Selv om likestillingskampen har kommet langt, rammer ofte krig og konflikt kvinner ekstra hardt. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har vært viktig for å sette søkelys kvinners rolle i krig og konflikt.
Resolusjonen 1325 fra år 2000 har som utgangspunkt at krig og konflikt rammer kvinner, menn, gutter og jenter ulikt. Derfor må begge kjønn delta og ha innflytelse i freds- og sikkerhetsarbeidet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
At krig og konflikt rammer kjønnene ulikt bør ikke komme som noen stor overraskelse. Blant annet er seksualisert vold et våpen som ofte blir brukt i krig, og dette rammer særlig jenter og kvinner. Siden år 2000 har Sikkerhetsrådet vedtatt hele ni resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. Flere av verdens stater, deriblant Norge, har utarbeidet nasjonale handlingsplaner på feltet.
Inkluderende fredsprosesser
En av de mest effektive måtene å skape varig fred på er å sørge for at fredsløsningene er inkluderende og tar hensyn til hele befolkningens prioriteringer og behov. Inkluderende prosesser kan være med å styrke avtalens troverdighet og legitimitet. I tillegg styrker den befolkningens eierskap til avtalen.
Dette er særlig viktig fordi en fredsavtale ofte legger det politiske og institusjonelle grunnlaget for et lands fremtid, stabilitet og utvikling. Kvinners deltakelse i fredsprosesser er derfor viktig. Tidligere generalsekretær i FN Ban Ki Moon sa i 2016 at en fredsavtale har 35 % større sannsynlighet for å vare i minst 15 år dersom det er kvinner rundt bordet i forhandlingene.
Et godt eksempel på at kvinners deltakelse i fredsprosesser kan være av betydning, er fredsprosessen i Tunisia. Denne regnes for å ha vært svært åpen og inkluderende. Overgangen fra diktatur til demokrati i etterkant av Den arabiske våren i 2011 skjedde dermed uten at det kom til borgerkrig. Dette står i sterk kontrast til andre stater i nærområdet.
Selv om inkluderende prosesser ofte er mer komplekse, gir de altså en større sannsynlighet for at freden varer. På tross av dette er det fortsatt slik at 50 % av befolkningen blir ekskludert i mange fredsforhandlinger. Det er fordi kvinners erfaring og bidrag til konfliktløsning i stor grad blir oversett. At få kvinner inkluderes, speiler at kvinner ofte er underrepresentert i både politiske partier og i væpnede grupper i konfliktrammede land.
Kvinnelige fredsforhandlere
Mellom 1992 og 2018 utgjorde kvinner kun 13 % av fredsforhandlerne, 3 % av meglerne og 4 % av signatorene i de store fredsprosessene i FN-regi. I fredsinitiativ der Norge er inkludert, jobbes det for økt inkludering. Dette er også noe Norge ønsker å sette søkelys på under sin periode i Sikkerhetsrådet fra 2021-2022.
Norge har allerede erfaring med å involvere kvinner i fredsprosesser, blant annet i Colombia (2016) og Filippinene (pågående). Dette gjelder både i det formelle arbeidet med å utarbeide fredsavtaler, men også det uformelle arbeidet med å få stridende parter til forhandlingsbordet.
For å sikre inkluderende fredsprosesser, må en gjerne starte med å sikre kjønnsbalanse i egne team. Deretter kan man søke å bevisstgjøre de forhandlende partene om å gjøre det samme. Andre måter å øke kvinnelig deltagelse på, er ved å invitere ulike nasjonale kvinnesaksgrupper og sivilsamfunnsorganisasjoner til høringer.
Ingen annen fredsavtale i verden har lagt så stor vekt på kvinners deltakelse og likestilling som fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen. Norge var en av pådriverne for å få dette til å skje. Denne fredsavtalen er historisk.
De deltagende kvinnene arbeidet sterkt for at seksualisert vold skulle anerkjennes som en alvorlig krigsforbrytelse. Den endelige avtalen sier at slike forbrytelser skal straffeforfølges. Blant Colombias mange internt fordrevne som følge av borgerkrigen, var også kvinner overrepresentert blant dem som ikke kunne dokumentere eierskap til jord. Fredsavtalen fra 2016 legger til rette for lik tilgang på jord, blant annet ved subsidierte finansieringsordninger.
Veien videre
Det er fortsatt en vei å gå før kvinner er involvert i fredsprosesser og fredsforhandlinger på lik linje med menn. Fremdeles er det få fredsavtaler der kjønnsperspektivet ivaretas på en tilfredsstillende måte. En måte å øke andelen kvinner involvert i fredsprosesser og ikke minst andelen prosesser som involverer kvinner, er å opprette regionale samarbeids- og erfaringsdelingsnettverk.
Et nordisk kvinnemeklernettverk ble lansert i Oslo i 2015. Dette var basert på et liknende initiativ fra Sør-Afrika. De siste fem årene har tre andre regionale nettverk blitt etablert, blant annet et i regi av Den afrikanske union (AU).
I 2018 samlet Norge disse nettverkene for en konferanse i Oslo. Konferansen ble første skritt på veien mot en global allianse av regionale nettverk som ble lansert i New York høsten 2019. Siden har også ASEAN og Den arabiske liga opprettet lignende nettverk. Sistnevnte sluttet seg til den globale alliansen.
Veien kan virke lang for å oppnå likestilling i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Likevel viser de stadige fremskritt vi ser globalt, og den bredere enigheten blant flere av verdens regioner om at dette er en kamp verdt å utkjempe, at vi går i riktig retning.