Nå er Stortingets behandling av langtidsplanen for forsvarssektoren i gang! Vil det bli et historisk løft for Forsvaret?
Fredag etter påske lanserte regjeringen sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Dokumentet, døpt «Forsvarsløftet- for Norges trygghet» (eller Prop. 87 S (2023-2024)) ble så oversendt Stortinget for behandling.
Proposisjonen ble mottatt med stor interesse, og den 18. april ble høringen på Stortinget gjennomført. Hele 56 instanser var påmeldt til høringen. Så hva står på spill denne gangen?
Den nye planen
Det er ikke tvil om at vi står i en ny og mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon i dag enn vi gjorde for kun få år siden. De fleste av våre europeiske naboland er allerede i gang med å forsterke sine forsvar. Med den nye langtidsplanen er Norge intet unntak.
De ytre rammene er etter hvert godt kjente. Regjeringen foreslår å styrke Forsvaret med 600 milliarder kroner frem mot 2036. Mer personell og flere kapasiteter står øverst på listen – det er den skarpe enden som skal forsterkes. I 2036 er planen at forsvarsbudsjettet skal være dobbelt så stort som i dag. – Når verden er urolig, må vi bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og nasjonal beredskap, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum ved fremleggelsen.
I planen ligger et personell- og kompetanseløft. Forsvarets utdanningsinstitusjoner skal bli større, det skal tas grep for å rekruttere og beholde personell, verneplikten må utnyttes bedre, og det legges til rette for målrettet bruk av reservister.
Anskaffelser er også høyt prioritert. Nå må det raskt skaffes til veie mer materiell, IKT og infrastruktur. Forsvarssektoren har over tid utviklet anskaffelsesprosesser som tar for lang tid. I en skjerpet sikkerhetssituasjon er dette ikke lenger godt nok. Nye anskaffelser skal gjennomføres raskere og i større volum, samtidig som god styring vektlegges. Alle forsvarsgrener skal styrkes.
Eiendom, bygg og anlegg har et etterslep på vedlikehold. Nå skal det satses på å bygge ut infrastruktur, og etablere tilstrekkelig med boliger, kvarter og kaserner av god kvalitet. Der det kan gi større operativ evne, skal byggetempo vektes likeverdig med kostnad. Der det er hensiktsmessig skal det leies heller enn eies.
Det skal også settes et økt fokus på klima, innovasjon og forskning. Verden endrer seg raskt, og forsvarssektoren må henge med i svingene. Klimaendringer, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge og hvem som må samarbeide for å lykkes.
Noen hovedtrekk
Regjeringen har trukket fram seks områder for særlig satsing:
- Utbedre dagens forsvar: Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
- Satse på folk i Forsvaret: Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.
- Betydelig maritim satsing: Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy. I kroner og øre er styrkingen av Sjøforsvaret den største satsingen i denne langtidsplanen.
- Kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft: Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
- Historisk satsing på luftvern: Regjeringen vil kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som skal utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer, og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.
- Bedre situasjonsforståelse: Øke evnen til å skape en situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.
Reaksjoner
Det er mange som har ventet på den nye langtidsplanen med stor interesse. Det generelle inntrykket er at de fleste reaksjonene har vært forsiktig positive, men mange har uttrykt bekymring for finansieringen. Tolv år er lang tid i politikken, og det er som kjent det til enhver tid sittende Storting som vedtar budsjettene. Det vil derfor være behov for tverrpolitisk enighet for å forplikte partiene til den videre gjennomføringen av planen.
Det er mange som har benyttet anledningen å komme med høringsinnspill til planen. Kommuner, fagforeninger og frivillige organisasjoner står alle på listen.
Personell
Personell er en kritisk faktor, og planen legger opp til om lag 4600 flere vernepliktige, 13700 flere reservister og 4600 flere ansatte. Mange av stillingene i Forsvaret er kompetansekrevende, og det tar tid å utdanne personell.
Flere av høringsinnspillene tar opp personellsaken. BFO legger vekt på å stanse kompetanseflukten i Forsvaret, og peker bl.a. på særaldersgrensen (altså det at Forsvaret har hatt en noe lavere pensjonsalder enn i resten av samfunnet). NOF er også opptatt av denne saken, men går også inn på spesifikke forhold på bl.a. Andøya, Kjevik og Bardufoss. NITO fokuserer også på kompetanseløft, og nevner i tillegg satsning på sivilberedskap og infrastruktur.
Å jobbe i Forsvaret er ikke helt som andre jobber. I ytterste konsekvens legges liv og helse i vektskålen, på vegne av staten Norge. Veteranforbundene NVIO og SIOPS peker begge i sine innspill på viktigheten av å ivareta veteranene på en bedre måte.
Industri
Ukrainakrigen har vist oss viktigheten av å ha lager av essensielt utstyr, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at mange land nå går til innkjøp av nytt materiell og nye kapasiteter for å forsterke forsvarsevnen.
Forsvarsindustrien er en viktig aktør og samarbeidspartner. Bransjeorganisasjonen Forsvars- og sikkerhetsindustriens landsforening, samt selskaper som NAMMO og Kongsberggruppen har også avgitt sine høringsinnspill. Behovet for å være i stand til å produsere forsvarsmateriell i norsk industri løftes fram.
Gangen videre
Det har vært en lang prosess for å komme fram til forslaget til langtidsplan som nå ligger på bordet. Flere andre utredninger har vært viktige innspill i prosessen, blant annet Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og Forsvarssjefens militærfaglige råd.
Nå behandles langtidsplanen i Utenriks- og Forsvarskomiteen på Stortinget. Saksordfører er Ine Marie Søreide Eriksen. Senest den 4. juni vil komiteen legge fram sin innstiling, og foreløpig dato for behandling i plenum er den 11. juni.
Debatten vil nok fortsette også ute i samfunnet i denne tiden. Om du vil fordype deg i forslagene, finnes langtidsplanen både som podcast og i skriftlig versjon. God lesning/lytting!