Behovet for kunnskap om Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk er større enn på lange tider. Vår verden er i endring. Vi står ved et historisk veiskille. Da verden var på full fart tilbake etter to år med pandemi, fikk vi en helt ny og større krise å håndtere. Krigen i Ukraina setter dype spor, men reiser også mange spørsmål om hvordan vi som nasjon skal ivareta egen sikkerhet.
Dette er vår, din og min verden. Krigen i Europa har vist oss hvor liten verden er og hvor avhengig vi, som et lite land, er av landene rundt oss. Vi ser med all tydelighet verdien av internasjonalt samarbeid. Vi må bestemme oss for hvordan vi ønsker å forholde oss til en ny morgendag. Hvordan ønsker vi som land å forholde oss til omverden? Hvor sårbare er vi? Og hvor skjørt er egentlig demokratiet vårt? Dette er vår verden.
Oppslutningen om Norges forsvar og sikkerhetspolitikk er stabil og høy. Det er betryggende, for både folk og myndighetene, i tider med stor usikkerhet. Den norske modellen, med samarbeid og høy tillit til våre myndigheter og institusjoner, er et stort fortrinn som vi må ta vare på. Det gjelder også på dette området.
En undersøkelse Opinion har gjort for Folk og Forsvar før invasjonen i Ukraina, bekrefter at folk slutter opp om Norges forsvar og sikkerhetspolitikk:
- 9 av 10 mener Norge bør ha et militært forsvar. Det er høy oppslutning uansett hvilket parti man stemmer
- 8 av 10 mener medlemskap i NATO bidrar til å trygge landet
Ikke noe av dette kan vi ta for gitt. Det ser vi svært tydelig denne vinteren. For den som leter, er det ikke vanskelig å finne grunner til uro og bekymring også uavhengig av Ukraina. Både nært oss, og i omverdenen ellers. I et stort spenn, fra polariserte debatter, spredning av konspirasjonsteorier og illiberale ideer, til pandemi, utenlandsk datahacking hos offentlige institusjoner og private bedrifter og geopolitiske spenninger.
Sikkerhet handler derfor ikke bare om militære trusler og militært forsvar.
Det er i dette farvannet, med svært mye usikkerhet, norske myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner skal manøvrere. For eksempel ble det i undersøkelsen også spurt om beredskap i forbindelse med koronapandemien. Bare en av seks mener Norge var godt nok forberedt og hadde nødvendig beredskap da koronautbruddet rammet.
Vi er heldig stilt i Norge. Vi er et tillitssamfunn. Vi støtter i stor grad opp om myndighetene. I en rekke andre land synker tilliten til nasjonale myndigheter. Det samme gjelder tilliten toneangivende stater har til hverandre. Fallende tillit rammer statenes evne til å løse problemer, både internt i det enkelte land og i fellesskap. Små land som Norge får det vanskeligere, dersom verden blir mer usikker, globale kjøreregler mister betydning, og store land fremmer egeninteresser gjennom ulike former for maktbruk. Norges sårbarhet forsterkes av at vi er avhengig av internasjonal handel og vår geografiske plassering.
Norge er ikke en tilskuer, men en deltaker. Norske myndigheter, men også bedrifter og velgere, kan og bør derfor bidra til å forme den fremtiden vi selv ønsker å være en del av. Det vil bli enda viktigere enn tidligere at norsk utenrikspolitikk støtter opp om norsk næringslivs internasjonalisering og at bedrifter og myndigheter trekker sammen.
Vi må arbeide tettere med likesinnede land i nærområdene våre. Det vil bli viktig å hegne om de viktigste internasjonale organisasjonene som NATO, EØS/EU, nordisk samarbeid og WTO.
Kommunikasjon og samspill mellom folket og forsvaret har alltid vært sentralt. Sikkerhet og stabilitet er sentralt også for næringslivet. Det er trygghet dette handler om. For egen frihet, for arbeidsplasser, for velferd. Dette er vår verden, sammen kan vi skape en bedre morgendag og sammen skal vi finne veien gjennom en uforutsigbar tid.