Leksikon

EFTA-domstolen

er en overnasjonal domstol opprettet av EFTA-landene som i 1994 ble en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, herunder Island, Liechtenstein og Norge. 

EFTA-domstolens formelle grunnlag er avtalen mellom EFTA-landene om et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Denne avtalen ble inngått den 2. mai 1992 og trådte i kraft sammen med EØS-avtalen den 1. januar 1994.

I motsetning til hva navnet tilsier er ikke EFTA-domstolen en EFTA-institusjon. Den har nemlig ingen jurisdiksjon over EFTA-landet Sveits, som ikke deltar i EØS. Samtidig har heller ikke EFTA-domstolen noen jurisdiksjon over EU eller EUs medlemsland.

EFTA-domstolen består i dag av tre dommere, som utnevnes av de tre EØS/EFTA-landene. I praksis velger hvert medlem én dommer for en periode på seks år, med muligheter for gjenoppnevning. Dommernes stemme i domstolens saker holdes hemmelig, og det opplyses aldri om en avgjørelse er fattet ved enstemmighet eller under dissens. Den sittende norske dommeren er Per Christiansen (siden 2011).

EFTA-domstolen behandler i hovedsak tre ulike sakstyper: (1) søksmål anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mot et EØS/EFTA-land som ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen, (2) søksmål anlagt av et EØS/EFTA-land eller private mot vedtak truffet av ESA og (3) spørsmål fra nasjonale domstoler om tolkninger av EØS-avtalen.

Les mer i leksikonet:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.