Norsk jurisdiksjon i havområdene
Norske havområder omfatter Skagerrak (lengst i sør og øst mot Sverige), som igjen grenser til Nordsjøen. Nordsjøen møter Norskehavet ved cirka 62. breddegrad (ved Stadlandet). Norskehavet møter Nordishavet i nord, Grønlandshavet i vest og Barentshavet i øst. Totalt areal er litt over to millioner kvadratkilometer.
Norges territorialfarvann strekker seg tolv nautiske mil (22.224 meter) fra norsk fastland. En såkalt tilstøtende sone på ytterligere tolv nautiske mil finnes utenfor territorialfarvannet. Norsk økonomisk sone (NØS) strekker seg 200 nautiske mil fra norsk fastland. NØS ble opprettet den 17. desember 1976 og med virkning fra den 1. januar 1977, i medhold av FNs havrettskonvensjon. Sonen grenser opp mot Danmarks, Tysklands og Storbritannias økonomiske soner.
Den 15. september 2010 undertegnet Norge og Russland overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet, Delelinjeavtalen, som trådde i kraft den 7. juli 2011 erstattet en 32 år gammel «gråsone»-avtale. Innenfor den økonomiske sonen har Norge eksklusiv rett til utvinning av naturressurser som fisk og petroleum.
Jan Mayen: Fiskerisone på 200 nautiske mil. Opprettet i 1980 etter forhandlinger med Island. Gir Island og Danmark (Grønland) fulle rettigheter der de respektive sonene overlapper hverandre. Norge, Island og Grønland signerte avtale om endelige grenser i Nordisk Råds sesjon den 11. november 1997.
Svalbard: Territorialfarvann på fire nautiske mil (ca. 7 km) fra fastlandet. Fiskevernsonen; 200 nm. rundt Svalbard (377 km), men utenfor Svalbards territorialfarvann (4 nm.) Areal: 834.000 km². Opprettet den 3. juni 1977 av Norge for å regulere og beskytte ressursforvaltningen av fisk.