De siste ukene har spenningen mellom Serbia og Kosovo økt igjen. Hva består uenigheten i? Og hvilke konsekvenser kan dette få? Hva er relasjonen til konflikten i Ukraina? Ukas aktualitet tar en titt på konflikten i Kosovo, og hvorfor denne igjen har blitt aktuell.
Historikk
Konflikten mellom Serbia og Kosovo er langvarig. Serbia ser Kosovo som en del av Serbia, mens Kosovo selv ønsker selvstendighet. Uenighetene var deler av bakgrunnen til serbisk brutalitet i Kosovo på slutten av 90-tallet. Krigen endte med at NATO angrep Serbia uten mandat fra FN, og bombet serbiske mål i Kosovo.
Kosovo erklærte seg selvstendig i 2008, og er anerkjent av blant annet Norge, men ikke stormakter som Russland og Kina. Nord i Kosovo bor det en minoritet på ca 50 000 serbere. Russland har tradisjonelt et tett forhold til Serbia.
Sommeren 2022 ble det løsnet skudd på grensen mellom Serbia og Kosovo. Dette kom som en reaksjon på at etniske serbere som bor i Kosovo protesterte mot administrative endringer. Disse gjorde bla. serbiske bilskilt og ID-kort ugyldige i Kosovo. Nå har uenighetene utviklet seg ytterligere.
Utvikling
I desember 2022 kastet demonstranter igjen håndgranater og skjøt mot politiet på grensen mellom Serbia og Kosovo. Dette kom etter at det ble annonsert at Kosovos myndigheter planla å avholde lokalvalg. Disse skulle foregå den 18. desember i områdene i Kosovo med serbisk flertall. Protestene dreide seg også om arrestasjonen av en etnisk serbisk eks-politimann, mistenkt for å ha skutt på kosovisk militærpersonell. Valget skulle sørge for å velge inn representanter etter at mange politikere fra serbisk liste trakk seg fra nasjonalforsamlingen grunnet stridighetene i sommer. Det ble også skutt mot den NATO-ledede KFOR-styrken i landet. NATO har ca 4000 soldater i Kosovo.
Samtidig erklærte Kosovo at de ville søke om EU-medlemskap. Serbia protesterte voldsomt, som også er i en prosess om medlemskap. EU-parlamentet ble også enige om en avtale der kosovere skal få reise uten visum inn i EU. Serbia ba umiddelbart de fem landene i EU som ikke har anerkjent Kosovo, samt Ungarn, om å forkaste søknaden.
Prosessen med å innlemme nye land i EU har skutt fart etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Kosovos søknad kommer etter at en rekke andre land i og rundt Europa også har søkt EU-medlemskap, som Moldova, Ukraina og Georgia. Uttalelser fra EU om at det er viktig å styrke unionens samarbeid med Vest-Balkan sees også i sammenheng med søknaden.
Eskalering
De største serbiske partiene i Kosovo sa de kom til å boikotte det planlagte valget. Kosovoserbere blokkerte gatene med kjøretøy i midten av desember 2022. Blokkadene gjorde også at grenseoverganger mellom Serbia og Kosovo stengtes. Etter protestene ble valget i de serbiskdominerte områdene utsatt til april.
Serbias president Aleksandar Vucic satte det serbiske militæret i høyeste beredskap, og uttalte at de ønsket å beskytte den serbiske minoriteten i Kosovo. Han mente også at Kosovo ønsker å benytte uroen i landet til å drepe kosovoserbere. Dette kom etter ubekreftede meldinger om at Kosovos politi skjøt mot kosovoserbere. Kosovos innenriksminister anklaget på sin side Serbia for å ønske å destabilisere Kosovo, med russisk støtte.
Like før nyttår tok kosovoserberne ned barrikadene, og Kosovo kunne igjen åpne sine to grensepasseringer til Serbia.
Sammenhengen med Ukraina
Fra EUs side er det frykt for at Russland forsøker å mane til bråk på Balkan, i skjul av krigen i Ukraina. EUs utenrikssjef Josep Borrell deltok i et møte om russisk innflytelse på Balkan i desember 2022. Etterpå uttalte han at land Russland har stemplet som uvennlige blir utsatt for forsøk på destabilisering. Visestatsministeren i Kosovo sier Russland ønsker å eskalere konflikten i Kosovo for å distrahere vestlige øyne fra det som skjer i Ukraina.
Russland på sin side har sagt at de støtter Serbias arbeid med å beskytte kosovoserbere. Landet avviser anklager om at Russland ønsker å destabilisere Kosovo.
Selv om barrikadene er nede, har EU bedt Kosovo og Serbia om å bli enige om hvordan de skal løse situasjonen som har ført til uro flere ganger i 2022. Det var fra tidligere satt en frist i mars 2023 for en slik avtale, men dette virker mindre sannsynlig etter den siste tidens hendelser. Fra EUs side er det ønskelig med en rask enighet, slik at man kan forhindre flere opprør og protester. Samtidig er det en ambisjon å forhindre destabilisering av regionen der flere land har søkt om EU-medlemskap.