Jair Bolsonaro: Brasils sterke mann

Mange frykter Brasils demokratiseringsprosess er i ferd med å snu under president Jair Bolsonaro, som sammenlignes med omstridte og autoritære ledere verden over.

Siden 2019 har høyrepopulisten Jair Bolsonaro styrt Sør-Amerikas desidert største land, både i geografisk størrelse, folketall og økonomi. Valget ble betegnet som det viktigste og mest dramatiske siden demokratiet ble gjeninnført i Brasil på 1980-tallet.

Bolsonaro var svært kontroversiell under valgkampen og har ikke blitt noe mindre kontroversiell som president. Både menneskerettigheter og demokrati har vært skadelidende under hans regjeringstid, og Bolsonaro har stått overfor flere politiske skandaler.

To år inn i hans presidentskap, er det imidlertid Bolsonaros håndtering av koronapandemien som har vist seg å forårsake størst skade. Presidenten har hele veien nedtonet virusets helserisiko og nektet å innføre nasjonale tiltak for å hindre smittespredning. Brasil er det landet i som er nest hardest rammet av pandemien, kun slått av USA. Over 350 000 har mistet livet på litt over et år, og Bolsonaro opplever nå press fra ulike hold.

Protestvalg

Den nå 66 år gamle Jair Bolsonaro fra Det sosialliberale partiet (PSL) har bakgrunn fra militæret som offiser, og hadde før han ble president sittet i nasjonalforsamlingen i nesten tjue år. Hans klare valgseier i 2018 kan i stor grad tilskrives brasilianeres ønske om å kvitte seg med det etablerte politiske systemet. Valget i Brasil stilte seg i rekken av populistiske valg verden rundt.

Brasil har i årevis vært plaget av omfattende korrupsjon. Dette kom for en dag da etterforskningen kalt Operasjon bilvask (eng. Operation Car Wash Investigation) ble påbegynt i 2014. Etterforskningen har ført til at politikere fra nesten alle de store partiene har blitt felt av den ene korrupsjonsskandalen etter den andre.

Under valgkampen i 2018 lovet Bolsonaro å ta avstand fra korrupsjonen, samtidig som en av hans kampsaker var å bekjempe landets høye kriminalitetsrate. I tillegg lovet han å snu økonomien etter flere år med økonomisk stagnasjon og nedgang. Dette var populære saker blant brasilianere flest.

Bolsonaro stod imidlertid allerede under valget fram som en kontroversiell figur. Han har rost militærdiktaturet som styrte Brasil fra 1964 til 1985, og snakket varmt om tortur. I tillegg har han kritisert både feminisme, miljøvern og minoriteters rettigheter, og kommet med sjokkerende uttalelser om kvinner, svarte og homofile.

Under valgkampen i 2018, advarte flere av motkandidatene om at Bolsonaro kunne sette demokratiet i landet på spill. Disse kan vise seg å ha hatt rett.

Urfolk og Amazonas

Brannene i Amazonas var noe av det som fikk størst oppmerksomhet gjennom Bolsonaros første år som president. I august og september 2019, ble det rapportert om rekordmange branner, noe som får vidtrekkende konsekvenser for klima og biologisk mangfold verden over. Bolsonaro har avvist internasjonalt innblanding, og nektet for at problemet eksisterer. Dette har ført til sterk internasjonal kritikk.

Brannene i Amazonas handler imidlertid ikke bare om klima, men også om urfolks rettigheter. I den brasilianske regnskogen bor det nesten en million urfolk. Presidenten har kommet med flere kontroversielle utsagn om denne sårbare minoriteten. Han har blant annet uttalt at urfolk har utviklet seg til å bli «mer et menneske som oss». Rasisme er ansett for en alvorlig forbrytelse i Brasil, og uttalelsen forårsaket naturligvis sterke reaksjoner.

Bolsonaro mener også urfolksreservatene er for store, og ønsker å tillate gruvedrift og jordbruk på flere av dem. Siden Bolsonaro tiltrådte som president, har avskoging økt, både som følge av hogst og de omfattende skogbrannene. I 2020 tok urfolksledere til orde for at Bolsonaros hogstpolitikk i regnskogen kan betegnes som et folkemord. I samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner, har urfolksledere meldt presidenten til Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). De anklager ham for forbrytelser mot menneskeheten.

Minoriteters rettigheter

Helt siden han tiltrådte som president, har Bolsonaro arbeidet aktivt med å begrense også andre minoriteters rettigheter i landet. En av disse gruppene er etterkommere av frigitte slaver – såkalte quilombos – som utgjør omkring 16 millioner brasilianere i dag. De har i årevis vært utsatt for systematisk rasisme og undertrykkelse. Nå frykter de at Bolsonaro vil lykkes med sitt uttalte mål om å blokkere deres mulighet til å sikre seg rettigheter til landområdene de har bosatt i generasjoner.

