontroll på 1800-tallet. De styrte og utviklet regionen i over hundre år. I 1997 ble Hongkong overdratt til kommunistiske Kina, under en avtale om at innbyggerne fikk beholde et kapitalistisk og delvis demokratisk system.
Det har lenge vært spenning i forholdet mellom Beijings autoritære styresett og de særegne rettighetene som hongkongkinesere har hatt. Det siste tiåret har spenningen utløst seg i form av to bølger med massive demonstrasjoner. I ettertid har Kina strammet kraftig inn på Hongkongs demokratiske friheter.
Opiumskrigene og det britiske imperiet
Hongkong-området ble først inkorporert i det kinesiske Qin-dynastiet i 214. Den første opiumskrigen (1839- 1842) startet som følge av handelsspenninger mellom det daværende kinesiske Qing-dynastiet og Storbritannia. Dette skulle få store konsekvenser for Hongkongs historie.
Den kinesiske keiseren ville slå ned på britisk opiumshandel – noe britene motsatte seg. Britene vant krigen, og Nanjingtraktaten av 1842 overlot Hongkongøya til Storbritannia. Regionen ble et viktig handelssentrum for britene etter hvert som den tiltrakk seg rike handelsfolk fra Kina.
Spenningene rundt opiumshandelen fortsatte å eskalere inntil Den andre opiumskrigen brøt ut i 1856. Krigen endte med nok et tap for Qing-dynastiet, og Beijing-traktaten stadfestet blant annet legalisering av opiumshandel. Britene sikret seg også kontroll over nye områder som ble underlagt Hongkong. Regionen vokste ytterligere da britene i 1898 sikret seg en leieavtale for De nye territoriene. Denne avtalen skulle vare i 99 år.
Handelsliberaliseringene som fulgte opiumskrigene, gjorde at Hongkong ble en ledende frihandelssone i Øst-Asia. Etter at kommunistpartiet tok makten i Kina i 1949 innvandret over én million kinesere til Hongkong. Regionen ble et tilfluktssted for kinesere som var forfulgt på fastlandet. Folketallet økte raskt, og Hongkong ble over tid en betydelig industriby. Mange så Hongkong som en slags kulturell og økonomisk inngangsport til det mer avlukkede kommunist-Kina.
Overdragelsen til Kina
I 1980-årene begynte forhandlingene om Hongkongs fremtid, siden leieavtalen på 99 år snart gikk ut. Den kinesisk-britiske felleserklæringen av 1984 fastslo at hele Hongkong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i 1997.
Selv om Hongkong ble underlagt Folkerepublikken Kinas suverenitet, skulle regionen likevel få beholde sin kapitalistiske økonomi og sitt mer liberale styresett i minst 50 år. Prinsippet blir ofte kalt «ett land – to systemer». Hongkong har sin egen minigrunnlov som stadfester prinsippet.
Etter overdragelsen i 1997 ble Kinas lovnader til en viss grad overholdt. Hongkong har vært preget av utstrakt økonomisk liberalisme. Regionen har også fungert som et demokrati med begrensninger. Det har vært langt større presse- og ytringsfrihet i Hongkong enn i fastlands-Kina, og rettsvesenet har lignet det britiske. Men den siste tiden har situasjonen endret seg.
To bølger med demonstrasjoner
I 2014 varslet Kina at kun kandidater godkjent av Beijing fikk stille til regjeringssjefvalg i Hongkong i 2017. Titusenvis av innbyggere tok til gatene for massive demonstrasjoner som lammet byen i 79 dager. Den såkalte Paraplybevegelsen fikk likevel ikke gjennomslag for sitt viktigste krav. I 2017 ble Carrie Lam valgt til ny regjeringssjef av en forsamling på 1200 medlemmer, under sterk kinesisk innflytelse.
I juni 2019 brøt det ut nye masseprotester etter et lovforslag som åpnet for utlevering av borgere til rettsforfølgelse i fastlands-Kina. Demonstrantene fryktet blant annet at en slik lov ville bli brukt av kommunistpartiet til å straffe meningsmotstandere i Hongkong.
Den 9. juni sluttet hundretusener av mennesker seg til den største demonstrasjonen i Hongkong på 15 år. Noen dager senere omringet demonstranter parlamentet der det nye lovforslaget skulle på høring. Politiet brukte både tåregass, køller og gummikuler mot de oppmøtte. I etterkant rettet demonstrasjonene seg også mot politivold.
Sommeren 2019 var preget både av massive, fredelige demonstrasjoner og mer voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi. Den 4. september ble utleveringsforslaget til slutt lagt på is. Demonstrasjonene fortsatte utover høsten. De rettet seg nå i større grad mot kinesiske styresmakter, politiets voldsbruk og mangel på demokratisk reform.
Demonstrasjonene spredte seg også til mer avsidesliggende deler av Hongkong. Folkerepublikken Kinas 70-årsjubileum den 1. oktober endte i nye demonstrasjoner og voldelige sammenstøt. Utover høsten ble flere universiteter okkupert av demonstrantene.
Lokalvalgene den 24. november ble ansett som en folkeavstemning mellom demonstrantene og regjeringen. Det endte med rekordhøy oppslutning og en sterk valgseier for de prodemokratiske representantene. Nye demonstrasjoner fant sted mot slutten av 2019. De begynte imidlertid å dabbe av etter hvert som utbruddet av koronaviruset spredte seg i fastlands-Kina.
Ny sikkerhetslov og demokratisk tilbakegang
Som svar på de langvarige og tidvis voldelige demonstrasjonene innførte kinesiske sentralmyndigheter en ny sikkerhetslov den 30. juni 2020. Loven forbyr det Kina stempler som løsrivelsesbevegelser, statsfiendtlig virksomhet, terrorisme og samarbeid med fremmede makter.
Ifølge menneskerettsorganisasjonen Amnesty gjør de brede begrepene i loven det enkelt for Kina å utføre politisk motiverte pågripelser. De advarer også om at loven kan bli brukt til å straffeforfølge hongkongkinesere i fastlands-Kina, under fastlandets juridiske system og lovverk. Det var frykten for nettopp dette som utløste de store protestene i 2019.
Sikkerhetsloven skapte frykt blant mange hongkongkinesere allerede før den aktivt ble tatt i bruk. Folk var usikre på hvilke ytringer som ville bli straffet under loven. Mange aktivister slettet sine profiler på sosiale medier, forlot verv i politiske organisasjoner eller søkte tilflukt utenfor Hongkong.
I ettertid har Kina brukt sikkerhetsloven til å straffe regimekritiske personer. Blant annet ble den prodemokratiske mediemogulen Jimmy Lai arrestert i august 2020. I april 2021 ble han dømt til 14 måneders fengsel for å ha vært involvert i protestene i 2019. En rekke andre aktivister ble dømt for det samme.
Den 11. mars 2021 strammet Kina ytterligere inn på Hongkongs særegne status. En endring av valgloven i Hongkong gjør at Beijing får betydelig mer kontroll over regionens lovgivende forsamling og regjering. Kritikere har beskrevet endringen som den siste spikeren i kisten for Hongkongs begrensede demokrati.
Reaksjoner på Kinas innstramminger
Vestlige, demokratiske land har kommet med skarp kritikk av Kinas nylige innstramminger i Hongkong. I januar 2021 kom utenriksministerne i Storbritannia, USA, Australia og Canada med en felles uttalelse. De uttrykte alvorlig bekymring for arrestasjonene som på det tidspunktet var gjort under sikkerhetsloven.
USAs tidligere president Donald Trump kom med flere sanksjoner mot Kina etter at sikkerhetsloven ble innført. Blant annet undertegnet han en presidentordre som gjorde slutt på Hongkongs unike handelsstatus overfor USA. Han godkjente også sanksjoner mot kinesiske embetsfolk og politiet i Hongkong.
Storbritannias utenriksminister Dominic Raab har anklaget Kina for å flere ganger bryte den kinesisk-britiske felleserklæringen av 1984. Etter endringen av valgloven i mars 2021 sa han at Storbritannia anser Kina for å kontinuerlig være i en tilstand hvor de ikke etterlever felleserklæringen.
Etter at sikkerhetsloven ble innført har Storbritannia også åpnet for å gi millioner av hongkongkinesere muligheten til å innvandre og skaffe seg britisk statsborgerskap. Ifølge offisielle estimater vil opptil 322 000 personer benytte seg av tilbudet de neste fem årene. Mange av aktivistene som demonstrerte i Hongkongs gater i 2014 og 2019 planlegger å fortsette sin demokratikamp fra landene de nå reiser til.