Presidenten, som tidligere har uttalt at han heller vil ha en død sønn, enn en homofil sønn, har også arbeidet for å innskrenke LHBT-personers juridiske beskyttelse. Rettighetene til LHTB-personer er et tema som splitter den dypt religiøse brasilianske befolkningen. I Brasil, er det høyesterett som har stått for de fleste framskrittene når det kommer til LHBT-rettigheter, og denne har ikke Bolsonaro kontroll over. Dette har satt presidenten i konflikt med landets øverste domstol, en av de viktigste pilarene for Brasils demokrati.

Mot et mer autoritært Brasil

Mange har påpekt likhetstrekkene mellom Jair Bolsonaro og andre autoritære statsledere verden over. Slik som blant annet Putin i Russland, Orbán i Ungarn og Erdogan i Tyrkia, ønsker Bolsonaro å fremvise styrke og peker på seg selv som den eneste fornuftige løsningen på landenes varierte problemer. Demonisering av fienden, spredning av falske nyheter og konspirasjonsteorier er også kjennetegn som går igjen blant disse lederne.

Likheten mellom Bolsonaro og USAs tidligere president Donald Trump er imidlertid den som har fått størst oppmerksomhet i internasjonale medier. Dette ga opphav til Bolsonaros kallenavn «tropenes Trump».

Både Trump og Bolsonaro har blant annet vært kritiske til Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen. Mens Trump trakk USA ut av begge, har Bolsonaro kun fremmet trusselen. I tillegg har han foreslått å følge i Trumps fotspor, og flytte Brasils ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. I en region som de siste årene har opplevd store flyktningstrømmer, har Bolsonaro også gått inn for en strengere innvandringspolitikk.

I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020, har Bolsonaro støttet Trumps påstand om at valget ble stjålet. Samtidig hevder han at det kommende presidentvalget i Brasil i 2022 også står i fare for å bli manipulert. Bolsonaro har samtidig kritisert landets mediebyråer, og nøler ikke med å stemple kritiske røster som «falske nyheter». Mange frykter derfor med rette at Brasils unge demokrati vil bli satt under økende press frem mot valget.

Koronapandemien

Da koronapandemien traff Brasil i mars 2020, nektet Bolsonaro å ta trusselen på alvor. I stedet har han underspilt helserisikoen knyttet til viruset, spredt konspirasjonsteorier om vaksiner og stått imot krav om strengere smittevernregler nasjonalt. En nasjonal nedstenging er han sterkt imot, da han mener dette vil være en katastrofe for økonomien.

Krisen har ført til at to helseministre har søkt avskjed, og i juli 2020 ble presidenten selv smittet med viruset. Håndteringen av koronapandemien har ført til store og tidvis voldelige demonstrasjoner og sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av presidenten.

Nå er over 350,000 brasilianere døde som følge av viruset, og helsevesenet er i ferd med å kollapse. Kun USA har høyere dødstall enn Brasil. Mens USA er på vei ut av krisen som følge av omfattende vaksinering, frykter imidlertid eksperter at toppen enda ikke er nådd i Brasil. Brasils tidligere president Dilma Rousseff har sammenlignet Bolsonaros pandemihåndteringen med et «folkemord».

Hva nå?

Bolsonaro er hardt presset fra flere hold. Økonomien går dårlig, og misnøyen med hans håndtering av pandemien øker, også blant kjernevelgerne. Opposisjonen har bedt ham gå av og truer med å stille ham for riksrett.

Neste års valgkamp nærmer seg. Presidenten har derfor forsøker å fri til kjernevelgerne ved å vedta populære, men kontroversielle, lover. Nylig vedtok han blant annet en presidentordre som gjør våpen mer tilgjengelig for brasilianere. Mange frykter at presidenten vil gjennomføre andre kontroversielle vedtak i forkant av valget, slik som forbud mot alle former for abort, samt en større innskrenking av minoriteters rettigheter.

Som følge av presset, gjennomførte presidenten også en omfattende omstrukturering av regjeringen i mars. Han byttet blant annet ut forsvarsministeren, noe som førte til at ledelsen for landets tre forsvarsgrener leverte sine oppsigelser. Kaoset skyldes visstnok at Bolsonaro i økende grad har forsøkt å politisere militæret, og sikre deres lojalitet til hans styre, noe den nå avsatte forsvarsministeren var imot.

Nå har Bolsonaro muligheten til å utnevne en helt ny forsvarsledelse som i større grad støtter hans autoritære politiske prosjekt. Flere frykter for hvilken betydning dette vil få for neste års presidentvalg. Dersom Bolsonaro ikke klarer å oppnå nødvendig oppslutning i befolkningen, vil han da ta i bruk militæret? Scenarioet virker ikke utenkelig gitt Bolsonaros rosemaling av det tidligere militærdiktaturet, autoritære stil og hans egen bakgrunn fra forsvaret. Hvordan situasjonen vil utvikle seg, vil kun tiden vise.